24.03.2015

Bioteknologirådets flertall vil åpne for eggdonasjon

Bioteknologirådet gjorde 24.3.2015 følgende vedtak om eggdonasjon.

—–

Bioteknologirådets tilråding

Et flertall på ni av Bioteknologirådets medlemmer, Petter Frost, Kristin Halvorsen, Arne Holst-Jensen, Torolf Holst-Larsen, Bernadette Kumar, Raino Malnes, Bjørn Myskja, Bente Sandvig og Fern Wickson, ønsker å åpne for eggdonasjon i Norge.  Flertallet har ulike begrunnelser for standpunktet og setter ulike betingelser for å tillate eggdonasjon.

Det standpunktet det er flertall for er at eggdonasjon tillates på følgende betingelser:

  •  De donerte eggene er overskuddsegg fra IVF-behandling etter at slik behandling er avsluttet.
  •  De donerte eggene befruktes med partnerens sæd, slik at det er en genetisk forbindelse mellom barnet og én av foreldrene.

Medlemmene Kristin Halvorsen og Bente Sandvig har fremmet flertallsforslaget og legger vekt på følgende: Det er et sterkt ønske fra mange barnløse om å likebehandle infertile kvinner og menn når det gjelder tilgang til donasjon. Mange norske kvinner reiser i dag utenlands for å motta eggdonasjon.  Selv om dette ikke i seg selv er et argument for å endre norsk lov, vil en åpning for å gi tilbud om eggdonasjon i Norge likestille barn unnfanget ved donasjon av egg og sæd når det gjelder muligheten til kunnskap om sitt genetiske opphav. Disse medlemmene mener det er akseptabelt å gi et slikt tilbud når eggene som benyttes er overskuddsegg fra IVF-behandling og ikke medfører merbelastning for donor. Disse medlemmene  forutsetter at de donerte eggene befruktes med partnerens sæd, slik at det er en genetisk forbindelse mellom barnet og én av foreldrene.

Blant medlemmene av flertallet ønsker noen primært å stille færre betingelser for å tillate eggdonasjon, men har sekundært bidratt til flertallsvedtaket. Disse medlemmene mener eggdonasjon vil være til stor hjelp for kvinner som ikke kan få barn med egne egg, og for deres partnere. Deres begrunnelse er at selv om eggdonasjon ikke er direkte sammenlignbart med sæddonasjon, er ikke forskjellene så store at det ene bør være forbudt mens det andre er tillatt. En opphevelse av forbudet mot eggdonasjon vil også medføre likebehandling mellom par hvor mannen er infertil og par hvor kvinnen er infertil.

De tre medlemmene Petter Frost, Arne Holst-Jensen og Bjørn Myskja anbefaler primært at det også kan åpnes for donasjon av egg som ikke er overskuddsegg fra IVF-behandling. Også disse medlemmene forutsetter at de donerte eggene befruktes med partnerens sæd, slik at det er en genetisk forbindelse mellom barnet og én av foreldrene.

De fire medlemmene Torolf Holst-Larsen, Bernadette Kumar, Raino Malnes og Fern Wickson anbefaler primært at det også kan åpnes for donasjon av egg som ikke er overskuddsegg fra IVF-behandling. Videre anbefaler de ikke at det stilles krav om at det donerte egget befruktes med partnerens sæd.

Et mindretall på seks av Bioteknologirådets medlemmer, Inge Lorange Backer, Gunnar Heiene, Benedicte Paus, Sonja Sjøli, Nils Vagstad og Dag Inge Våge, mener bioteknologilovens forbud mot eggdonasjon bør bestå. Gjennom hele menneskets historie har kvinnen som føder et barn, fra naturens side vært barnets genetiske mor, selv om hennes partner ikke nødvendigvis var barnets genetiske far. Disse medlemmene mener at legalisering av eggdonasjon kan bidra til en ytterligere teknologisering og tingliggjøring av reproduksjonen. En legalisering av eggdonasjon vil videre medføre at en av de viktige skrankene mot surrogati blir fjernet. I tillegg er donasjon av egg en mer belastende og ressurskrevende prosess enn sæddonasjon, og dermed et argument for at sæd- og eggdonasjon ikke nødvendigvis skal likebehandles i lovverket.

——-

LES MER: Ulike syn på eggdonasjon

Tilrådingen er del av en lengre uttalelse om eggdonasjon som vil bli offentliggjort så snart den er ferdig redigert. Uttalelsen er et av rådets bidrag til evalueringen av bioteknologiloven. 

Bioteknologirådet er samlet til møte på Holmenkollen, Oslo mandag 23. mars og tirsdag 24. mars. Pressekontakt er kommunikasjonssjef Andreas Tjernshaugen, telefon 481 18 219

Fra møterom

Bioteknologirådet i arbeid. Bildet er fra et tidligere rådsmøte.

 

 

Siden ble opprettet: 24.03.2015. Siden ble oppdatert: 26.03.2015

Relevante temasider

Flere nyheter

Hvordan vurdere samfunnsnytte av GMO-er? Veileder på engelsk

18.10.2018

Samfunnsnytte er ett av fem vurderingskriterier for GMO-søknader.. Les mer »

Guidance to societal benefits and assessments of genetically modified organisms (GMOs)

18.10.2018

Societal benefit is one of five criterion for.. Les mer »

Debattmøte om GMO i Afrika – sjå video frå møtet

16.10.2018

På verdas matvaredag 16. oktober sette Bioteknologirådet GMO-plantar.. Les mer »

Utviklingstrekk som utfordrer fremtidens medisin

11.10.2018

Hvilke prioriteringskriterier skal gjelde for fremtidens pasienter? Bioteknologirådet.. Les mer »

Åpent møte 16. oktober om GMO i Afrika

06.10.2018

Hvilken rolle kan genteknologi ha i utviklings- og.. Les mer »

The Earth BioGenome Project – Exploring the Dark Matter of Biology

04.10.2018

Harris Lewin from The Earth BioGenome Project is.. Les mer »

I GENialt: GMO i Afrika: før nå og i fremtiden

28.09.2018

Genmodifiserte organismer, GMO-er, har vært på verdensmarkedet i.. Les mer »

1. nov.: DNA i politiarbeid. Nye metoder, nye problemstillinger

12.09.2018

  Ny DNA-teknologi kan gi politiet flere muligheter.. Les mer »

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO) i Norge

06.09.2018

Lansering og debatt om fremtidens GMO-regelverk. Tid: Tirsdag.. Les mer »

Bioteknologi og livsvitenskap inn i ungdomsskolen

27.08.2018

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter