27.09.2016

Nobelprisvinner: – GMO-motstand rammer de fattige

Richard Roberts

– For meg er hovedspørsmålet dette: Er produktet trygt? Virker det? Er det bedre enn alternativet, spør nobelprisvinner Richard Roberts

Fattige land trenger genmodifisert mat, mener briten Richard Roberts. Han har fått 110 andre nobelprisvinnere med på et opprop med kraftig kritikk av GMO-motstandere.

Av Sigrid Bratlie Thoresen og Hallvard Kvale i tidsskriftet Genialt

Richard Roberts lener seg engasjert over bordet, hvor resten av lunsjen hans blir stående urørt under flommen av ord:

– Det er en luksus for europeere å kunne si at man ikke ønsker genmodifisert mat! Kun de som har mat i overflod kan koste på seg å si noe slikt. Men personlig bryr jeg meg ikke om europeiske land sier nei til slike produkter, bare de ikke prøver å overbevise verdens fattige om at dette er farlig å spise.

Roberts har gjort det til sin kampsak å arbeide for økt bruk av genmodifisert mat (GMO), særlig i fattige land. I sommer publiserte han et opprop med krass kritikk av organisasjoner og miljøer som han mener sprer feilinformasjon om hva forskningen sier om helse- og miljørisikoen ved genmodifisert mat. 111 av verdens nesten 300 nålevende nobelprisvinnere har signert oppropet, inkludert norske May-Britt og Edvard Moser.

Monsanto-kritiker

Verdens matforsyning er avhengig av at man klarer å utvikle og ta i bruk genmodifiserte planter som er resistente mot sykdom og skadedyr eller som kan dyrkes i vanskelig klima, mener Roberts. Hovedmålet for kritikken hans er Greenpeace, som han anklager for å bruke GMO-spørsmålet for å vinne økonomisk og politisk støtte. Europeiske anti-GMO-aktivister har lyktes med å gjøre genmodifisert mat synonymt med amerikanske gigantselskaper som Monsanto for å bygge motstand mot teknologien, hevder Roberts, og legger til:

– Personlig er jeg imot Monsanto. De har laget GMO-er som har gitt dem selv stor profitt, men uten fordeler for forbrukerne og med kun små fordeler for bøndene. Poenget med GMO-er er ikke at Monsanto skal tjene penger.

Nobelprisvinner

Sin faglige bakgrunn har Roberts fra medisinfeltet. Tidlig i karrieren begynte han å jobbe med såkalte restriksjonsenzymer – enzymer som finnes naturlig i bakterier, som kan kutte helt spesifikke sekvenser i en DNA-tråd. Restriksjonsenzymer har vist seg å bli noen av de aller viktigste forskningsverktøyene man har i molekylærbiologien, fordi de gjør det mulig å dele opp en veldig lang DNA-tråd i mer håndterbare enheter. Siden midten av 1970-tallet har Roberts solgt restriksjonsenzymer til forskere over hele verden gjennom selskapet New England Biolabs (NEB).

Omtrent samtidig med starten på NEB-eventyret arbeidet han med å studere hvordan gener er bygget opp. Tidligere trodde man at et gen er ett sammenhengende stykke av DNA-tråden, men Roberts viste at det i realiteten kan være satt sammen av flere separate deler, såkalte eksoner og introner. I 1993 ble han tildelt nobelprisen i medisin for dette arbeidet.

Det er med tyngden av en nobelpris i lomma at han nå har gått til kamp mot det han mener er uvitenskapelig og skadelig motstand mot genmodifisert mat.

Feilregulering?

EUs og Norges regulering av GMO-er er feilslått fordi man regulerer metoden produktene er laget med, altså genmodifisering, i stedet for selve produktet, sier Roberts. Han sammenligner det med å kjøpe en bil: Vil du vite mest mulig om samlebåndet hvor bilen er laget, eller vil du heller vite om bremsene i den ferdige bilen virker?

– For meg er hovedspørsmålet dette: Er produktet trygt? Virker det? Er det bedre enn alternativet? Vi har nå tretti års erfaring med GMO-er, og det finnes ikke ett eneste konkret eksempel hvor vi kan si at det å spise GMO har skadet et menneske, sier Roberts.

Han peker på at aksepten for genmodifisering er langt større innen medisinen. Blant annet blir nå insulin til diabetikere dyrket i genmodifiserte bakterier, i stedet for at det utvinnes fra griser

Strid om gyllen ris

Oppropet fra nobelprisvinnerne tar særlig for seg spørsmålet om den genmodifiserte, vitamin A-berikede rissorten Golden Rice. Ifølge WHO blir mellom 250 000 og 500 000 barn blinde på grunn av vitamin A-mangel årlig, og halvparten av dem dør i løpet av ett år. Golden Rice har blitt lansert som en av de mulige løsningene på problemet, men etter mange års utvikling er produktet fortsatt ikke klart for markedet. Enkelte mener dette er et bevis på at genmodifisert mat ikke lever opp til løftene, mens andre hevder at motstanden fra miljøbevegelsen og andre er hovedårsaken til at utviklingen av rissorten går så sakte.

Roberts har møtt kritikk for å antyde i oppropet at motstand mot Golden Rice kan kalles en forbrytelse mot menneskeheten, men nekter å moderere språkbruken:

– Jeg tror GMO-motstanderne er imot Golden Rice fordi det er et godt produkt. Hvis det blir tatt i bruk, blir det vanskeligere å hevde at GMO-er er farlige.

Tiden fremover vil han bruke blant annet på å prøve å få paven til å gi sin støtte til GMO-mat, og å overbevise presidenten i Uganda om å legge lovverket til rette for å kunne tillate genmodifiserte, sykdomsresistente bananer.

– Jeg vil fortsette å bruke tid og energi på denne saken så lenge det trengs. For meg er dette et av de viktigste spørsmålene menneskeheten står overfor, avslutter Richard Roberts

———————————

Greenpeace: – Tomme påstander

– Det er hyggelig at Roberts er kritisk til Monsanto. Samtidig er det pinlig hvordan han gjentar Monsantos tomme påstander om miljøbevegelsen, som om det skulle være lønnsomt for oss å kjempe i motbakke mot moderne teknologi. Greenpeace er en uavhengig internasjonal miljøorganisasjon som verken tar imot støtte fra stat eller næringsliv i noe land. Våre faglige prioriteringer gjøres ut fra hva vi tror er best for verdens miljø, og er ikke styrt av noens lommebøker, uansett hva folk måtte påstå, innvender Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge. Han mener motstanden mot GMO-planter i landbruket ikke skyldes at folk tror gener er farlige å spise:

– Problemet er faren for spredning av uheldige, genmodifiserte egenskaper man ikke har kontroll over til det naturlige miljøet, såkalt genetisk forurensning. Mer monokulturer, svekking av bønders rettigheter til eget såkorn og økt sprøytemiddelbruk er andre problemer. Selvsagt kan dette forekomme også uten GMO, men faren for store, irreversible negative konsekvenser av genetisk forurensing er større med denne teknologien, sier Gulowsen. Han understreker at heller ikke Greenpeace er motstander av bruk av GMO i lukkete anlegg til for eksempel insulinproduksjon og annen medisinsk bruk, og mener det er urimelig å skylde på Greenpeace for at ristypen Golden Rice ennå ikke er kommet på markedet.

– Som Roberts selv sier: Golden Rice er etter mange års utvikling, parallelt med massive påstander om at dette er en løsning på store helseproblemer, fortsatt ikke klart for markedet. Dette kan blant annet risinstituttet IRRI bekrefte. Da faller det på egen urimelighet å beskylde Greenpeace for å hindre produktet. Samtidig finnes det en rekke andre og velprøvde måter å redusere A-vitaminmangel på, blant annet et mer balansert og mindre ensidig kosthold. A-vitaminmangel skyldes fattigdom og dårlig fordeling, ikke mangel på GMO, sier Gulowsen.

———————————-

Nobelvinner: – Irrasjonell motstand

Foto: Geir Mogen, NTNU

Den norske nobelprisvinneren Edvard Moser forteller at han signerte Roberts’ opprop fordi han mener mye av motstanden mot genmodifisert mat er irrasjonell:

– Det er ingen grunn til å frykte GMO-mat, basert på den omfattende kunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom mange års forskning, sier Moser.

Han mener genmodifisert mat med økt næringsinnhold, som Golden Rice, kan være viktige bidrag i kampen mot sykdom og død som skyldes feilernæring i fattige deler av verden.

(Foto: Geir Mogen, NTNU)

Siden ble opprettet: 27.09.2016. Siden ble oppdatert: 27.09.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Frokostforedrag i Tromsø: Det genredigerte mennesket

21.09.2017

Genredigering i mennesker – hva er mulig? Og.. Les mer »

Anbefaler ny fosterdiagnostikk-test

21.09.2017

Ny blodprøve bør innføres for fosterdiagnostikk ved risiko.. Les mer »

Forskere sår tvil om embryostudie

08.09.2017

Konklusjonene i omdiskutert studie hvor sykdomsanlegg ble fjernet.. Les mer »

Nytt medlem i Bioteknologirådet

05.09.2017

Bushra Ishaq ønsker blant annet å løfte frem.. Les mer »

Stamceller: Satsar på superdonorar

04.09.2017

Optimistane har allereie venta tjue år på det.. Les mer »

Går imot biobank over hele befolkningen

30.08.2017

Bioteknologirådet støtter å utvide nyfødtscreeningen med to nye.. Les mer »

Trondheim: Åpent møte om gen-forskning

23.08.2017

Skal forskere melde tilbake forskningsfunn til personene som.. Les mer »

Levende minne

23.08.2017

Verden produserer mer data enn noensinne, og trenger.. Les mer »

Se video fra debatt om persontilpasset medisin

15.08.2017

Persontilpasset medisin er ikke lenger en fjern fremtidsvisjon… Les mer »

Debattmøte: Utvidelse av nyfødtscreeningen

11.08.2017

Ønsker vi å etablere en biobank over alle.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter