04.10.2016

Klare for genredigering?

Tallerken med smørbrød med diverse pålegg

Illustrasjonsfoto: iStock

Ny teknologi gjer det mogleg å lage nye typar genmodifisert mat utan å tilføre nye gen. Er norske forskarar, produsentar og lovgjevarar førebudde?

Debatten har rasa sidan dei første genmodifiserte plantene vart utvikla på 1980-talet: Er genmodifisert mat (GMO) framtida for matproduksjonen i verda eller eit langt steg i feil retning? For nokre representerer GMO håp om landbruksplanter som har auka næringsinnhald, og som kan bli dyrka under vanskelege forhold, eller dyr som er motstandsdyktige mot enkelte sjukdommar. For andre fører genmodifisert mat til frykt for auka sprøytemiddelbruk, skadelege miljøkonsekvensar eller sentralisering av matmakta hos internasjonale storkonsern. Debattane har ofte vore uforsonlege.

Ny teknologi, som genredigeringsmetoden CRISPR, gjev no høve til å lage nye typar genmodifiserte produkt. Ved tradisjonell genmodifisering set ein inn DNA frå ein annan organisme for å tilføre ein viss eigenskap. Eit døme er såkalla Bt-planter, som har fått sett inn eit gen frå ein bakterie, slik at dei produserer eit stoff som tek livet av skadeinsekt. Med genredigering kan ein gjere målretta endringar i gen utan å setje inn nytt DNA. Berre det å «skru av» eit gen kan endre ein viss eigenskap i planta eller dyret.

Fleire forskarar og observatørar spår at genredigert mat kjem til å bli ein milliardmarknad dei næraste åra. Samtidig er det omfattande debatt i europeiske land om korleis ein skal regulere slike matvarer. Fleire land har varsla at dei ikkje reknar genredigerte matvarer der ein har teke ut litt av arvestoffet, som GMO-ar. Den endelege avgjerda frå EU lèt likevel vente på seg. Avgjerda kan få store konsekvensar. Dersom genredigert mat blir rekna som ein GMO, vil det føre med seg strengare krav for produksjon og godkjenning, og at ein må merkje maten som genmodifisert når han blir seld til forbrukarane.

Er norske forskarar og matprodusentar interesserte og villige til å satse på genredigering? Og er regelverket for genmodifisert mat tilpassa desse nye teknikkane og moglegheitene? Vi har oppsøkt tre forskingsmiljø som har byrja å undersøkje kva potensial som ligg i genredigering, for å høyre kva moglegheiter og utfordringar dei ser i framtida.

 

Del 1: Friskare jordbær

Del 2: Sjukdomsresistente grisar

Del 3: Steril oppdrettslaks

Siden ble opprettet: 04.10.2016. Siden ble oppdatert: 14.10.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Bioteknologirådet søkjer ny direktør

13.09.2019

Vi søkjer direktør for Bioteknologirådet Som direktør i.. Les mer »

26. september: Film og panelsamtale under Bergen internasjonale filmfestival

12.09.2019

Vi inviterer til gratis visning av dokumentaren HUMAN.. Les mer »

Watch the video: A Kodak moment? The effects of consumer genetics on medicine and society

12.09.2019

Here are the four talks from the seminar.. Les mer »

Tok tyren ved hornene – fikk gener for antibiotikaresistens med på kjøpet

12.09.2019

To genredigerte kalver fikk satt inn et gen.. Les mer »

Svensk etisk råd vil ha forbud mot gentesting av barn utenfor helsevesenet

06.09.2019

Svenske Statens medicinsk-etiska råd (Smer) er på linje.. Les mer »

Miljødirektoratet fant løsning på tolking av regelverk for genterapi

29.08.2019

Uhensiktsmessige regler og et komplisert byråkrati kunne ha.. Les mer »

Bioteknologirådet oppsummerer Arendalsuka

19.08.2019

Bioteknologirådet arrangerte og deltok på flere arrangementer på.. Les mer »

Video: Gir kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

16.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

Video: Genredigert mat – hvordan skal det reguleres?

15.08.2019

  Hvilke muligheter og utfordringer skaper genredigering for.. Les mer »

Arendal 16. august: Gir ny kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

15.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter