27.11.2015

– Jeg ble kreftfri!

Jan-Erik Lien

– Jeg har fått livet mitt tilbake, sier Jan Erik Lien. Immunterapi gjorde at kreftsvulstene hans forsvant på seks måneder.

Er kroppens eget immunforsvar nøkkelen til å behandle kreft? Etter et halvt år med immunterapi var alle Jan Erik Liens svulster borte.

Av Elisabeth Larsen i tidsskriftet GENialt

Helt siden Jan Erik Lien (55) var liten har han hatt en føflekk på brystet. Høsten 2008 oppdaget han at føflekken forandret seg. Den vokste og så mørkere ut. Han gikk til legen, og fikk få uker senere beskjed om at han hadde ondartet føflekkreft.

Etter en operasjon og et utall undersøkelser var han kreftfri et par år. Deretter dukket det opp to harde kuler nedenfor armhulen. Kreften var ikke borte, men hadde spredt seg og blitt til den farligste formen for hudkreft, såkalt avansert føflekkreft.

– Jeg gikk helt i kjelleren, forteller Jan Erik.

– Jeg isolerte meg fra omverdenen de første ukene, ville ikke snakke med andre enn den nærmeste familien. Jeg visste ikke noe om fremtiden, om hvor lenge jeg kom til å leve.

Store bivirkninger

Forekomsten av føflekkreft øker over hele verden, og vi i Norge er på toppen. Såkalt avansert føflekkreft er en aggressiv og alvorlig kreftform med lav overlevelsesprosent, fordi cellegift ofte ikke virker.

Høsten 2012 kom en ny type tradisjonell kreftbehandling, Vemurafenib, som hindrer kreftcellene i å vokse. Jan Erik fikk tilbud om å være med i utprøvingen, og medisinen hadde god effekt. Kreften ble holdt i sjakk, men han opplevde en rekke ubehagelige bivirkninger.

– Jeg fikk store smerter i leddene og ble veldig lysømfintlig. Etter få minutter ble jeg solbrent. Jeg kunne for eksempel ikke gå ned Karl Johan på en solskinnsdag, selv med solfaktor 50. Medisinene begrenset livskvaliteten min i stor grad. I tillegg hadde jeg synlige kreftkuler flere steder, i lysken, armhulene og på ryggen. Det var ingen god følelse.

Et paradigmeskifte?

Til nå har kirurgi, cellegift, stråling og målrettede medisiner rettet mot kreftsvulstene vært de tradisjonelle behandlingene mot kreft. Alle disse har varierende effekt og til dels mange bivirkninger. Et fellestrekk ved de tradisjonelle behandlingsformene er at de angriper selve kreftcellene.

Immunterapi er annerledes, fordi den ikke er rettet mot kreftcellene. I stedet stimulerer behandlingen vårt eget immunforsvar, for å gjøre det mer effektivt. Immunterapi mot kreft ble i 2013 kåret til «Årets gjennombrudd» av det prestisjetunge tidsskriftet Science, med følgende begrunnelse: «Mange kreftspesialister er overbevist om at de er vitne til et nytt paradigmeskifte innen kreftbehandling.»

Kreftfri på seks måneder

På slutten av 2013 fikk Lien tilbud om å delta i en immunterapistudie som var basert på en såkalt PD-1-hemmer. PD-1 er et overflatemolekyl på immuncellene våre som gjør dem mindre effektive. PD-1-hemmere gjør immuncellene mer slagkraftige i kampen mot kreftcellene ved å stoppe bremseeffekten fra PD-1-molekylene.

– I løpet av kort tid kjente jeg fysisk at kulene jeg hadde ble mindre. En utrolig god følelse. Etter to måneder hadde størrelsen på kreftsvulstene krympet til 20 prosent av den opprinnelige størrelsen. Jeg har aldri blitt så glad noen gang, forteller Lien.

Seks måneder senere var kreften forsvunnet.

– Etter siste undersøkelse sa de at det bare er arrvev igjen, og det er helt normalt. Kreftsvulstene var borte, forteller Jan Erik.

– Noe av det beste er at behandlingen ikke har bivirkninger. Jeg fikk en litt redusert smak- og luktesans, men dette har blitt mye bedre de siste månedene. Og jeg kan være ute i sola som før, på sjøen og fjellet. Det betyr enormt mye for livskvaliteten.

Les også: Ny behandling mot leukemi

Prislapp: To millioner

Studien Jan Erik er med i, går over to år. Medisinen ble godkjent i USA i 2014, og ble i september i år også godkjent i både EU og Norge. En injeksjon koster rundt 50 000 kroner, og gis til pasienten hver annen eller tredje uke i to år. Det kan gi en totalkostnad på rundt to millioner for hver pasient.

Professor Steinar Aamdal er lege ved seksjon for klinisk kreftforskning på Radiumhospitalet, og har ledet studien i Norge. Han forteller at immunforsvaret vårt primært er laget for å beskytte oss mot infeksjoner, ikke mot kreft.

– Vi har sett at immunforsvaret gjenkjenner kreftcellene og går til angrep, men så stopper det opp. Et mål med immunterapi er å endre kroppens eget forsvar for å gjøre det mer effektivt til å drepe kreftceller.

– Hvorfor stopper immunforsvaret opp når de oppdager kreftceller?

– Det er en måte for kroppen vår å beskytte seg på. For høy aktivitet hos immunforsvaret kan være farlig, fordi det da kan begynne å angripe kroppens eget vev. Men hos en pasient med kreft, ønsker vi å fjerne bremsen på immuncellene som dreper kreftcellene. Det er nettopp det denne medisinen gjør.

Immunterapi 1.12

Ingen mirakelkur ennå

Av nesten 1000 deltakere i den europeiske studien er 20 prosent av pasientene i live mange år etter at de fikk behandlingen. Forskerne tror mange av dem er blitt helbredet, opplyser Aamdal. Med tanke på at studiedeltakerne har en alvorlig kreftform med høy dødelighet, er tallene oppsiktsvekkende.

– Resultatene er fantastiske, vi må nesten klype oss i armen. Immunterapi er i ferd med å bli den neste store behandlingsformen innen kreft. Vi trenger mer tid for å undersøke om kreften kommer tilbake før vi kan si at immunterapi helbreder pasienten. Men personlig mener jeg at immunterapi er en sensasjon, sier professor Aamdal.

Han understreker imidlertid at dette ikke er en mirakelkur som kan kurere alle typer kreft. Hudkreft og lungekreft responderer godt på denne typen behandling. I tillegg finnes det lovende studier på blant annet nyrekreft og visse typer brystkreft og tykktarmskreft.

– Jeg tror immunterapi kommer til å bli viktig for visse typer kreft, kanskje sammen med cellegift. Det som er spennende er at dette er krefttyper hvor kreftcellene har mange mutasjoner, som har gjort at de har vært vanskelig å behandle. Pasientene har i dag ingen gode behandlingsmuligheter og overlevelsen er lav. Nå kan også disse pasientene få god behandling, mener Steinar Aamdal.

Fremtiden

Jan Erik Lien ser også lyst på fremtiden.

– Jeg føler jeg er i gode hender på Radiumhospitalet, forteller han. – Når prosjektet er ferdig i februar til neste år, blir jeg fortsatt fulgt opp med kontroller hver tredje måned, hvor det letes etter nye svulster. Jeg har fått livet mitt tilbake. Det vil jeg alltid være takknemlig for.

Les også: Persontilpasset kreftbehandling

Siden ble opprettet: 27.11.2015. Siden ble oppdatert: 28.01.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

27. mars: Åpent møte om NIPT i fosterdiagnostikk i Trondheim

21.02.2017

En nye metode for fosterdiagnostikk setter helt grunnleggende.. Les mer »

Vil tillate genmodifisering av embryoer

17.02.2017

Ledende amerikansk vitenskapsinstitusjon støtter genmodifisering av menneskeembryoer når.. Les mer »

Håp for barn med dødelig muskelsykdom

16.02.2017

En ny medisin mot en alvorlig nevrologisk sykdom.. Les mer »

Sjå video frå Bioteknologidagen 2017

16.02.2017

Fleire store overskrifter om bioteknologi prega 2016. Kva.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 1. mars: Arne Klungland om embryoforskning

15.02.2017

Foto: iStock. Hva skjer egentlig i de aller.. Les mer »

Støtter kontrollert utvikling av gen-drivere

14.02.2017

Bioteknologirådet anbefaler moratorium på bruk av gen-drivere i.. Les mer »

Vil tillate NIPT-test ved risiko for kjønnsbundet sykdom

14.02.2017

Ny fosterdiagnostisk metode bør tillates for kjønnstesting av.. Les mer »

Genmodifisering kan gi skotsikre vestar

10.02.2017

Det amerikanske forsvaret testar ut om edderkoppsilke kan.. Les mer »

Vi strøymer Bioteknologidagen direkte tysdag 14. februar

10.02.2017

Fleire store overskrifter om bioteknologi prega 2016. Kva.. Les mer »

Se video fra frokostforedrag: DNA i slektsforskning

07.02.2017

Foredrag ved Carl Birger van der Hagen og.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter