09.05.2011

Fargerike bilder gir innsikt i cellers funksjon

Hjernebarken (cerebral cortex) hos mus der man har brukt Brainbow-metoden. Hver fargeflekk er én celle. Foto: Jean Livet et al. Neuroscience/AFP/Scanpix.

Om vitenskapelige bilder kan være kunst, kan diskuteres, men mange vitenskapelige bilder er vakre. En nyutviklet metode for å farge hjerneceller, Brainbow, gir innsikt i hjernens anatomi på celle- og kretsnivå ved hjelp av bilder som lar naturens skjulte strukturer tre fram.

Av Olve Moldestad i GENialt 1/2011

Brainbow-metoden ble utviklet i 2007 av et forskerteam ved Harvard-universitetet i USA. Den går ut på å fargelegge hjerneceller ved hjelp av tre eller flere gener for fluorescerende proteiner (xFP-er), for eksempel grønt, gult og rødt fluorescerende protein (GFP, YFP og RFP). De fluorescerende genene blir sprøytet inn i befruktede museegg. Inne i hjernecellene til musene som har fått tilført genene, stokkes genene for de fluorescerende proteinene om av enzymer slik at ulike celler får ulike kombinasjoner av gener. De ulike kombinasjonene av de fluorescerende proteinene som produseres av de innsatte genene, kan gi opp til 90 forskjellige farger, så det blir lett å skille cellene fra hverandre. Det blir dessuten mulig å undersøke hvordan cellene inngår i nettverk av hjerneceller.

Nylig ble Brainbow-metoden også benyttet til å synliggjøre deler av lukte- og synssystemet i hjernen til bananfluer (Drosophila melanogaster). Et forskerteam fra Howard Hughes Medical Institute i USA benyttet Brainbow-metoden til å kartlegge hvordan nerveceller i luktesystemet utvikler seg gjennom fosterutviklingen, og hvordan de regulerer muskler i snabelen til bananfluer. Forskerne var i stand til å skille mellom individuelle nerveceller ved hjelp av fargekoder og følge deres forgreninger over lange avstander i fluekroppen. Et forskerteam fra National Institute for Medical Research i Storbritannia benyttet et annet Brainbow-basert system, Flybow, til å undersøke flere anatomiske strukturer i bananfluer, blant annet synssystemet. Forskerne viste at denne metoden gjør det enklere enn tidligere å identifisere forskjellige typer hjerneceller. Metoden er særlig nyttig når man skal analysere genetiske mutasjoner som påvirker celledelingen og cellenes vandringer gjennom fosterutviklingen.

Kilder

Se artikkelen slik den stod på trykk i GENialt 1/2011.

Siden ble opprettet: 09.05.2011. Siden ble oppdatert: 09.05.2011

Relevante temasider

Flere nyheter

TV2 setter søkelys på CRISPR, klima og matsikkerhet

14.02.2020

  Hvordan kan bioteknologi bidra til å sikre.. Les mer »

Strømmes onsdag kl. 15.30-18: Bioteknologidagen 2020

11.02.2020

  Her er lenke til strømming fra Bioteknologidagen… Les mer »

Frokostmøte 19. mars: Vil fremtidens laks spise trær?

07.02.2020

Bioteknologi er sentral i det grønne skiftet og.. Les mer »

12. februar: Bioteknologidagen 2020

28.01.2020

Bioteknologien utvikler seg i rekordfart. De første genredigerte.. Les mer »

Les den oppdaterte temasiden vår om gentester

28.01.2020

Gentester var lenge primært forbeholdt helsevesenet for å.. Les mer »

Oppdatert tidslinje om utviklinga innan bio- og genteknologi

27.01.2020

Korleis har bruken av bio- og genteknologi utvikla.. Les mer »

Nytt GENialt!

16.12.2019

I årets siste utgave av GENialt spør vi blant.. Les mer »

Her er regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven

13.12.2019

Fredag 13. desember la regjeringen fram forslag til.. Les mer »

Sjå video: Gentestar av barn på nettet – fritt fram for nysgjerrige foreldre?

11.12.2019

  Tid: 10.12.2019, kl. 9.30-11.30 Stad: Litteraturhuset i.. Les mer »

Gentester av barn på nettet: Fritt fram for nysgjerrige foreldre?

14.11.2019

Det er enkelt å bestille gentester av barn.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter