19.04.2012

Tidlig ultralyd: Sier nei til rutinekontroll

Bioteknologinemnda under behandlingen av uttalelsen. Foto: Andreas Tjernshaugen

Den politiske diskusjonen går høyt om tidlig ultralyd, og mange viser til Bioteknologinemndas uttalelse. Les hva Bioteknologinemnda anbefaler.

Av Andreas Tjernshaugen

Ultralyd tidlig i svangerskapet bør ikke tilbys som en rutinekontroll. Men loven bør heller ikke forby noen å få fosteret testet, mener flertallet i den regjeringsoppnevnte Bioteknologinemnda.
Ultralydbilde av et foster i slutten av svangerskapets første trimester viser den såkalte nakkeoppklaringen. Dette gjennomsiktige området langs nakken (mørkt på bildet) er gjerne tykkere hos fostre med Downs syndrom.
Bioteknologinemnda går enstemmig mot forslaget om at gravide kvinner rutinemessig skal kalles inn til ultralydundersøkelse tidlig i svangerskapet (11-13 uke) på linje med dagens tilbud i 18. uke.

– Vi vil ikke at gravide skal oppleve en forventning fra helsemyndighetene om å ta en slik tidlig ultralydtest som blant annet kan gi informasjon om at fosteret har Downs syndrom. Tvert imot er dette noe man bør tenke nøye over om man ønsker, sier Berge Solberg, medlem av Bioteknologinemnda og professor i medisinsk etikk ved NTNU.

Les hele uttalelsen (se s.85-104 i dokumentet)

Ikke forbud

Et flertall i Bioteknologinemnda (10 mot 7 stemmer) mener samtidig at det skal bli tillatt med tidlig ultralydundersøkelse i kombinasjon med blodprøve (KUB) for å påvise Downs syndrom og andre kromosomavvik for alle kvinner som ønsker det. Bioteknologinemnda anbefaler at det kreves egenandel for slike tester. Flertallet går inn for å fjerne dagens aldersgrense på 38 år som vilkår for å få slik fosterdiagnostikk.

– Det bør ikke være forbudt å få fosteret undersøkt for de som aktivt ønsker det. Vi har tillatt dette i mange år for gravide over 38 år, og det er vanskelig å forsvare hvorfor en 36-åring og en 38-åring skal behandles ulikt i lovverket. Samtidig ønsker ikke samfunnet med en slik undersøkelse å si at noen mennesker er uønsket. Egenbetaling kan gi signal om at myndighetene ikke ser slike tester som noen selvfølge, sier Berge Solberg som tilhører nemndas flertall.

Mindretallet i Bioteknologinemnda mener at KUB-test kun skal tilbys ut fra medisinske kriterier. Nemndas leder Lars Ødegård tilhører mindretallet.

– Jeg synes det er synd at flertallet i Bioteknologinemnda vil tillate fosterdiagnostikk uten medisinsk indikasjon. Men jeg er veldig glad for at vi er enige om om at helsevesenet ikke bør legge opp til noen rutineundersøkelse, og at det skal være en egenandel, sier Ødegård.

Ingen klar helsegevinst

Flertallet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten anbefalte nylig at rutinemessig ultralyd bør tilbys i uke 11-13 i tillegg til uke 17-19. Bioteknologinemnda fraråder altså enstemmig en slik ordning. Bioteknologinemnda peker i sin uttalelse på at det ikke er påvist noen klar helsegevinst for foster og mor ved rutinemessig tidlig ultralyd og at begrunnelsen for forslag om rutinemessig tidlig ultralyd er uklar.

Tidlige ultralydundersøkelser kan blant annet avdekke at fosteret har Downs syndrom eller andre kromosomavvik. For dette formålet er imidlertid kombinasjonen av ultralyd og blodprøver (KUB) betydelig mer presis. Ultralydundersøkelser i 18. uke er mindre egnet til å påvise Downs syndrom.

BAKGRUNN

Bioteknologinemnda oversendte lørdag 10. desember en omfattende uttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om behovet for endringer i bioteknologiloven. Uttalelsen dekker hele lovens virkeområde inkludert fosterdiagnostikk og ultralyd, og er et bidrag til den pågående evalueringen av bioteknologiloven.

Bioteknologinemnda er et frittstående, rådgivende organ som er oppnevnt av Regjeringen og hjemlet i lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) og i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Bioteknologinemnda er en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi.

Les Bioteknologinemndas innspill til evalueringen av bioteknologiloven

Siden ble opprettet: 19.04.2012. Siden ble oppdatert: 19.03.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Bioteknologirådet søkjer ny direktør

13.09.2019

Vi søkjer direktør for Bioteknologirådet Som direktør i.. Les mer »

26. september: Film og panelsamtale under Bergen internasjonale filmfestival

12.09.2019

Vi inviterer til gratis visning av dokumentaren HUMAN.. Les mer »

Watch the video: A Kodak moment? The effects of consumer genetics on medicine and society

12.09.2019

Here are the four talks from the seminar.. Les mer »

Tok tyren ved hornene – fikk gener for antibiotikaresistens med på kjøpet

12.09.2019

To genredigerte kalver fikk satt inn et gen.. Les mer »

Svensk etisk råd vil ha forbud mot gentesting av barn utenfor helsevesenet

06.09.2019

Svenske Statens medicinsk-etiska råd (Smer) er på linje.. Les mer »

Miljødirektoratet fant løsning på tolking av regelverk for genterapi

29.08.2019

Uhensiktsmessige regler og et komplisert byråkrati kunne ha.. Les mer »

Bioteknologirådet oppsummerer Arendalsuka

19.08.2019

Bioteknologirådet arrangerte og deltok på flere arrangementer på.. Les mer »

Video: Gir kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

16.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

Video: Genredigert mat – hvordan skal det reguleres?

15.08.2019

  Hvilke muligheter og utfordringer skaper genredigering for.. Les mer »

Arendal 16. august: Gir ny kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

15.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter