14.10.2016

Tror på CRISPR-mat innen fem år

Bruce Whitelaw

– Genredigering har stort potensiale til å bidra til å løse utfordringene som følger med for eksempel sykdomsepidemier og klimaendringer, mener Bruce Whitelaw.

Genredigert mat kan forbedre dyrehelse og øke matsikkerhet, blant annet i utviklingsland, mener professor Bruce Whitelaw. Tirsdag kommer han til Cutting Edge-festivalen i Oslo for å diskutere arbeidet med å utvikle husdyr med nye egenskaper.

Av Sigrid Bratlie Thoresen

For 20 år siden ble sauen Dolly klonet ved Roslin Institute i Edinburgh, som det første pattedyret i verden. Nå er Roslin nok en gang helt i fronten av den bioteknologiske utviklingen, denne gangen ved bruk av CRISPR-teknologien til å gjøre genetiske endringer i husdyr. CRISPR gjør det mulig å endre gener i alle typer organismer uten å sette inn DNA – såkalt genredigering – eller å sette inn DNA på en helt presis og målrettet måte.

– Prosjektene våre er rettet mot å forbedre dyrehelse og skape økt matsikkerhet, forteller professor Bruce Whitelaw fra Roslin til Bioteknologirådet. Arbeidet hans har blant annet fått betydelig økonomisk støtte av Bill og Melinda Gates Foundation. Whitelaw mener at vi vil få flere genredigerte matprodukter på markedet innen de nærmeste fem årene.

Lovende resultater

Whitelaw er særlig opptatt av at genredigeringsteknologi kan gi muligheter til å bedre mattilgang og matsikkerhet i utviklingsland. Han leder blant annet et prosjekt for å gjøre afrikanske storfe motstandsdyktige mot parasitten Trypanosoma, som fører til betennelse og organskader hos dyr, og sovesyke hos mennesker.

Tidligere i år ble det kjent at Whitelaw og forskningsgruppa hans har utviklet griser som er motstandsdyktige mot afrikansk svinepest. Denne sykdommen tar livet av 90 prosent av grisene som blir smittet, og er et stort problem i Afrika og deler av Europa. Ved hjelp av CRISPR endret de noen få baser i ett av grisenes gener, slik at det ligner en genvariant som finnes i villsvin, som er naturlig motstandsdyktige mot sykdommen. Whitelaw forteller at flere prosjekter med svært gode resultater snart er klare for publisering. Detaljene vil han ikke avsløre enda, men han forteller at det dreier seg om en rekke husdyr med nye egenskaper, mange av dem med sykdomsresistens. Både svin, storfe og laks nevnes med et hemmelighetsfullt smil.

– Genredigering har stort potensiale til å bidra til å løse utfordringene som følger med for eksempel sykdomsepidemier og klimaendringer, mener Whitelaw.

Les også: Klare for genredigering?

Hvordan skal det reguleres?

Et av de store spørsmålene er hvorvidt og hvordan genredigerte matprodukter skal lovreguleres. Det er uenighet om dagens regelverk for genmodifiserte organismer (GMO) er hensiktsmessig for genredigert mat, siden reglene er utarbeidet med tanke på matvarer som lages ved å sette inn DNA fra andre organismer.

I USA har myndighetene besluttet at mange genredigerte planter unntas regulering, fordi de ikke inneholder fremmed DNA. I Sverige har Jordbruksverket gjort det samme, og de første sortene er satt ut i svenske åkre. Signaler tyder på at genredigerte dyr også kommer til å unntas lovregulering mange steder i verden. I EU har man enda ikke lykkes i å ta en beslutning om hvordan slike organismer skal reguleres, og mange aktører begynner å bli utålmodige. I Norge vil de mest sannsynlig omfattes av genteknologiloven, og derfor reguleres som GMO-er. Flere aktører her til lands har uttrykt bekymring for hva dette kan bety for konkurranseevnen deres.

Kommer til Norge

Tirsdag 18. oktober kommer Bruce Whitelaw til Cutting Edge-festivalen i forskningsparken i Oslo for å fortelle om arbeidet sitt. Han skal også debattere lovreguleringen av genredigert mat med aktører fra norsk forskning og næring, samt en av de fremste ekspertene på regulering av genteknologi i EU. Whitelaw mener det vil være svært uheldig dersom genredigerte organismer reguleres for strengt:

– Vi må ha systemer på plass for å sikre at produktene er trygge for forbrukerne, men samtidig sørge for at det ikke legges for store hindringer for viktig nyskaping. CRISPR tas nå i bruk av mange akademiske forskningsgrupper og mindre selskaper som har gode prosjekter på gang, og vi har bare sett begynnelsen av hva som er mulig å gjøre med teknologien.

I likhet med andre venter han spent på den endelige beslutningen fra EU i dette spørsmålet, selv om det er høyst usikkert når den kommer:

– De tid– og kostnadskrevende godkjenningsprosessene som kreves under dagens GMO-regelverk vil kvele disse aktørene, og kun de store internasjonale selskapene vil kunne utvikle produkter for markedet. Vi trenger politisk tilsyn, heller enn politisk innblanding sier Whitelaw.

Les også: Genredigert mat – en juridisk nøtt

 

——————

Debatt om genredigering

Nylig utga den britiske bioetikk-komiteen Nuffield Council en rapport om genredigering. Der ble genredigerte husdyr fremhevet som et tema som krever umiddelbar debatt, fordi forskningen går så raskt på feltet. De fremhever at det potensielt er store fordeler ved å genredigere husdyr, spesielt ved sykdomsresistens, fordi det kan bidra til økt dyrevelferd, mindre behov for bruk av antibiotika og andre anti-mikrobielle midler, og lavere risiko for overføring av smitte fra dyr til mennesker. Nuffield Council mener også det haster å evaluere om de regulatoriske rammene er formålstjenlige. I tillegg fremhever de at fremtiden for genredigert mat avhenger av forbrukeraksept, og at det derfor er svært viktig å finne en samfunnsmessig konsensus omkring bruken av teknologien, siden det er mye skepsis knyttet til GMO.

Siden ble opprettet: 14.10.2016. Siden ble oppdatert: 14.10.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Ingen enkle svar om surrogati

20.03.2017

To fastlåste ytterpunkter har preget debatten om internasjonal.. Les mer »

Verdens frø samles på få hender

07.03.2017

Oppkjøp og sammenslåinger kan ende med at tre.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 4. april: Aldring og livsforlengende bioteknologi

06.03.2017

Er det mulig å leve til vi blir.. Les mer »

Strømmes onsdag 8.30-9.30: Arne Klungland om embryoforskning

28.02.2017

Hva skjer egentlig i de aller første dagene.. Les mer »

27. mars: Åpent møte om NIPT i fosterdiagnostikk i Trondheim

21.02.2017

En nye metode for fosterdiagnostikk setter helt grunnleggende.. Les mer »

Vil tillate genmodifisering av embryoer

17.02.2017

Ledende amerikansk vitenskapsinstitusjon støtter genmodifisering av menneskeembryoer når.. Les mer »

Håp for barn med dødelig muskelsykdom

16.02.2017

En ny medisin mot en alvorlig nevrologisk sykdom.. Les mer »

Sjå video frå Bioteknologidagen 2017

16.02.2017

Fleire store overskrifter om bioteknologi prega 2016. Kva.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 1. mars: Arne Klungland om embryoforskning

15.02.2017

Foto: iStock. Hva skjer egentlig i de aller.. Les mer »

Støtter kontrollert utvikling av gen-drivere

14.02.2017

Bioteknologirådet anbefaler moratorium på bruk av gen-drivere i.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter