10.03.2016

Ønsker mer kunnskap om mitokondriedonasjon

KH_bredde_web

Den vitenskapelige kunnskapen om mitokondriedonasjon er ikke god nok til å tillate behandlingen i Norge nå. Teknologien kan være viktig, men reiser også flere etiske problemstillinger, mener et flertall i Bioteknologirådet.

I en ny uttalelse tar Bioteknologirådet stilling til en ny form for assistert befruktning, kalt mitokondriedonasjon. Metoden gjør det mulig å hindre at en mor overfører mitokondriesykdom til fosteret. Dette gjøres ved at cellekjernen fra morens eggcelle settes inn i et kjerneløst egg med friske mitokondrier, donert fra en annen kvinne. Mitokondriene inneholder DNA, og barnet som fødes, vil derfor ha DNA i mitokondriene fra eggdonoren, i tillegg til DNA i cellekjernen fra moren og faren. Metoden er nylig tillatt i Storbritannia, som første land i verden.

Et flertall på tretten medlemmer i Bioteknologirådet mener den vitenskapelige kunnskapen om assistert befruktning med mitokondriedonasjon er for mangelfull til å tillate metoden i Norge nå. Flertallet mener at teknologien kan være viktig, men også at den reiser flere etiske problemstillinger. De vil derfor følge kunnskapsutviklingen på feltet med interesse. Ett medlem mener mitokondriedonasjon bør tillates i Norge.

– Vi bør som samfunn strekke oss langt for å hjelpe foreldre som har risiko for å få barn med alvorlig sykdom. Når det gjelder denne metoden vet vi imidlertid ennå ikke nok om faren for utilsiktede bivirkninger for barnet, og det er også etiske sider ved dette som det er viktig å drøfte grundig. Flertallet i Bioteknologirådet mener det er for tidlig å tillate slik behandling i Norge, men vi vil følge med på erfaringene fra Storbritannia, og ønsker å bidra til å starte en debatt her i landet allerede nå, sier Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen, som stemte med flertallet.

Mitokondriesykdommer er en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer med ulik alvorlighetsgrad som kan ramme både barn og voksne. Karakteristisk for disse sykdommene er at de rammer organer som krever mye energi, som nervesystem, muskler og hjerte. De alvorligste formene for mitokondriesykdommer opptrer tidlig i livet og er som regel dødelige. Det finnes ingen medisiner mot sykdommene. Anslagsvis fødes mellom seks og tolv barn årlig med alvorlig mitokondriesykdom i Norge.

Klikk her for å lese hele uttalelsen.

 

Pressekontakt: Kommunikasjonssjef Hallvard Kvale, 976 900 76 eller hk[at]bioteknologiradet.no.

Siden ble opprettet: 10.03.2016. Siden ble oppdatert: 10.03.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Sjå video: Pressekonferanse om genteknologiloven

08.12.2017

Bioteknologirådet lanserte forslag til framtidig regulering av genmodifiserte.. Les mer »

Foreslår å myke opp GMO-regelverket

05.12.2017

Et flertall i Bioteknologirådet foreslår å forenkle godkjenningen.. Les mer »

Første GMO-laks solgt som mat

10.11.2017

Genmodifisert fisk er for første gang solgt i.. Les mer »

Biobanken i Østfold er klar for innskudd

10.11.2017

Sykehuset Østfold skal samle biologisk materiale fra pasienter.. Les mer »

Frokostforedrag 29. november: Persontilpasset medisin

09.11.2017

Hva er persontilpasset medisin og hva betyr det.. Les mer »

Toppform i pilleform

07.11.2017

En pille som etterligner kroppens reaksjon på trening.. Les mer »

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

03.11.2017

Åpent møte med pressekonferanse og lansering av Bioteknologirådets.. Les mer »

Sjå video: Dag Hessen om arv og miljø

03.11.2017

Sjå Dag Hessen sitt frukostforedrag om arv og.. Les mer »

Sjå video: Ein digital laks

25.10.2017

  Sjå Jon Olav Vik sitt frukostforedrag om.. Les mer »

Frokostforedrag 1. november: Dag Hessen om arv og miljø

20.10.2017

Tid: 1. november kl. 8.30-9.30 (frokost fra 8.15).. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter