10.03.2016

Ønsker mer kunnskap om mitokondriedonasjon

KH_bredde_web

Den vitenskapelige kunnskapen om mitokondriedonasjon er ikke god nok til å tillate behandlingen i Norge nå. Teknologien kan være viktig, men reiser også flere etiske problemstillinger, mener et flertall i Bioteknologirådet.

I en ny uttalelse tar Bioteknologirådet stilling til en ny form for assistert befruktning, kalt mitokondriedonasjon. Metoden gjør det mulig å hindre at en mor overfører mitokondriesykdom til fosteret. Dette gjøres ved at cellekjernen fra morens eggcelle settes inn i et kjerneløst egg med friske mitokondrier, donert fra en annen kvinne. Mitokondriene inneholder DNA, og barnet som fødes, vil derfor ha DNA i mitokondriene fra eggdonoren, i tillegg til DNA i cellekjernen fra moren og faren. Metoden er nylig tillatt i Storbritannia, som første land i verden.

Et flertall på tretten medlemmer i Bioteknologirådet mener den vitenskapelige kunnskapen om assistert befruktning med mitokondriedonasjon er for mangelfull til å tillate metoden i Norge nå. Flertallet mener at teknologien kan være viktig, men også at den reiser flere etiske problemstillinger. De vil derfor følge kunnskapsutviklingen på feltet med interesse. Ett medlem mener mitokondriedonasjon bør tillates i Norge.

– Vi bør som samfunn strekke oss langt for å hjelpe foreldre som har risiko for å få barn med alvorlig sykdom. Når det gjelder denne metoden vet vi imidlertid ennå ikke nok om faren for utilsiktede bivirkninger for barnet, og det er også etiske sider ved dette som det er viktig å drøfte grundig. Flertallet i Bioteknologirådet mener det er for tidlig å tillate slik behandling i Norge, men vi vil følge med på erfaringene fra Storbritannia, og ønsker å bidra til å starte en debatt her i landet allerede nå, sier Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen, som stemte med flertallet.

Mitokondriesykdommer er en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer med ulik alvorlighetsgrad som kan ramme både barn og voksne. Karakteristisk for disse sykdommene er at de rammer organer som krever mye energi, som nervesystem, muskler og hjerte. De alvorligste formene for mitokondriesykdommer opptrer tidlig i livet og er som regel dødelige. Det finnes ingen medisiner mot sykdommene. Anslagsvis fødes mellom seks og tolv barn årlig med alvorlig mitokondriesykdom i Norge.

Klikk her for å lese hele uttalelsen.

 

Pressekontakt: Kommunikasjonssjef Hallvard Kvale, 976 900 76 eller hk[at]bioteknologiradet.no.

Siden ble opprettet: 10.03.2016. Siden ble oppdatert: 10.03.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Norsk firma med ny vaksineteknologi

08.05.2017

Vaccibody opplever stor interesse for vaksineteknologien som de.. Les mer »

Se video fra frokostforedrag: Alger!

29.04.2017

  Alger kan brukes i energiproduksjon, sjokolade, kosmetikk.. Les mer »

Debattmøte 11. mai: Homo perfectus – når klipp og lim i DNA blir dagligdags

21.04.2017

CRISPR åpner for å redigere genene våre. Hva.. Les mer »

Miljø for aldring

20.04.2017

Er det arv eller miljø som har størst.. Les mer »

Ledig stilling i Bioteknologirådets sekretariat

18.04.2017

    Bioteknologirådet søker ny rådgiver/seniorrådgiver i fast.. Les mer »

Prøv Bioteknologirådets påskequizer

13.04.2017

Hva vet du om bioteknolologi? Og hva mener.. Les mer »

Kan genmodifisering redde Afrikas bananer?

03.04.2017

Bananer er livsviktig føde for mange millioner afrikanere,.. Les mer »

Sjå video: Ope møte om NIPT i fosterdiagnostikk

31.03.2017

Ein nye metode for fosterdiagnostikk – NIPT –.. Les mer »

Ingen enkle svar om surrogati

20.03.2017

To fastlåste ytterpunkter har preget debatten om internasjonal.. Les mer »

Verdens frø samles på få hender

07.03.2017

Oppkjøp og sammenslåinger kan ende med at tre.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter