31.08.2016

Det genetiske øyenvitnet

Fantomtegning

Firmaet ParabonNanolabs har utarbeidet flere fantomtegninger basert på DNA-funn fra åsteder. (Foto: ParabonNanolabs)

Polititegninger fra åsteder uten vitner, kun basert på DNA-funn, er tatt i bruk i USA. Kripos mener det samme kan gjøres i Norge.

Av Truls Petersen i tidsskriftet Genialt

Et høydepunkt i gamle dagers krimserier på TV var gjerne scenen fra rettssalen der et vitne blir bedt om å peke ut den skyldige i rommet. I dag er mye av dramatikken flyttet til det rettsmedisinske laboratoriet, hvor DNA-analysene gjøres.

Det amerikanske selskapet ParabonNanolabs har utviklet et dataprogram som lager fantomtegninger basert på DNA-funn fra åsteder. Ved hjelp av genetiske analyser mener selskapet at de kan anslå enkelte fysiske kjennetegn, som kan brukes til å lage en tegning av hvordan gjerningsmannen sannsynligvis ser ut.

Allerede tatt i bruk

Metoden omtales som et genetisk øyenvitne og har blitt brukt i flere saker i USA det siste året. Selskapet har uttalt at formålet med metoden først og fremst er å utelukke folk fra videre etterforskning og spare politiet for ressurser.

Den første saken hvor metoden ble brukt, gjaldt et dobbeltdrap på en mor og hennes treårige datter i delstaten Sør-Carolina. DNA-profilen fra åstedet ga ingen treff, og politiet stod uten noe vitne. Etter fire år var saken fortsatt uoppklart. I januar 2015 gikk politiet ut med en etterlysning og et bilde basert på DNA-profilen. Det samme har skjedd i flere saker senere, men foreløpig har ingen av sakene blitt oppklart.

Hva sier forskningen?

Foreløpig vet forskerne mest om gener som påvirker hår- og øyenfarge. Hudfarge er vanskeligere å fastslå nøyaktig på bakgrunn av DNA-testing, særlig i områder hvor ulike etnisiteter er blandet. For alle disse egenskapene er det likevel laget tester som er i bruk i dag. I tillegg arbeides det med å utvikle tester for å anslå alder, høyde, hårstruktur og skallethet, fregner, overvekt, og om en person er venstrehendt. Det forskes også på ansiktstrekk, slik som avstand mellom øynene.

Bildet blir imidlertid mer komplisert når vi vet at menneskes utseende og egenskaper (fenotype) også påvirkes av miljø. En åpenbar begrensning ved slik DNA-profilering er dessuten at ytre trekk som hårfarge lett lar seg endre. Samtidig er bruken av øyevitner på ingen måte ufeilbarlig. Undersøkelser viser at vitner kan peke ut feil person i så mye som halvparten av tilfellene. Enda et velkjent problem med bruk av vitner er at de kan ha fordommer om for eksempel rase, som kan påvirke minnet deres.

Kan være aktuelt i Norge

Heidi Frydenberg er seksjonsleder for ID-registrene i Kripos. Hun mener dagens norske regelverk ikke er til hinder for denne typen DNA-profilering.

– I dag bruker vi DNA-tester til å identifisere kjønnet til personen som har lagt igjen spor på åstedet. Generelt vil jeg si at metoden må brukes med varsomhet for andre formål, siden det kan være etiske og etterforskningsmessige dilemmaer knyttet til den. Men prediktiv DNA-testing kan være et viktig verktøy, også i Norge, sier hun.

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som gjør DNA-analyser for politiet i dag. Senioringeniør Mariam Bouzga på område for rettsmedisinske fag ved FHI opplyser at avdelingen deltar i internasjonalt forskningssamarbeid på feltet. Hun sier at de nye metodene fortsatt har en viss usikkerhet, og få av disse analysene er kommersielt tilgjengelige.

– Behovet for slike analyser vil være begrenset til et lite antall prøver, slik at prisen vil være høy. Men dersom metodene utvikles, kan de bli nyttige i etterforskning etter hvert, sier Bouzga.

Siden ble opprettet: 31.08.2016. Siden ble oppdatert: 31.08.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Ny stortingsmelding om bioteknologiloven

16.06.2017

I dag la regjeringen frem en stortingsmelding om.. Les mer »

Se video: Åpent møte om eggdonasjon i Norge og Sverige

15.06.2017

I Sverige har eggdonasjon vært tillatt siden 2003,.. Les mer »

Video fra konferansen «Nordic model for personalized medicine»

12.06.2017

This year’s Nordic Health Research and Innovation Networks.. Les mer »

DNA-tester: Et nytt verktøy for slektsforskning

07.06.2017

DNA-analyser gir slektsforskere nye muligheter, men reiser også.. Les mer »

Regjeringa forbyr GMO-raps og -mais

02.06.2017

Regjeringa har i statsråd i dag lagt ned.. Les mer »

Åpent møte i Oslo 15. juni: Eggdonasjon er tillatt i Sverige og forbudt i Norge. Hva kan vi lære av svenskenes erfaringer?

29.05.2017

I Sverige har eggdonasjon vært tillatt siden 2003,.. Les mer »

Norsk firma med ny vaksineteknologi

08.05.2017

Vaccibody opplever stor interesse for vaksineteknologien som de.. Les mer »

Se video fra frokostforedrag: Alger!

29.04.2017

  Alger kan brukes i energiproduksjon, sjokolade, kosmetikk.. Les mer »

Debattmøte 11. mai: Homo perfectus – når klipp og lim i DNA blir dagligdags

21.04.2017

CRISPR åpner for å redigere genene våre. Hva.. Les mer »

Miljø for aldring

20.04.2017

Er det arv eller miljø som har størst.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter