09.06.2016

Kilden til evig ungdom?

 

Bilde av hydra

Nesledyret Hydra vulgaris dør ikke av alderdom. Stamceller er en viktig del av forklaringen. (Foto: iStock)

Til alle tider har mennesker drømt om udødelighet. Kan et evigungt nesledyr som er fullt av stamceller lære oss hemmeligheten?

Av Elisabeth Larsen tidsskriftet Genialt

Det skjer med oss alle. En dag ser vi det første grå håret i speilet eller den første rynken i øyekroken. Samfunnet rundt oss hyller ungdom og glatt hud. Skjønnhetsindustrien tjener seg søkkrike på vår engstelse for å bli gamle. Vi sier at aldring er uunngåelig, men stemmer det?

Nå er det vist at det finnes dyr her på jorden som ikke eldes. Nesledyret hydra er bare noen få millimeter langt, og lever blant annet i norske innsjøer. Hvis du har et akvarium i stua, er det godt mulig at det lever noen hydraer der også.

Hydraen har ikke noe hode og er i familie med maneter. Dette bittelille dyret eldes ikke, og er like fertilt gjennom hele livet.

Et dyr som aldri dør?

Lever den lille hydraen evig, da? Nei, den lever et farefullt liv, og blir i naturlige omgivelser spist av fisk og andre byttedyr. I tillegg dør hydraene av sykdommer og ulykker. Men danske forskere har nå vist at hydraer ikke dør av alderdom, i motsetning til mennesker og andre dyr vi vet om.

Forskerne hadde 2556 hydraer i akvarier, hvor de ble fôret med sjøkreps og fikk nytt vann tre ganger i uken. I løpet av åtte år var det ingen av hydraene som viste tegn til aldring. Noen få døde, hovedsakelig av uhell eller sykdom.

Enkelte døde også ved at de stoppet å spise, og i løpet av ti dager ble de oppløst av vannet. Det bemerkelsesverdige var at dette skjedde like ofte med unge som gamle hydraer, antallet økte ikke med livslengden.

Les også: Stamceller mot diabetes

Hvorfor eldes ikke hydraen?

Det unike med hydraen er at den er proppfull av stamceller. Stamceller er kroppens superceller, og kan bli til hvilken som helst av de spesialiserte cellene kroppen består av, som hudceller, leverceller og blodceller.

Stamceller har ansvaret for å reparere skader på kroppen, og en årsak til at hydraen lever så lenge, er at stamcellene sørger for at ødelagte celler repareres kontinuerlig og erstattes med nye. Siden hydraen nesten bare består av stamceller, har den en unik evne til å fornye seg selv.

En annen mulig årsak til at hydraen ikke eldes er at de under normale omstendigheter ikke har sex, men får barn ved å klone seg selv En liten bit av hydraen felles av, cellene begynner å dele seg, og en ny hydra er født – helt identisk med opphavet.

Kan mennesker få evig liv?

Vi mennesker har også stamceller i alle vev, men ikke så mange. Stamcellene aktiveres hvis vi får en skade i vevet eller organet, og reparerer skaden ved å spesialisere seg til den typen celle vi har i det ødelagte vevet. Problemet er at antallet stamceller i menneskekroppen er så lavt sammenlignet med hydraen.

Forskere har i årevis prøvd å finne metoder for å stimulere stamcellene til å utvikle seg til spesialiserte celler på kommando. De mulige bruksområdene er mange. For eksempel: Når en person får hjerteinfarkt, dør tusenvis av hjerteceller. Hvis pasientene kunne få nye hjerteceller laget fra stamceller, ville det reddet mange liv.

Problemet er at stamceller fra voksne personer er vanskelige å dyrke, og enda vanskeligere å få til å spesialisere seg. Det finnes imidlertid andre typer stamceller som det drives mye forskning på, blant annet de vi finner i et tidlig embryo noen dager etter befruktning. Håpet er at dette kan hjelpe oss å forstå bedre hvordan stamcellene fungerer og hvordan de kan brukes i medisinsk behandling. Men evig liv kan nok fortsatt ingen love oss.

Les også: Når livets batterier svikter

Siden ble opprettet: 09.06.2016. Siden ble oppdatert: 09.06.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Norsk firma med ny vaksineteknologi

08.05.2017

Vaccibody opplever stor interesse for vaksineteknologien som de.. Les mer »

Se video fra frokostforedrag: Alger!

29.04.2017

  Alger kan brukes i energiproduksjon, sjokolade, kosmetikk.. Les mer »

Debattmøte 11. mai: Homo perfectus – når klipp og lim i DNA blir dagligdags

21.04.2017

CRISPR åpner for å redigere genene våre. Hva.. Les mer »

Miljø for aldring

20.04.2017

Er det arv eller miljø som har størst.. Les mer »

Ledig stilling i Bioteknologirådets sekretariat

18.04.2017

    Bioteknologirådet søker ny rådgiver/seniorrådgiver i fast.. Les mer »

Prøv Bioteknologirådets påskequizer

13.04.2017

Hva vet du om bioteknolologi? Og hva mener.. Les mer »

Kan genmodifisering redde Afrikas bananer?

03.04.2017

Bananer er livsviktig føde for mange millioner afrikanere,.. Les mer »

Sjå video: Ope møte om NIPT i fosterdiagnostikk

31.03.2017

Ein nye metode for fosterdiagnostikk – NIPT –.. Les mer »

Ingen enkle svar om surrogati

20.03.2017

To fastlåste ytterpunkter har preget debatten om internasjonal.. Les mer »

Verdens frø samles på få hender

07.03.2017

Oppkjøp og sammenslåinger kan ende med at tre.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter