18.06.2015

Syntetisk gullmedalje for NTNU-studenter

Deltakerlaget

NTNUs iGEM-lag i 2014. Fra venstre: Pål Røynestad, Elias Augestad, Eivind B. Drejer, Jacob J. Lamb, Camilla M. Reehorst, Ronja Hesthammer og Line A. Omtvedt. Ikke til stede: HyeWon Lee.

Hvordan er det å delta i verdens største konkurranse for syntetisk biologi? Reisebrev fra NTNUs lag.

Av Camilla Marstrander Reehorst

iGEM (international Genetically Engineered Machine) er en verdensomfattende konkurranse i syntetisk biologi. I iGEM 2014 deltok to norske lag – vårt lag fra NTNU og ett fra Universitetet i Oslo.

Syntetisk biologi handler om å bruke ingeniørvitenskap til å danne nye funksjoner i levende organismer eller systemer. Hvert år får lagene som deltar i iGEM tilsendt hundrevis av biologiske byggeklosser som lagene fritt kan velge mellom i sine prosjekter. Byggeklossene blir kalt BioBrikker, og består av DNA-segmenter som tidligere lag har utformet, karakterisert og sendt inn til iGEM-registeret. Alle lag bestemmer helt fritt hva deres prosjekt skal inneholde, det eneste som kreves er at laboratoriene og deltakerne innfrir kravene til sikkerhet.

Vårt prosjekt – SyneCO2

Dette var fjerde gang NTNU deltok i iGEM, og årets lag valgte å fokusere på miljøet. Vi bestemte oss tidlig for å satse på å løse et globalt problem, slik at prosjektet kunne tjene et godt formål. Vi håpet dette ville appellere til potensielle sponsorer.

Målet vårt var å få en fotosyntetiserende cyanobakterie (Synechocystis sp. PCC6803, ofte kalt blå-grønn alge) til å øke opptaket av karbondioksid (CO2). Dette kan bidra til bedret luftkvalitet, dersom det økte CO2-opptaket ikke er for ødeleggende for bakteriens vekstrate. Målet vårt var å øke bakteriens produksjon av glukose oksidase – et gen som i teorien vil øke bruken av CO2 i metabolismen ved å utarme tilgjengelig oksygen.

I prosjektet vårt benyttet vi oss av eksisterende BioBrikker for å utforme nye DNA-segmenter som vi syntetiserte. I tillegg klonet vi DNA-segmenter fra eksisterende organismer. De nye og de klonede DNA-segmentene ble sendt til iGEM og registrert som nye BioBrikker.

Vi gjennomførte vellykkede eksperimenter hvor vi viste ved relativt enkel metabolsk modellering at hypotesen vår, at økt opptak av CO2 ikke er for ødeleggende for vekstraten til bakterien, er rimelig. Dessverre fikk vi ikke anledning til å undersøke hvordan CO2-opptaket faktisk ville blitt dersom vi hadde fullført eksperimentene, men vi har tilrettelagt for slike eksperimenter i fremtiden.

Imponerende vinnere

Normalt arrangerer iGEM regionale konkurranser før verdensfinalen i Boston. Siden årets konkurranse sammenfalt med konkurransens 10-års jubileum, ble imidlertid alle deltakere sendt direkte til Boston for å være med på en fem-dagers konferanse fra 29. oktober til 3. november. Det var derfor overveldende mange mennesker til stede.

På grunn av det store antallet deltakende lag gikk det flere parallelle presentasjoner, som vi var nødt til å velge mellom. Dette synes vi var synd, siden det ofte var flere presentasjoner vi ønsket å høre på. Heldigvis var det satt av økter for fremvisning av postere, men med omtrent 245 lag til stede ble det vanskelig å få med seg alle posterne. Bortsett fra dette var samlingen en fantastisk opplevelse.

Det mest spennende for oss var å høre hvordan andre lag hadde valgt prosjektene sine, og hvordan de hadde løst utfordringene underveis. Resultatene og mengden arbeid noen lag hadde lagt ned var utrolig imponerende: Vinneren av «undergraduate»-klassen hadde utviklet et system for å gjøre enzymer mer varmebestandige ved å gjøre proteinene sirkulære. Dette ble gjort ved å koble endene sammen med en proteinsekvens bestemt av et dataprogram de hadde laget selv, og de viste resultatene fra en slik sirkulasjon – enzymet forble aktivt selv når temperaturen økte med 20 grader!

Laget som vant «overgraduate»-klassen hadde bygd en håndholdt enhet for å påvise harsk olivenolje på en rask måte. Dette møtte industriens behov for å teste kommersielle olivenoljeprøver på en rimelig måte. Laget klarte å fastslå kvaliteten åtte av ni prøver, til en kostnad av bare hundre dollar. Selv vant vi ingen klasse, men fikk med oss gullmedalje. Laget fra UiO fikk bronsemedalje.

Minneverdig opplevelse

iGEM er over for denne gang, og det har vært en vill og fantastisk erfaring. Vi har knyttet bånd, lært nye teknikker, fått et innblikk i syntetisk biologisk og opplevd flotte prosjekter. Vi mener definitivt konkurransen gir unge vitenskapsmenn og -kvinner en unik mulighet til å utforske sin kreativitet og sine kunnskaper, bygge nettverk og utvikle seg som forskere og som personer.

Derfor ønsker vi å oppfordre universiteter, høgskoler og videregående skoler i Norge til å delta i kommende år. Det kommer til å bli en minneverdig erfaring for både studentene og instruktørene som deltar.

Siden ble opprettet: 18.06.2015. Siden ble oppdatert: 23.06.2015

Relevante temasider

Flere nyheter

Vil ha et klart forbud mot gentesting av barn utenfor helsevesenet

13.07.2018

Salg av genetiske selvtester på internett er i.. Les mer »

Genmodifisert hvete på ville veier

25.06.2018

Hveteplanter langs veikanten i Alberta i Canada overlevde.. Les mer »

Hvordan skal genredigert mat reguleres i fremtiden? Vi tar debatten i Arendal 15.8

19.06.2018

Under årets Arendalsuke kommer aktører fra hele verdikjeden,.. Les mer »

Foreslå nye medlemmer i Bioteknologirådet

19.06.2018

Fra 1. januar 2019 skal det oppnevnes nytt.. Les mer »

I GENialt: Sommerfuglbarna – nytt håp med genterapi

15.06.2018

En sju år gammel gutt med en dødelig.. Les mer »

CRISPR virker best i celler med økt kreftrisiko

14.06.2018

To artikler i denne ukens utgave av tidsskriftet.. Les mer »

CRISPR-planter skal dyrkes i Storbritannia

06.06.2018

En genredigert utgave av planten Camelina sativa prøves.. Les mer »

Frokost 13. juni: DNA-sekvensering av kreftceller  

04.06.2018

Ved hjelp av genanalyse fant norske forskere medisin.. Les mer »

Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen rangert blant helsetoppene

01.06.2018

  Bladet Kapital har rangert kvinnelige toppledere i.. Les mer »

CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap

31.05.2018

  «CRISPR-Cas9 har startet en revolusjon innen biologi,.. Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter