20.04.2012

Hold fast ved bærekraftig utvikling!

Av Lars Ødegård i GENialt 2/2012

I år er det 20 år siden Rio-konferansen om jordas miljø og utvikling, hvor verdens land under ledelse av Gro Harlem Brundtland samlet seg rundt målet om en bærekraftig utvikling. Et godt bidrag til feiringen fra norsk side vil være å holde fast ved hensynet til bærekraftig utvikling i forvaltningen av genmodifiserte organismer.

Lars Ødegård

Lars Ødegård, leder for Bioteknologi-nemnda

Hittil er ingen genmodifiserte planter godkjent til mat eller dyrefôr i Norge. Regjeringen er nå i innspurten av sin behandling av søknader om å godkjenne tre genmodifiserte plantesorter: én raps og to typer mais. Genteknologiloven åpner for at genmodifiserte organismer kan tillates hvis bestemte krav er oppfylt, blant annet hensynet til bærekraftig utvikling. Norge var tidlig ute med å ta dette hensynet inn i genteknologiloven, og andre land, blant annet i EU, vurderer nå å stille lignende krav.

En tilnærmet enstemmig Bioteknologinemnd (15 stemmer mot én) mener at de tre aktuelle søknadene ikke oppfyller genteknologilovens krav. Alle de tre søknadene gjelder plantesorter som er genmodifisert slik at de tåler sprøytemidler. Bayer CropScience står bak en genmodifisert maissort som tåler glufosinat-ammonium, et sprøytemiddel som er så helseskadelig at det er forbudt i Norge. Monsanto står bak de to andre plantesortene, som begge tåler glyfosat, selskapets mestselgende sprøytemiddel. De tre plantesortene vil trolig være mest aktuelle som ingredienser i dyre- og fiskefôr.

Verken Monsanto eller Bayer har søkt om godkjenning i Norge, men på grunn av EØS-avtalen må Norge ta stilling til genmodifiserte organismer som er godkjent i EU. EU krever at genmodifiserte planter ikke skal være helse- eller miljøskadelige. Et viktig unntak i EØS-avtalen slår fast at på andre områder enn helse og miljø er det den nasjonale lovgivningen i de enkelte landene som gjelder. Derfor er det norske myndigheter som avgjør hvilke genmodifiserte produkter som kan markedsføres og selges i Norge.

For at Norge skal tillate import av spiredyktige frø, krever genteknologiloven at det ikke skal være fare for miljø- og helseskade. Dessuten skal det legges vesentlig vekt på om bruken av plantene har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. Det er særlig disse siste hensynene som gjør at søknadene faller igjennom. Søknadene mangler dokumentasjon som gjelder bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Dette er det søkerselskapenes ansvar å framskaffe. Etter henvendelse fra Miljøverndepartementet har Bayer svart at dette ikke er relevant, mens Monsanto ikke har svart i det hele tatt.

For å vurdere om de genmodifiserte plantene er egnet til å fremme bærekraftig utvikling, må man undersøke forholdene der plantene dyrkes, og hvilken langsiktig utvikling av landbruket de genmodifiserte sortene bidrar til. For eksempel kan det være slik at bruken av helse- og miljøskadelige sprøytemidler i praksis øker med innføringen av genmodifiserte sorter.

Norge får internasjonalt mye positiv oppmerksomhet fordi vår lov tar innover seg slike overordnede perspektiver. Andre land ser til Norge for å innarbeide tilsvarende godkjenningskriterier som de norske kravene om samfunnsnytte og bærekraftig utvikling i sin nasjonale lovgivning. Regjeringen har også bidratt med finansiering av arbeidet med slike kriterier under FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Da er det viktig at Norge selv etterlever genteknologiloven.

Artikkelen i PDF-format

Siden ble opprettet: 20.04.2012. Siden ble oppdatert: 19.03.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Åpent møte: Sekvensering av nyfødte

07.06.2019

Genomsekvensering på friske nyfødte er nå mulig. Hindrer.. Les mer »

Sjå direkte: Trenger vi dyr for å få kjøtt?

06.06.2019

Laboratoriekjøtt, reint kjøtt, dyrefritt kjøtt og kunstig kjøtt… Les mer »

Trenger vi dyr for å få kjøtt?

16.05.2019

Laboratoriekjøtt, rent kjøtt, dyrefritt kjøtt og kunstig kjøtt… Les mer »

Regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven på høring

15.05.2019

  – Vi foreslår to hovedendringer: Å gjøre.. Les mer »

Frokostmøte 11. juni: Genteknologi og Crispr mot kreft – Hype eller håp?

09.05.2019

Med genteknologier som CRISPR utvikles neste generasjons immunterapier… Les mer »

Workshop for lærere: Nytt digitalt verktøy for ungdomsskolen

08.05.2019

På denne workshopen blir du kjent med det.. Les mer »

Debatt i Tromsø 22.5: Ungdomspolitikere om GMO   

07.05.2019

Hva mener neste generasjons politikere om genredigert mat?.. Les mer »

Bioteknologirådets forslag til ny GMO-regulering er publisert internasjonalt

30.04.2019

I desember i fjor presenterte Bioteknologirådet et forslag.. Les mer »

Uetisk å ikke ta i bruk GMO, mener Etisk Råd i Danmark

29.04.2019

Et stort flertall i Etisk Råd i Danmark.. Les mer »

Arendalsuka: Genredigert mat – hvordan skal den reguleres?

20.04.2019

Hvordan bør genredigert mat reguleres?   Tid: Torsdag.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter