10.03.2016

Ønsker mer kunnskap om mitokondriedonasjon

KH_bredde_web

Den vitenskapelige kunnskapen om mitokondriedonasjon er ikke god nok til å tillate behandlingen i Norge nå. Teknologien kan være viktig, men reiser også flere etiske problemstillinger, mener et flertall i Bioteknologirådet.

I en ny uttalelse tar Bioteknologirådet stilling til en ny form for assistert befruktning, kalt mitokondriedonasjon. Metoden gjør det mulig å hindre at en mor overfører mitokondriesykdom til fosteret. Dette gjøres ved at cellekjernen fra morens eggcelle settes inn i et kjerneløst egg med friske mitokondrier, donert fra en annen kvinne. Mitokondriene inneholder DNA, og barnet som fødes, vil derfor ha DNA i mitokondriene fra eggdonoren, i tillegg til DNA i cellekjernen fra moren og faren. Metoden er nylig tillatt i Storbritannia, som første land i verden.

Et flertall på tretten medlemmer i Bioteknologirådet mener den vitenskapelige kunnskapen om assistert befruktning med mitokondriedonasjon er for mangelfull til å tillate metoden i Norge nå. Flertallet mener at teknologien kan være viktig, men også at den reiser flere etiske problemstillinger. De vil derfor følge kunnskapsutviklingen på feltet med interesse. Ett medlem mener mitokondriedonasjon bør tillates i Norge.

– Vi bør som samfunn strekke oss langt for å hjelpe foreldre som har risiko for å få barn med alvorlig sykdom. Når det gjelder denne metoden vet vi imidlertid ennå ikke nok om faren for utilsiktede bivirkninger for barnet, og det er også etiske sider ved dette som det er viktig å drøfte grundig. Flertallet i Bioteknologirådet mener det er for tidlig å tillate slik behandling i Norge, men vi vil følge med på erfaringene fra Storbritannia, og ønsker å bidra til å starte en debatt her i landet allerede nå, sier Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen, som stemte med flertallet.

Mitokondriesykdommer er en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer med ulik alvorlighetsgrad som kan ramme både barn og voksne. Karakteristisk for disse sykdommene er at de rammer organer som krever mye energi, som nervesystem, muskler og hjerte. De alvorligste formene for mitokondriesykdommer opptrer tidlig i livet og er som regel dødelige. Det finnes ingen medisiner mot sykdommene. Anslagsvis fødes mellom seks og tolv barn årlig med alvorlig mitokondriesykdom i Norge.

Klikk her for å lese hele uttalelsen.

 

Pressekontakt: Kommunikasjonssjef Hallvard Kvale, 976 900 76 eller hk[at]bioteknologiradet.no.

Siden ble opprettet: 10.03.2016. Siden ble oppdatert: 10.03.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Forslag til endringer i bioteknologiloven på høring

15.05.2019

  – Vi foreslår to hovedendringer: Å gjøre.. Les mer »

Trenger vi dyr for å få kjøtt?

10.05.2019

Laboratoriekjøtt, rent kjøtt, dyrefritt kjøtt og kunstig kjøtt… Les mer »

Frokostmøte 11. juni: Genteknologi og Crispr mot kreft – Hype eller håp?

09.05.2019

Med genteknologier som CRISPR utvikles neste generasjons immunterapier… Les mer »

Debatt i Tromsø 22.5: Ungdomspolitikere om GMO   

07.05.2019

Hva mener neste generasjons politikere om genredigert mat?.. Les mer »

Bioteknologirådets forslag til GMO-regulering er publisert internasjonalt

30.04.2019

  I desember i fjor presenterte Bioteknologirådet et.. Les mer »

Uetisk å ikke ta i bruk GMO, mener Etisk Råd i Danmark

29.04.2019

Et stort flertall i Etisk Råd i Danmark.. Les mer »

Arendalsuka: Genredigert mat – hvordan skal den reguleres?

20.04.2019

Hvordan bør genredigert mat reguleres?   Tid: Torsdag.. Les mer »

Arendalsuka: Kreftbehandling ved bruk av genterapi

12.04.2019

Bioteknologirådet, Kreftforeningen og Radforsk inviterer til podkast om.. Les mer »

Nytt GENialt – les oss på nettbrett og mobil

11.04.2019

Mangler du lesestoff til påske? I den digitale.. Les mer »

Bør vi kartlegge gener for å få vite om vi har økt risiko for sykdommer?

10.04.2019

Vi tar debatten i et åpent møte: Tid:.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter