10.03.2016

Ønsker mer kunnskap om mitokondriedonasjon

KH_bredde_web

Den vitenskapelige kunnskapen om mitokondriedonasjon er ikke god nok til å tillate behandlingen i Norge nå. Teknologien kan være viktig, men reiser også flere etiske problemstillinger, mener et flertall i Bioteknologirådet.

I en ny uttalelse tar Bioteknologirådet stilling til en ny form for assistert befruktning, kalt mitokondriedonasjon. Metoden gjør det mulig å hindre at en mor overfører mitokondriesykdom til fosteret. Dette gjøres ved at cellekjernen fra morens eggcelle settes inn i et kjerneløst egg med friske mitokondrier, donert fra en annen kvinne. Mitokondriene inneholder DNA, og barnet som fødes, vil derfor ha DNA i mitokondriene fra eggdonoren, i tillegg til DNA i cellekjernen fra moren og faren. Metoden er nylig tillatt i Storbritannia, som første land i verden.

Et flertall på tretten medlemmer i Bioteknologirådet mener den vitenskapelige kunnskapen om assistert befruktning med mitokondriedonasjon er for mangelfull til å tillate metoden i Norge nå. Flertallet mener at teknologien kan være viktig, men også at den reiser flere etiske problemstillinger. De vil derfor følge kunnskapsutviklingen på feltet med interesse. Ett medlem mener mitokondriedonasjon bør tillates i Norge.

– Vi bør som samfunn strekke oss langt for å hjelpe foreldre som har risiko for å få barn med alvorlig sykdom. Når det gjelder denne metoden vet vi imidlertid ennå ikke nok om faren for utilsiktede bivirkninger for barnet, og det er også etiske sider ved dette som det er viktig å drøfte grundig. Flertallet i Bioteknologirådet mener det er for tidlig å tillate slik behandling i Norge, men vi vil følge med på erfaringene fra Storbritannia, og ønsker å bidra til å starte en debatt her i landet allerede nå, sier Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen, som stemte med flertallet.

Mitokondriesykdommer er en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer med ulik alvorlighetsgrad som kan ramme både barn og voksne. Karakteristisk for disse sykdommene er at de rammer organer som krever mye energi, som nervesystem, muskler og hjerte. De alvorligste formene for mitokondriesykdommer opptrer tidlig i livet og er som regel dødelige. Det finnes ingen medisiner mot sykdommene. Anslagsvis fødes mellom seks og tolv barn årlig med alvorlig mitokondriesykdom i Norge.

Klikk her for å lese hele uttalelsen.

 

Pressekontakt: Kommunikasjonssjef Hallvard Kvale, 976 900 76 eller hk[at]bioteknologiradet.no.

Siden ble opprettet: 10.03.2016. Siden ble oppdatert: 10.03.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Den digitale laksen

19.10.2017

Norske forskarar lagar ein digital modell av oppdrettslaksen for å.. Les mer »

Frukostforedrag 25. oktober: Ein digital laks

04.10.2017

 «Om tjue år er det neppe lov å.. Les mer »

Tare mot cystisk fibrose

25.09.2017

Korleis kan vi best utnytte all taren som.. Les mer »

Frokostforedrag i Tromsø: Det genredigerte mennesket

21.09.2017

Genredigering i mennesker – hva er mulig? Og.. Les mer »

Anbefaler ny fosterdiagnostikk-test

21.09.2017

Ny blodprøve bør innføres for fosterdiagnostikk ved risiko.. Les mer »

Forskere sår tvil om embryostudie

08.09.2017

Konklusjonene i omdiskutert studie hvor sykdomsanlegg ble fjernet.. Les mer »

Nytt medlem i Bioteknologirådet

05.09.2017

Bushra Ishaq ønsker blant annet å løfte frem.. Les mer »

Stamceller: Satsar på superdonorar

04.09.2017

Optimistane har allereie venta tjue år på det.. Les mer »

Går imot biobank over hele befolkningen

30.08.2017

Bioteknologirådet støtter å utvide nyfødtscreeningen med to nye.. Les mer »

Trondheim: Åpent møte om gen-forskning

23.08.2017

Skal forskere melde tilbake forskningsfunn til personene som.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter