12.01.2016

Hvem eier biologien?

Forsker som holder DNA-helix

Patentrettighetene til CRISPR/Cas9-metoden ser ut til å bli en økonomisk gullgruve. Men fortsatt er det ikke avklart hvem som tildeles patentet. (Illustrasjonsfoto: iStock.)

Den kalles århundrets største bioteknologiske gjennombrudd. Nå krangler forskerne om patentrettighetene til CRISPR/Cas9-metoden.

Av Sigrid Bratlie Thoresen i tidsskriftet GENialt

På tre korte år har CRISPR/Cas9-metoden tatt bioteknologisk forskning og industri med storm. Metoden gjør det mulig å redigere gener i mange ulike organismer og celletyper, og blir brukt til alt fra å studere sykdomsutvikling til å produsere genmodifiserte organismer med spesielle egenskaper. Resultatene kan fundamentalt endre både medisin- og næringsmiddelindustrien.

Forskerne Jennifer Doudna og Emmanuelle Charpentier demonstrerte i 2012 for første gang, med molekyler hentet fra bakterier, hvordan CRISPR/Cas9-metoden kan brukes til å gjøre presise endringer i DNA. Men det var forskeren Feng Zhang som senere viste at metoden kunne brukes i menneskeceller. Nå er de tre forskerne, og de mektige universitetene de jobber for, involvert i en bitter strid om hvem som eier patentet til CRISPR/Cas9.

 

Store muligheter – store penger

Store teknologiske gjennombrudd gir store økonomiske muligheter. Dette innså Doudna og Charpentier, som sendte inn den første patentsøknaden for CRISPR/Cas9 i 2012. Likevel ble Zhang tildelt patentet, selv om hans søknad først ble sendt inn syv måneder senere.

Zhang og hans vertsinstitusjon betalte nemlig for å fremskynde søknadsbehandlingen. I tillegg beskrev hans søknad, i motsetning til den fra Doudna og Charpentier, bruken av CRISPR/Cas9-metoden i celler fra alle organismer utover bakterier, inkludert mennesker. På bakgrunn av dette har det oppstått en patentstrid, og Doudnas vertsinstitusjon har sendt inn en formell klage på patenttildelingen. I tillegg til at de sendte søknaden først, mener Doudna og Charpentier at det burde være innlysende at metoden kan brukes på DNA fra alle organismer, og at det derfor ikke var nødvendig å spesifisere dette.

Like før jul annonserte US Patent and Trademark Offics (USPTO) at de, på bakgrunn av klagen, ville vurdere patenttildelingen på nytt gjennom en såkalt «interference proceeding». Det er dermed duket for et historisk oppgjør, og den endelige avgjørelsen vil kunne få store konsekvenser for både bioteknologisk industri og patentpolitikk.

Les også: På vei mot det genmodifiserte mennesket?

 

Naturlig eller menneskeskapt prosess?

Midt oppi alle tumultene rundt patentene er det lett å glemme én viktig ting – at CRISPR/Cas9-systemet i utgangspunktet ikke er en oppfinnelse, men en oppdagelse av et naturlig system bakterier bruker til å beskytte seg mot virusinfeksjon. Mikroorganismer har benyttet CRISPR/ Cas9 til å endre genetisk materiale i millioner av år. Doudna og Charpentier gjorde kun noen små endringer i strukturen av molekylene for å forenkle og tilpasse metoden.

Amerikansk høyesterett bestemte i 2013 at man ikke kan ta patent på menneskegener, siden disse er produkter av naturen. Samtidig har det blitt tildelt patent på for eksempel MERS (Middle Eastern Respiratory Syndrome)-viruset, som også er naturlig forekommende.

Disse sakene setter søkelyset på et omdiskutert problem: Hvor skal grensen gå for patentering av biologi? På den ene siden ønsker man å gi økonomiske insentiver for innovasjon og utvikling av nye metoder, teknologier og legemidler. På den andre siden vil man ikke hindre bioteknologisk utvikling ved å legge for store begrensninger på hvem som kan ta i bruk nyvinningene.

 

Løsning i sikte?

Zhang og hans team har nå oppdaget to nye enzymer som kan erstatte Cas9, og som ikke dekkes av noen av de tidligere CRISPR-patentene. Enkelte har spekulert i at han kan trekke seg ut av den pågående konflikten, slik at begge parter vil kunne sitte igjen med hvert sitt gullegg.

Eller kanskje saken burde få et annet utfall? Noen mener det er problematisk dersom patenter også skal dekke medisinsk bruk av metoder med så stort potensiale. Det må i alle fall være et mål at patentsystemet ikke står i veien for å kunne tilby pasientene de beste behandlingene. Utfallet av patentstriden om CRISPR/Cas9 kan gi svar på noen av spørsmålene knyttet til patentering av biologi.

Debattinnlegg: Hva vil universitetene med patentene sine?

Siden ble opprettet: 12.01.2016. Siden ble oppdatert: 12.01.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Debattmøte 11. mai: Homo perfectus – når klipp og lim i DNA blir dagligdags

21.04.2017

CRISPR åpner for å redigere genene våre. Hva.. Les mer »

Miljø for aldring

20.04.2017

Er det arv eller miljø som har størst.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 3. mai: Alger!

18.04.2017

  Alger kan brukes i energiproduksjon, sjokolade, kosmetikk.. Les mer »

Ledig stilling i Bioteknologirådets sekretariat

18.04.2017

    Bioteknologirådet søker ny rådgiver/seniorrådgiver i fast.. Les mer »

Prøv Bioteknologirådets påskequizer

13.04.2017

Hva vet du om bioteknolologi? Og hva mener.. Les mer »

Kan genmodifisering redde Afrikas bananer?

03.04.2017

Bananer er livsviktig føde for mange millioner afrikanere,.. Les mer »

Sjå video: Ope møte om NIPT i fosterdiagnostikk

31.03.2017

Ein nye metode for fosterdiagnostikk – NIPT –.. Les mer »

Ingen enkle svar om surrogati

20.03.2017

To fastlåste ytterpunkter har preget debatten om internasjonal.. Les mer »

Verdens frø samles på få hender

07.03.2017

Oppkjøp og sammenslåinger kan ende med at tre.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 4. april: Aldring og livsforlengende bioteknologi

06.03.2017

Tid: 8.15-9.30 (frokost fra 8.15, foredrag starter 8.30).. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter