13.05.2016

Klar for debatt

Ole Johan Borge

Ole Johan Borge kommer fra en stilling i Innovasjon Norge. – Vi trenger et aktivt næringsliv på bioteknologifeltet for at forskningen skal bli omsatt til produkter og tjenester som kommer pasienter og andre til gode, sier han.

Bioteknologirådets nye direktør frykter ikke sterke meningsutvekslinger om genmodifisert mat, assistert befruktning eller fosterdiagnostikk. Uenighet er nødvendig for konstruktive debatter, mener Ole Johan Borge.

Av Hallvard Kvale

 

Han har så vidt inntatt det nye kontoret, men Ole Johan Borge er allerede varm i trøya. Dette er en spesielt spennende periode å arbeide med spørsmål knyttet til bio- og genteknologi, forklarer han, blant annet på grunn av de nye metodene for endring av arvestoffet, som CRISPR/Cas9-metoden.

– Disse metodene har flere fordeler sammenlignet de tidligere metodene for genmodifisering. Det blir viktig å finne en måte å regulere dem på som stimulerer til forskning og innovasjon, samtidig som vi tar med oss prinsippene om bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og varsomhet mot mulige skadevirkninger på miljø eller helse, sier han.

Bakgrunn som stamcelleforsker

Etter seks år i Innovasjon Norge tok Borge denne uka over som direktør i Bioteknologirådet etter Sissel Rogne. Den nye direktøren tok doktorgrad i stamcelleforskning på siste halvdel av 1990-tallet. Han husker godt datidens lovnader om hvordan stamcellebehandling, genterapi, persontilpasset medisin og genmodifisert mat skulle revolusjonere medisin og matproduksjon i løpet av kort tid, og noterer seg at flere av de samme debattene og løftene fortsatt preger feltet.

Veien fram til ny teknologi kan tas i bruk i stor skala ofte er lengre enn mange spår, understreker Borge, som mener dette også har positive sider:

– Det viser at vi ofte har bedre tid til å områ oss og gjennomføre grundige debatter enn vi tror.

Uenighet bidrar til debatt

I fjor leverte Bioteknologirådet sin evaluering av bioteknologiloven, med innspill til hvordan fremtidens lovverk bør være. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om loven til høsten, og denne vil sannsynligvis etterfølges av omfattende debatt om temaer som gentesting, assistert befruktning, fosterdiagnostikk og mer. Frontene i disse debattene kan bli steile, men Borge ser frem til diskusjonene.

– Uenighet gjør debatten bedre og argumentene skarpere. Bioteknologirådet skal bidra til en konstruktiv og god debatt som kan legge grunnlaget for en fremtidsrettet bioteknologilov som bygger på de grunnleggende verdiene i samfunnet vårt, fremhever han.

I Innovasjon Norge har Borge jobbet tett med oppstartsselskaper og næringsklynger innen bioteknologi, og han ønsker å beholde kontakten med disse i sin nye jobb.

– Utviklingen i norsk bioteknologi-/helseindustri har vært svært positiv de siste årene, jeg gleder meg til å følge med videre. Vi trenger et aktivt næringsliv på dette feltet for at forskningen skal bli omsatt til produkter og tjenester som kommer pasienter og andre til gode, fastslår han.

Vil engasjere barn og unge

Borge fremhever helsevesenet som ett sted hvor bioteknologi allerede utgjør en viktig forskjell, med bidrag til mer presis informasjon om sykdomsrisko, bedre diagnoser og mer effektive behandlinger. Like stor vekt legger han på mulighetene innen industriell bioteknologi, det grønne skiftet og bioøkonomi, felter hvor han ønsker at Bioteknologirådet kan spille en rolle som pådriver.

– Med de nye genteknologiske metodene vi har tilgjengelig nå, regner jeg også med at vi snart vil begynne å se aktører som ønsker å bruke genteknologi i planteforedling og dyreavl i Norge. Ikke bare til forskning og som et verktøy for seleksjon av de beste dyrene for videre avl, men også direkte i arbeidet med målrettede endringer i arvestoffet.

I tillegg har den nye direktøren en ambisjon om å engasjere barn og unge i spørsmål om gen- og bioteknologi. Dels fordi disse teknologiene er noe de vil møte i ulike former i løpet av livet, men også fordi bioteknologi er en god innfallsport til å skape nysgjerrighet for naturen og hvordan vi mennesker og alt levende rundt oss fungerer.

– Nå kan vi gjøre eksperimenter hjemme som tidligere krevde avanserte laboratorier. Jeg håper mange flere store og små vil begynne å gjøre bioteknologiske eksperimenter i garasjen.

 

———–

 

Kristin Halvorsen

Kristin Halvorsen, leder, Bioteknologirådet:

– Med Ole Johan har Bioteknologirådet fått en faglig svært dyktig direktør som kan engasjere og invitere til etisk refleksjon og debatt om bioteknologiske muligheter og utfordringer. I tillegg er erfaringen hans med bioteknologiselskaper veldig spennende. Den norske bioteknologi-industrien har potensiale til å skape mange arbeidsplasser og bidra til å løse store samfunnsutfordringer, blant annet innen helse og klima.

Siden ble opprettet: 13.05.2016. Siden ble oppdatert: 13.05.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Første GMO-laks solgt som mat

10.11.2017

Genmodifisert fisk er for første gang solgt i.. Les mer »

Biobanken i Østfold er klar for innskudd

10.11.2017

Sykehuset Østfold skal samle biologisk materiale fra pasienter.. Les mer »

Frokostforedrag 29. november: Persontilpasset medisin

09.11.2017

Hva er persontilpasset medisin og hva betyr det.. Les mer »

Toppform i pilleform

07.11.2017

En pille som etterligner kroppens reaksjon på trening.. Les mer »

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

03.11.2017

Åpent møte med pressekonferanse og lansering av Bioteknologirådets.. Les mer »

Sjå video: Dag Hessen om arv og miljø

03.11.2017

Sjå Dag Hessen sitt frukostforedrag om arv og.. Les mer »

Sjå video: Ein digital laks

25.10.2017

  Sjå Jon Olav Vik sitt frukostforedrag om.. Les mer »

Frokostforedrag 1. november: Dag Hessen om arv og miljø

20.10.2017

Tid: 1. november kl. 8.30-9.30 (frokost fra 8.15).. Les mer »

Den digitale laksen

19.10.2017

Norske forskarar lagar ein digital modell av oppdrettslaksen for å.. Les mer »

Frukostforedrag 25. oktober: Ein digital laks

04.10.2017

 «Om tjue år er det neppe lov å.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter