13.03.2015

Stenger dørene for surrogati

Tre voksne i samtale foran vegg dekket av babyportretter

Utenlandsk par snakker med en rådgiver ved en fertilitetsklinikk i Thailand. Landets parlament har vedtatt å forby kommersielt surrogati etter flere skandaler som har fått mye medieoppmerksomhet. Foto: EPA / Rungroj Yongrit

Vestlige kunder som ønsker en surrogatmor, oppsøker nye land etter innstramminger i India og Thailand.

Av Hallvard Kvale i tidsskriftet GENialt

De fleste vestlige land forbyr kommersielt surrogati – altså at et par eller en enslig person betaler en kvinne for å bære fram et barn. Forbudene hindrer ikke at enkelte drar til land som tillater kommersielt surrogati, for å kjøpe tjenesten der.

India har siden årtusenskiftet vokst frem som en av de fremste destinasjonene for kommersielt surrogati i verden. Det er anslått at surrogati i India er blitt en milliardindustri målt i dollar. En betydelig del av kundene har vært utlendinger tiltrukket av landets kombinasjon av et godt helsevesen, lite lovregulering av surrogati samt et stort antall fattige kvinner som er villige til å være surrogater. Rundt hundre norske barn skal ha blitt født av surrogater i India. En surrogatiprosess i landet koster ofte så lite som en firedel av prisen i USA.

Innstramming

De siste årene har nye visumregler hindret surrogatikunder fra mange land, inkludert Norge, å gjennomføre surrogati i India. I 2012 ble retningslinjene for visum endret i India, slik at kun heterofile par kan få det nødvendige visumet for å gjennomføre surrogati. Paret må i tillegg ha med en erklæring fra myndighetene i landet de kommer fra, om at landet aksepterer surrogati. En slik erklæring vil ikke myndighetene i flere land, blant annet Norge, gi.

Samtidig har parlamentet i det tidligere surrogativennlige Thailand vedtatt å forby kommersielt surrogati etter flere skandaler som har fått mye medieoppmerksomhet. Mest kjent er den såkalte Gammy-saken fra i fjor, hvor et australsk par ble anklaget for å ha etterlatt et barn med Downs syndrom hos surrogatmoren. Innstrammingen i disse landene har gjort at nye land med lite lovregulering av surrogati, som Nepal, Mexico og Nigeria, peker seg ut som nye surrogatidestinasjoner.

Debatt i India

Mangel på lovgivning er ikke nødvendigvis noen fordel for surrogatikundene, mener sosialantropolog Kristin Engh Førde, som skriver doktorgrad ved Universitetet i Oslo om surrogati i India.

– Foreldrene har interesse av at dette skal foregå i kontrollerte former. De ønsker ikke å ta del i utnyttelse av surrogatmødrene. Mangel på lovregulering øker også risikoen for at de selv kan havne i vanskelige situasjoner. Det er en utfordring at surrogati i de fleste land enten er nærmest uregulert eller forbudt, sier Førde.

Hun utelukker ikke at lovarbeid som er underveis, kan gjøre at det indiske markedet igjen åpner seg for flere vestlige kunder igjen i fremtiden. En lov om assistert befruktning har ligget til behandling i det indiske parlamentet i flere år. Når den blir vedtatt, og hvordan det endelige resultatet blir, gjenstår å se. Det er ikke noe mål for indiske myndigheter å holde store grupper av vestlige kunder ute av landet. Tvert imot satser det indiske helseministeriet tungt på å tilrettelegge for medisinsk turisme, som gir landet milliardinntekter. Det er derfor ikke en generell frykt for kommersialisering av reproduksjon som ligger bak innstrammingene, mener Førde.

– Det har blåst en konservativ vind over det indiske samfunnet, og spørsmålet om utenlandske homofile og enslige som benytter seg av indiske surrogatmødre, har vært særlig omstridt. Samtidig er jo surrogati blitt big business i India, og det finnes sterke motkrefter mot innstrammingene.

Klinikken jeg har hatt mest kontakt med i arbeidet mitt, har hatt mange skandinaviske og homofile kunder. De anslår at de har mistet rundt halvparten av kundene sine. Men siden det fremdeles ikke finnes offisielle tall om surrogati, er det ingen som vet nøyaktig hvor mye de nye reglene har redusert markedet.

Fattige kvinner

Tre voksne i samtale foran vegg dekket av babyportretter (samme bilde som over)Det er derfor ikke utenkelig at den endelige loven i India igjen vil åpne for flere grupper utlendinger som ønsker en indisk surrogatmor. Mange av de vanskelige spørsmålene knyttet til internasjonal surrogati vil imidlertid bestå. Førde har dybdeintervjuet 35 indiske surrogatmødre i doktorgradsarbeidet sitt for å forstå hva som driver dem, og hvordan de opplever surrogatiprosessen.

– Kvinnene som blir surrogater, er stort sett kvinner i mer eller mindre prekær fattigdom, mange blir ikke forsørget av slektskapsnettverket sitt. Flere er skilte, enker eller gift med menn som av ulike grunner ikke fungerer som forsørger slik det forventes. Kvinnene har lite utdannelse og få muligheter på arbeidsmarkedet.

Førde finner ingenting som tyder på at de indiske kvinnene blir surrogater på grunn av tvang fra omgivelsene. Tilgangen på villige surrogater er god, og klinikkene har ingen interesse i å bruke kvinner som blir utsatt for tvang. Hun mener likevel flere aspekter ved surrogatenes situasjon er problematisk:

– Kvinnene må skrive under på lange kontrakter som de ofte ikke forstår, uten å få juridisk hjelp. I tillegg har de lite autonomi under graviditeten, og må gi bort mye av bestemmelsesretten over egen kropp og helse. Hverdagen deres blir fylt med medisiner og kontroller. Paret som skal bli barnets foreldre, kan også kreve at hun tar en såkalt reduksjonsabort, dersom hun er gravid med flere fostre enn de ønsker.

– Ønsker å opptre etisk forsvarlig

Klinikken og de blivende foreldrene bestemmer også hvordan surrogatens adskillelse fra barnet foregår. Det er forskjellig hvordan surrogatene opplever å gi fra seg barnet de har båret fram, men mange av Førdes informanter opplevde det som vanskelig.

– Dette er kvinner som er vant til å sette andres behov foran sine egne, men de fleste av dem får jo en tilknytning til barnet under svangerskapet. Jeg har ikke inntrykk av at mange blir permanent traumatisert, men det er veldig vanlig å bli trist og litt forvirret. Å bære fram og føde barn er ingen hverdagslig ting for disse kvinnene heller, og de har mange tanker og følelser knyttet til det de går gjennom.

Førde understreker at selv om hun ser flere utfordringer ved dagens system for internasjonalt kommersielt surrogati, ønsker det store flertallet av personer som benytter seg av en surrogatmor, å opptre etisk forsvarlig.

– Min erfaring er at foreldrene som bruker en surrogatmor, er alminnelige mennesker som ønsker å gjøre gode ting. Men det er vanskelig å sikre etikken i et globalt, uregulert marked. Dette er ikke en spesielt transparent og oversiktlig bransje i India. Dermed er det en fare for å inngå i praksiser som man ikke ønsker å være med på. I tillegg er det risiko ved alle svangerskap. Sakene vi hører om i mediene, er unntak, men dersom man vurderer å benytte seg av en surrogatmor, er det likevel viktig å spørre seg: Hva skjer hvis ting ikke går etter planen?

– – –

Bakgrunn: Norsk lovverk om surrogati

– Norsk lov inneholder ikke noe eksplisitt forbud mot surrogati, men barneloven fastslår at en avtale om å føde et barn for en annen kvinne ikke er bindende.
– Bioteknologiloven inneholder et forbud mot eggdonasjon, og fastslår at befruktede egg ikke kan settes inn i livmoren til en annen kvinne enn den kvinnen eggcellen stammer fra. Kombinert med kravet om at et par må være gift eller samboere for å få assistert befruktning, medfører dette i praksis et forbud mot de fleste typer surrogati.
– Det vil imidlertid ikke være straffbart dersom en kvinne blir gravid ved privat inseminasjon eller samleie, og bærer fram barnet som surrogat for et par eller en enslig person (surrogatmoren vil da også være barnets genetiske mor). Siden surrogatiavtaler ikke er bindende i Norge, kan da surrogatmoren ombestemme seg og beholde barnet etter at det er født.
– Bioteknologirådet skal komme med en uttalelse om surrogati før sommeren, i forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven.
– Flertallet i Bioteknologinemnda (organet skiftet navn i 2014) anbefalte i 2011 at alle former for surrogati skal være forbudt i Norge. Et mindretall ville tillate et prøveprosjekt med såkalt altruistisk (ubetalt) surrogati i Norge.

Siden ble opprettet: 13.03.2015. Siden ble oppdatert: 23.09.2015

Relevante temasider

Flere nyheter

Norsk firma med ny vaksineteknologi

08.05.2017

Vaccibody opplever stor interesse for vaksineteknologien som de.. Les mer »

Se video fra frokostforedrag: Alger!

29.04.2017

  Alger kan brukes i energiproduksjon, sjokolade, kosmetikk.. Les mer »

Debattmøte 11. mai: Homo perfectus – når klipp og lim i DNA blir dagligdags

21.04.2017

CRISPR åpner for å redigere genene våre. Hva.. Les mer »

Miljø for aldring

20.04.2017

Er det arv eller miljø som har størst.. Les mer »

Ledig stilling i Bioteknologirådets sekretariat

18.04.2017

    Bioteknologirådet søker ny rådgiver/seniorrådgiver i fast.. Les mer »

Prøv Bioteknologirådets påskequizer

13.04.2017

Hva vet du om bioteknolologi? Og hva mener.. Les mer »

Kan genmodifisering redde Afrikas bananer?

03.04.2017

Bananer er livsviktig føde for mange millioner afrikanere,.. Les mer »

Sjå video: Ope møte om NIPT i fosterdiagnostikk

31.03.2017

Ein nye metode for fosterdiagnostikk – NIPT –.. Les mer »

Ingen enkle svar om surrogati

20.03.2017

To fastlåste ytterpunkter har preget debatten om internasjonal.. Les mer »

Verdens frø samles på få hender

07.03.2017

Oppkjøp og sammenslåinger kan ende med at tre.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter