04.10.2016

Klare for genredigering?

Tallerken med smørbrød med diverse pålegg

Illustrasjonsfoto: iStock

Ny teknologi gjer det mogleg å lage nye typar genmodifisert mat utan å tilføre nye gen. Er norske forskarar, produsentar og lovgjevarar førebudde?

Debatten har rasa sidan dei første genmodifiserte plantene vart utvikla på 1980-talet: Er genmodifisert mat (GMO) framtida for matproduksjonen i verda eller eit langt steg i feil retning? For nokre representerer GMO håp om landbruksplanter som har auka næringsinnhald, og som kan bli dyrka under vanskelege forhold, eller dyr som er motstandsdyktige mot enkelte sjukdommar. For andre fører genmodifisert mat til frykt for auka sprøytemiddelbruk, skadelege miljøkonsekvensar eller sentralisering av matmakta hos internasjonale storkonsern. Debattane har ofte vore uforsonlege.

Ny teknologi, som genredigeringsmetoden CRISPR, gjev no høve til å lage nye typar genmodifiserte produkt. Ved tradisjonell genmodifisering set ein inn DNA frå ein annan organisme for å tilføre ein viss eigenskap. Eit døme er såkalla Bt-planter, som har fått sett inn eit gen frå ein bakterie, slik at dei produserer eit stoff som tek livet av skadeinsekt. Med genredigering kan ein gjere målretta endringar i gen utan å setje inn nytt DNA. Berre det å «skru av» eit gen kan endre ein viss eigenskap i planta eller dyret.

Fleire forskarar og observatørar spår at genredigert mat kjem til å bli ein milliardmarknad dei næraste åra. Samtidig er det omfattande debatt i europeiske land om korleis ein skal regulere slike matvarer. Fleire land har varsla at dei ikkje reknar genredigerte matvarer der ein har teke ut litt av arvestoffet, som GMO-ar. Den endelege avgjerda frå EU lèt likevel vente på seg. Avgjerda kan få store konsekvensar. Dersom genredigert mat blir rekna som ein GMO, vil det føre med seg strengare krav for produksjon og godkjenning, og at ein må merkje maten som genmodifisert når han blir seld til forbrukarane.

Er norske forskarar og matprodusentar interesserte og villige til å satse på genredigering? Og er regelverket for genmodifisert mat tilpassa desse nye teknikkane og moglegheitene? Vi har oppsøkt tre forskingsmiljø som har byrja å undersøkje kva potensial som ligg i genredigering, for å høyre kva moglegheiter og utfordringar dei ser i framtida.

 

Del 1: Friskare jordbær

Del 2: Sjukdomsresistente grisar

Del 3: Steril oppdrettslaks

Siden ble opprettet: 04.10.2016. Siden ble oppdatert: 14.10.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Åpent møte: Sekvensering av nyfødte

07.06.2019

Genomsekvensering på friske nyfødte er nå mulig. Hindrer.. Les mer »

Sjå direkte: Trenger vi dyr for å få kjøtt?

06.06.2019

Laboratoriekjøtt, reint kjøtt, dyrefritt kjøtt og kunstig kjøtt… Les mer »

Trenger vi dyr for å få kjøtt?

16.05.2019

Laboratoriekjøtt, rent kjøtt, dyrefritt kjøtt og kunstig kjøtt… Les mer »

Regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven på høring

15.05.2019

  – Vi foreslår to hovedendringer: Å gjøre.. Les mer »

Frokostmøte 11. juni: Genteknologi og Crispr mot kreft – Hype eller håp?

09.05.2019

Med genteknologier som CRISPR utvikles neste generasjons immunterapier… Les mer »

Workshop for lærere: Nytt digitalt verktøy for ungdomsskolen

08.05.2019

På denne workshopen blir du kjent med det.. Les mer »

Debatt i Tromsø 22.5: Ungdomspolitikere om GMO   

07.05.2019

Hva mener neste generasjons politikere om genredigert mat?.. Les mer »

Bioteknologirådets forslag til ny GMO-regulering er publisert internasjonalt

30.04.2019

I desember i fjor presenterte Bioteknologirådet et forslag.. Les mer »

Uetisk å ikke ta i bruk GMO, mener Etisk Råd i Danmark

29.04.2019

Et stort flertall i Etisk Råd i Danmark.. Les mer »

Arendalsuka: Genredigert mat – hvordan skal den reguleres?

20.04.2019

Hvordan bør genredigert mat reguleres?   Tid: Torsdag.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter