03.11.2014

God nyhet om antibiotikaresistens

Vaksiner mot lungebetennelse har en uventet og kjærkommen bivirkning: De reduserer forekomsten av antibiotikaresistens.

Av Rune Kjeken i tidsskriftet GENialt

Jente får sprøyte i armen

Vaksiner mot lungebetennelse kan virke positivt for kampen mot antibiotikaresistens. Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto

Antibiotikaresistens er en stor trussel mot menneske- og dyrehelse (se GENialt nr 1-2014), og problemet er spesielt alvorlig i fattige land. Det oppstår som følge av antibiotikabruk, ved at de mikrobene som er mest motstandsdyktige, favoriseres. Blant alle de dårlige nyhetene på dette området er det heldigvis også noen oppløftende meldinger: Bruk av vaksiner viser seg å redusere resistensproblemet.

En slik suksesshistorie er introduksjonen av vaksiner mot pneumokokker, en type bakterier som forårsaker lungebetennelse. Vaksinene har allerede vist å redusere forekomsten av antibiotikaresistente pneumokokker i en rekke vestlige land. Nylig rapporterte tidsskriftet Nature i en nyhetsartikkel fra en upublisert studie fra Sør-Afrika som viser at effekten muligens er enda større her.

Flere årsaker

Hvordan kan bruken av pneumokokkvaksiner ha slik dramatisk innvirkning på antibiotikaresistens? Det viser seg å være flere årsaker, forteller vaksineekspert Christian Syvertsen ved Statens legemiddelverk.

En årsak er at vaksinen beskytter de vaksinerte mot sykdom. Når færre blir syke, blir jo også behovet for å bruke antibotika mindre. Over tid vil redusert antibiotikabruk medføre lavere andel resistente bakterier.

Om mange nok tar vaksine, oppnår man dessuten en viss flokkbeskyttelse, det vil si at også uvaksinerte unngår sykdom fordi det er færre smittebærere som kan smitte dem. Særlig blant barn er dette viktig, og flere studier har vist at det er færre tilfeller av lungebetennelse hos uvaksinerte spebarn når eldre søsken er vaksinert.

En studie gjort i forbindelse med introduksjon av en forbedret pneumokokkvaksine i California på 2000-tallet viste at foreskrivninger av antibiotika sank med 5-10 prosent. I løpet av de 3,5 første leveårene forhindret vaksinen 35 antibiotikaforeskrivninger per 100 vaksinerte barn. En liknende studie fra Finland fant en 8 prosent reduksjon i kjøp av antibiotika som følge av vaksinering.

Unngår multiresistens

En annen grunn til at vaksinen motvirker antibiotikaresistens, er at vaksinen er laget for å beskytte mot de variantene av pneumokokker som oftest gir sykdom. Det er nettopp disse variantene det behandles mest med antibiotika mot, og derfor er det også disse som først utvikler antibiotikaresistens. Disse variantene blir oftere multiresistente, det vil si motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.

Blir man syk til tross for at man har tatt vaksine, skyldes dette gjerne infeksjon med en av de mindre vanlige pneumokokkvariantene. Disse har sjeldnere utviklet antibiotikaresistens. I de tilfellene der man må behandle med antibiotika, kan en derfor gjerne bruke såkalte førstelinjevalg, for eksempel penicillin. Man behøver ikke strekke seg bak på hylla etter såkalte andre- eller tredjelinje-antibiotika. Dette er antibiotikatyper man helst vil unngå å bruke, nettopp for å unngå at bakteriene også blir resistente mot disse. Da kan de fortsatt være effektive, og man kan ha dem i bakhånd når ikke de mer vanlige antibiotikatypene virker.

Kan snu

– Det er imidlertid ikke gitt at den positive utviklingen fortsetter, sier Syvertsen.

– Vi vet ikke sikkert, men det er selvsagt en fare for at de bakteristammene som ikke dekkes av vaksinen, tar over og blir mer vanlige. Over tid kan også disse utvikle høy grad av antibitikaresistens.

Det er derfor viktig å være svært restriktiv med bruken av antibiotika. Og ikke minst må man fortsette å utvikle nye vaksiner som gir beskyttelse mot enda flere bakterietyper.

Andre velkjente sykdomsframkallende bakterier det utvikles vaksiner mot er Clostridium difficile (se omtale i GENialt 2-2014) og MRSA-bakterier (meticillinresistente staphylococcus aureus) som gule stafylokokker, som er resistente mot en rekke vanlige typer antibiotika og gir opphav til alvorlige sykehusinfeksjoner.

Siden ble opprettet: 03.11.2014. Siden ble oppdatert: 11.11.2014

Relevante temasider

Flere nyheter

Ingen enkle svar om surrogati

20.03.2017

To fastlåste ytterpunkter har preget debatten om internasjonal.. Les mer »

Verdens frø samles på få hender

07.03.2017

Oppkjøp og sammenslåinger kan ende med at tre.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 4. april: Aldring og livsforlengende bioteknologi

06.03.2017

Er det mulig å leve til vi blir.. Les mer »

Strømmes onsdag 8.30-9.30: Arne Klungland om embryoforskning

28.02.2017

Hva skjer egentlig i de aller første dagene.. Les mer »

27. mars: Åpent møte om NIPT i fosterdiagnostikk i Trondheim

21.02.2017

En nye metode for fosterdiagnostikk setter helt grunnleggende.. Les mer »

Vil tillate genmodifisering av embryoer

17.02.2017

Ledende amerikansk vitenskapsinstitusjon støtter genmodifisering av menneskeembryoer når.. Les mer »

Håp for barn med dødelig muskelsykdom

16.02.2017

En ny medisin mot en alvorlig nevrologisk sykdom.. Les mer »

Sjå video frå Bioteknologidagen 2017

16.02.2017

Fleire store overskrifter om bioteknologi prega 2016. Kva.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 1. mars: Arne Klungland om embryoforskning

15.02.2017

Foto: iStock. Hva skjer egentlig i de aller.. Les mer »

Støtter kontrollert utvikling av gen-drivere

14.02.2017

Bioteknologirådet anbefaler moratorium på bruk av gen-drivere i.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter