23.04.2014

– Sæddonorer bør ikke være anonyme

Portrett

Foto: MTV

Amerikanske Breeannas jakt på sin anonyme donorfar har blitt kringkastet for hele verden i en realityserie på MTV. – Jeg synes ikke donorer bør få lov til å være anonyme, sier hun til GENialt.

Av Hallvard Kvale i tidsskriftet GENialt

GENialt skrev nylig om MTVs nye realityserie Generation Cryo, hvor den amerikanske 17-åringen Breeanna jakter på den anonyme sæddonoren som er hennes biologiske far. Ved hjelp av nettstedet Donor Sibling Registry – hvor amerikanske sæddonorer, donorbarn og donorsøsken kan oppsøke hverandre – finner hun femten donorsøsken som er unnfanget med den samme donorens sæd. Noen av disse deler Breeannas ønske om å møte donoren, mens andre ikke ønsker å treffe eller vite mer om sin biologiske far.

Frykten for hvordan jakten hennes påvirket de andre involverte var en av hennes største bekymringer under innspillingen av serien, forteller Breeanna på en skurrende telefonlinje fra USA:

– Jeg slet med det spørsmålet hver dag, særlig mot slutten. Jakten på donoren påvirket oss alle sterkt, og for noen var denne påvirkningen i all hovedsak negativ. Jeg ble veldig frustrert, siden jeg ikke liker å sette folk i ubehagelige situasjoner.

Ved hjelp av internett, gamle skoleårbøker og annen offentlig tilgjengelig informasjon kommer Breeanna og hennes medsammensvorne i løpet av serien stadig nærmere å avsløre donorens identitet. Samtidig får seerne se hvordan Breeannas prosjekt påvirker de involverte familiene på godt og vondt. Dype vennskapsbånd formes mellom donorsøsknene, samtidig som konflikter oppstår mellom de som vil vite mer om donoren og de som ikke vil.

– Siden foreldrene dine er to lesbiske kvinner, har det vært åpenbart for omgivelsene dine at faren din var en sæddonor. Hvordan har det påvirket oppveksten din?

– Mødrene mine hadde flere lesbiske venner som også bruke sæddonor, så jeg kjente flere barn i samme situasjon. Jeg hadde en tøff periode da jeg begynte på en kristen privatskole, hvor jeg prøvde å holde bakgrunnen min mer hemmelig. Men fra jeg var elleve år ble jeg mer åpen om det, og det var ikke noe problem. Jeg har aldri møtt noen fordømmelse.

– Har du inntrykk av at samfunnets holdninger til donorbarn har endret seg de siste tiårene?

– Absolutt. De har blitt fullstendig forandret, til det bedre. Og forhåpentligvis vil det fortsette.

–­ Når bestemte du deg første gang for at du ville møte donoren din?

– Da jeg fant ut at det faktisk kunne være mulig. Jeg så en dokumentar om sæddonorer da jeg var rundt tolv år. Før det hadde jeg aldri tenkt på å møte donoren eller donorsøsknene mine.

­– Hva håpet du å få ut av å møte ham?

– Jeg la veldig mye i det til å begynne med. Jeg tenkte det skulle gi meg svar på alle disse ulike spørsmålene jeg hadde. Etter hvert handlet det mer om bare å få møte denne personen som var med på å lage meg. Denne mannen som var del av meg, men ikke av livet mitt.

– Hva var viktigst for deg, å få møte donoren din eller å møte donorsøsknene?

– Donorsøsknene, definitivt. Vi kom til verden på samme vis, og det gjør at vi forstår hverandre på en spesiell måte. Vi kommer til å stille opp for hverandre for livet. Jeg vil gå i bryllupene deres og møte barna deres. Men vi er ikke søsken på samme måte som de søsknene vi er oppvokst med. Å vokse opp og bli oppdratt sammen med noen skaper jo en helt spesiell tilhørighet. Men det finnes definitivt også en type genetiske bånd som binder mennesker sammen.

– Var du redd for at jakten på donoren skulle påvirke forholdet til mødrene dine?

– Ja, da jeg var yngre var jeg redd for hva min ikke-biologiske mor ville synes. Men da vi snakket ut om det, var begge to veldig støttende.

– Tror du det ville vært annerledes dersom foreldrene dine hadde vært en mann og en kvinne som måtte bruke sæddonor?

– Jeg tror det ville vært veldig annerledes. Det ville vært vanskeligere å bestemme meg for å finne donoren min dersom jeg i utgangspunktet hadde en far. Gjennom hele Generation Cryo ser vi andre donorbarn og fedrene deres, og de problemene de har når det gjelder forholdet til donoren.

– Var det et mønster i hvem av donorsøknene som ville treffe donoren og hvem som ikke ville?

– Definitivt. Alle som hadde en far var nervøse og usikre, selv om faren støttet dem. Du vil jo ikke at foreldrene dine skal tro at de blir erstattet. De med liten familie var mest ivrige etter å treffe donoren og andre donorsøsken.

– I Norge kan sæddonorer ikke lenger være anonyme, og barna har rett til å få vite donorens identitet når de blir myndige. Hva tenker du nå om systemet med anonyme donorer?

– Det er så kult at dere har den regelen! Jeg synes ikke donorer bør få lov til å være anonyme. Noen sier jo at det blir vanskelig å rekruttere donorer da, men…

– I Norge må vi faktisk importere donorsæd for å dekke etterspørselen.

– Vel, jeg har uansett ikke tro på anonymitet. Som vi ser i Generation Cryo: Hvis donorbarna dine vil finne ut hvem du er, klarer de det på ett eller annet vis. Bare tenk på alt jeg gjorde for å finne min donors identitet. Det gikk så langt at jeg stilte spørsmål ved min egen moral. Men det var så viktig for meg å finne ut mer om meg selv og hvor jeg kom fra.

Siden ble opprettet: 23.04.2014. Siden ble oppdatert: 23.04.2014

Relevante temasider

Flere nyheter

Bioteknologirådet oppsummerer Arendalsuka

19.08.2019

Bioteknologirådet arrangerte og deltok på flere arrangementer på.. Les mer »

Video: Gir kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

16.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

Video: Genredigert mat – hvordan skal det reguleres?

15.08.2019

  Hvilke muligheter og utfordringer skaper genredigering for.. Les mer »

Arendal 16. august: Gir ny kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

15.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

Sjå video frå møtet om sekvensering av nyfødde 19. juni

11.08.2019

19. juni arrangerte Bioteknologirådet og Norsk Forening for.. Les mer »

Oslo August 9th: A Kodak moment? The effects of consumer genetics on medicine and society

06.08.2019

What are the ethical and regulatory challenges in.. Les mer »

GENialt – sommerlektyren er sikret!

28.06.2019

Nyt sommeren og siste utgave av GENialt. Les.. Les mer »

Åpent møte: Sekvensering av nyfødte

07.06.2019

Genomsekvensering på friske nyfødte er nå mulig. Hindrer.. Les mer »

Sjå direkte: Trenger vi dyr for å få kjøtt?

06.06.2019

Laboratoriekjøtt, reint kjøtt, dyrefritt kjøtt og kunstig kjøtt… Les mer »

Trenger vi dyr for å få kjøtt?

16.05.2019

Laboratoriekjøtt, rent kjøtt, dyrefritt kjøtt og kunstig kjøtt… Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter