31.08.2016

Det genetiske øyenvitnet

Fantomtegning

Firmaet ParabonNanolabs har utarbeidet flere fantomtegninger basert på DNA-funn fra åsteder. (Foto: ParabonNanolabs)

Polititegninger fra åsteder uten vitner, kun basert på DNA-funn, er tatt i bruk i USA. Kripos mener det samme kan gjøres i Norge.

Av Truls Petersen i tidsskriftet Genialt

Et høydepunkt i gamle dagers krimserier på TV var gjerne scenen fra rettssalen der et vitne blir bedt om å peke ut den skyldige i rommet. I dag er mye av dramatikken flyttet til det rettsmedisinske laboratoriet, hvor DNA-analysene gjøres.

Det amerikanske selskapet ParabonNanolabs har utviklet et dataprogram som lager fantomtegninger basert på DNA-funn fra åsteder. Ved hjelp av genetiske analyser mener selskapet at de kan anslå enkelte fysiske kjennetegn, som kan brukes til å lage en tegning av hvordan gjerningsmannen sannsynligvis ser ut.

Allerede tatt i bruk

Metoden omtales som et genetisk øyenvitne og har blitt brukt i flere saker i USA det siste året. Selskapet har uttalt at formålet med metoden først og fremst er å utelukke folk fra videre etterforskning og spare politiet for ressurser.

Den første saken hvor metoden ble brukt, gjaldt et dobbeltdrap på en mor og hennes treårige datter i delstaten Sør-Carolina. DNA-profilen fra åstedet ga ingen treff, og politiet stod uten noe vitne. Etter fire år var saken fortsatt uoppklart. I januar 2015 gikk politiet ut med en etterlysning og et bilde basert på DNA-profilen. Det samme har skjedd i flere saker senere, men foreløpig har ingen av sakene blitt oppklart.

Hva sier forskningen?

Foreløpig vet forskerne mest om gener som påvirker hår- og øyenfarge. Hudfarge er vanskeligere å fastslå nøyaktig på bakgrunn av DNA-testing, særlig i områder hvor ulike etnisiteter er blandet. For alle disse egenskapene er det likevel laget tester som er i bruk i dag. I tillegg arbeides det med å utvikle tester for å anslå alder, høyde, hårstruktur og skallethet, fregner, overvekt, og om en person er venstrehendt. Det forskes også på ansiktstrekk, slik som avstand mellom øynene.

Bildet blir imidlertid mer komplisert når vi vet at menneskes utseende og egenskaper (fenotype) også påvirkes av miljø. En åpenbar begrensning ved slik DNA-profilering er dessuten at ytre trekk som hårfarge lett lar seg endre. Samtidig er bruken av øyevitner på ingen måte ufeilbarlig. Undersøkelser viser at vitner kan peke ut feil person i så mye som halvparten av tilfellene. Enda et velkjent problem med bruk av vitner er at de kan ha fordommer om for eksempel rase, som kan påvirke minnet deres.

Kan være aktuelt i Norge

Heidi Frydenberg er seksjonsleder for ID-registrene i Kripos. Hun mener dagens norske regelverk ikke er til hinder for denne typen DNA-profilering.

– I dag bruker vi DNA-tester til å identifisere kjønnet til personen som har lagt igjen spor på åstedet. Generelt vil jeg si at metoden må brukes med varsomhet for andre formål, siden det kan være etiske og etterforskningsmessige dilemmaer knyttet til den. Men prediktiv DNA-testing kan være et viktig verktøy, også i Norge, sier hun.

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som gjør DNA-analyser for politiet i dag. Senioringeniør Mariam Bouzga på område for rettsmedisinske fag ved FHI opplyser at avdelingen deltar i internasjonalt forskningssamarbeid på feltet. Hun sier at de nye metodene fortsatt har en viss usikkerhet, og få av disse analysene er kommersielt tilgjengelige.

– Behovet for slike analyser vil være begrenset til et lite antall prøver, slik at prisen vil være høy. Men dersom metodene utvikles, kan de bli nyttige i etterforskning etter hvert, sier Bouzga.

Siden ble opprettet: 31.08.2016. Siden ble oppdatert: 31.08.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

27. mars: Åpent møte om NIPT i fosterdiagnostikk i Trondheim

21.02.2017

En nye metode for fosterdiagnostikk setter helt grunnleggende.. Les mer »

Vil tillate genmodifisering av embryoer

17.02.2017

Ledende amerikansk vitenskapsinstitusjon støtter genmodifisering av menneskeembryoer når.. Les mer »

Håp for barn med dødelig muskelsykdom

16.02.2017

En ny medisin mot en alvorlig nevrologisk sykdom.. Les mer »

Sjå video frå Bioteknologidagen 2017

16.02.2017

Fleire store overskrifter om bioteknologi prega 2016. Kva.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 1. mars: Arne Klungland om embryoforskning

15.02.2017

Foto: iStock. Hva skjer egentlig i de aller.. Les mer »

Støtter kontrollert utvikling av gen-drivere

14.02.2017

Bioteknologirådet anbefaler moratorium på bruk av gen-drivere i.. Les mer »

Vil tillate NIPT-test ved risiko for kjønnsbundet sykdom

14.02.2017

Ny fosterdiagnostisk metode bør tillates for kjønnstesting av.. Les mer »

Genmodifisering kan gi skotsikre vestar

10.02.2017

Det amerikanske forsvaret testar ut om edderkoppsilke kan.. Les mer »

Vi strøymer Bioteknologidagen direkte tysdag 14. februar

10.02.2017

Fleire store overskrifter om bioteknologi prega 2016. Kva.. Les mer »

Se video fra frokostforedrag: DNA i slektsforskning

07.02.2017

Foredrag ved Carl Birger van der Hagen og.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter