07.03.2017

Verdens frø samles på få hender

Hender med frø

Et sammenslått Bayer/Monsato er anslått å kunne kontrollere mer enn en fjerdedel av verdensmarkedet for såfrø og plantevernmidler. Foto: iStock.

Oppkjøp og sammenslåinger kan ende med at tre gigantselskaper kontrollerer to tredeler av verdens såfrø og sprøytemidler. Norsk landbruk står trygt nok på egne bein til at vi ikke trenger å bekymre oss for maktkonsentrasjonen ennå, mener bransjefolk.

Av Hallvard Kvale i tidsskriftet Genialt

Det vakte stor oppsikt da det tyske kjemi- og farmasiselskapet Bayer i høst inngikk en avtale om å kjøpe det amerikanske frø- og kjemikalieselskapet Monsanto for 66 milliarder dollar. Monsanto er verdens største såfrøselskap, og en ledende produsent av genmodifiserte frø. Det nye selskapet vil ifølge nyhetsselskapet Reuters kunne kontrollere mer enn en fjerdedel av verdensmarkedet for såfrø og plantevernmidler.

Oppkjøpet må godkjennes av konkurransemyndigheter i flere land før det kan gjennomføres, men fra mange hold er det allerede slått alarm etter varsler om flere store oppkjøp og sammenslåinger i år: Er kontrollen over matforsyningen vår i ferd med å bli samlet hos en håndfull multinasjonale selskaper?

Puster rolig

Svaret avhenger blant annet av hvilke land man snakker om, forteller norske fagfolk.

– Norge er ikke spesielt utsatt, siden vi har nasjonale systemer for plantesortsutvikling og gjødselproduksjon som gjør oss mindre avhengig av utviklingen i utlandet enn mange andre land, mener Christian Anton Smedshaug, daglig leder i analysebyrået AgriAnalyse.

Han understreker at Bayer, Monsanto og de andre store selskapene som har varslet sammenslåinger i år, ikke leverer råvarer på verdensmarkedet for mat, men snarere innsatsfaktorer som såkorn og plantevernmidler. Selv om også verdens råvaremarked er preget av maktkonsentrasjon hos de fire store selskapene ADM, Bunge, Cargill og Louis Dreyfus, er det altså ikke slik at noen få selskaper alene kontrollerer hele prosessen fra produksjon til tallerken.

– Det er ikke sikkert at disse fusjonene blir så lønnsomme som planlagt, sier Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse. Foto: Anders Henriksen.

Bjørn Stabbetorp, markedssjef for korn og plantekultur ved Felleskjøpet Agri, er enig i at man bør følge utviklingen nøye, men at det ikke er grunn til umiddelbar bekymring.

– Slik jeg ser det, kan vi fortsatt puste rolig. Det er klart at en utvikling i retning av færre og større aktører kan påvirke tilgang og pris på sikt, men jeg har tillit til at det fortsatt vil være visse reguleringer som ivaretar landbrukets og kundenes interesser, sier Stabbetorp.

Les også: Klare for genredigering?

Reduserte matpriser

De globale matprisene har blitt kraftig redusert de siste årene, etter et toppår i 2011. Matprisindeksen til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) falt med nesten en tredel fra 2011 til begynnelsen av 2016, etter å ha økt kraftig siden årtusenskiftet. Som et resultat har inntektene minket for bøndene i mange land. Inntekten til amerikanske bønder i år er ifølge avisen Wall Street Journal anslått å reduseres med 42 prosent sammenlignet med 2013.

Dette merkes også hos selskapene som bøndene handler hos. Presset på å effektivisere og kutte kostnader har økt, blant annet hadde Monsanto før Bayers oppkjøp varslet at de skulle kutte 3600 jobber i løpet av to år. Det statseide kinesiske selskapet Chem- China kjøpte tidligere i år det sveitsiske såfrøselskapet Syngenta for 43 milliarder dollar, mens de to amerikanske selskapene Dow og Dupont venter på godkjenning fra amerikanske og europeiske myndigheter til å slå seg sammen og skille ut frø- og plantevernvirksomheten sin i et eget selskap. Dersom alle disse planene blir virkelighet, vil resultatet bli tre selskaper som ifølge avisen Guardian kontrollerer to tredeler av verdens såfrø og sprøytemidler.

Selskapene selv argumenterer blant annet for at sammenslåingene og oppkjøpene kan gi bedre forskning og produktutvikling, men de gir også muligheter for å kutte kostnader. Bayer forventer at oppkjøpet av Monsanto kan føre til effektiviseringer og kostnadskutt på 1,2 milliarder dollar. Først må imidlertid avtalen godkjennes av myndighetene. Kritikere, blant annet i det amerikanske senatet, frykter at sammenslåingen kan føre til redusert konkurranse, mindre innovasjon og økte priser. Analytikere i selskapet Bernstein Research har anslått at det er 50 prosent sannsynlighet for at Bayers kjøp av Monsanto godkjennes av myndighetene.

Globale konsekvenser

Hva er årsakene til at norsk landbruk er mindre avhengig av internasjonale såfrøselskaper enn mange andre land? Norges geografiske plassering langt i nord, med krevende forhold for landbruk, er en viktig del av forklaringen, forteller Felleskjøpets Bjørn Stabbetorp. Vi har spesielle vekstforhold, særlig når det gjelder temperaturer og lysforhold. Derfor trenger vi et nasjonalt selskap som Graminor, som utvikler sorter som passer til å dyrke under norske forhold.

– Det norske såkornet er i all hovedsak produsert i Norge, og det gjelder i stor grad også for andre typer såfrø. Derfor er vi mindre avhengig av hva utenlandske selskaper selger, sier han.

Både Stabbetorp og Christian Anton Smedshaug påpeker at de fleste land ser på matproduksjon som en nasjonal interesse som ikke kan overlates til markedskreftene alene. Når flere store produsenter i utviklingsland nå i økende grad kjøper såfrø og sprøytemidler fra de store agriselskapene, blir dette også et spørsmål om globalt landbruk og global matsikkerhet.

Bjørn Stabbetorp

– Slik jeg ser det, kan vi fortsatt puste rolig, sier Bjørn Stabbetorp fra Felleskjøpet Agri.

– Land i Sør-Amerika og det sørlige Afrika har færre ressurser til å utvikle nasjonale alternativer til de store selskapene, så i globalt perspektiv kan denne maktkonsentrasjonen i bransjen helt klart være uheldig, sier Smedshaug.

Les også: Jaktar grønare biodrivstoff

Ikke et GMO-spørsmål

Kritikere av genmodifisert mat (GMO) hevder gjerne at produksjon av GMO-er fører til maktkonsentrasjon hos enkelte store selskaper som Monsanto. Stabbetorp og Smedshaug understreker imidlertid at tendensen i retning av færre og større selskaper kan ses innen både plantevern, gjødsel og planteforedling, uavhengig av om produktene er genmodifiserte.

Smedshaug fra AgriAnalyse mener likevel at det ikke er selvsagt at denne utviklingen med stadig større selskaper vil fortsette i fremtiden. For tiden pågår det en teknologiutvikling i landbruket som kan føre til desentralisering og mindre avhengighet av store produsenter, blant annet gjennom resirkulering av ressurser og desentralisert energiproduksjon, påpeker han.

Smedshaug ser heller ikke bort fra at det kan komme en motreaksjon mot makten til de store multinasjonale aktørene i mange land. Han mener at vi ser tendenser til mer fokus på nasjonale løsninger og at stadig flere stiller spørsmål ved om ikke dagens globalisering tjener en global elite og multinasjonale selskaper, fremfor folket. Motreaksjonene på dette vil svekke lønnsomheten til slike sammenslåinger. Klimaendringene kan også skape behov for mer spesialiserte produkter for dyrking i ulike områder og styrke desentralisert planteforedling.

– I all analyse er det enklest å anta at dagens trender fortsetter, men det stemmer ikke alltid. Det er ikke sikkert at disse fusjonene blir så lønnsomme som planlagt, og om noen år kan de store selskapene stå i en sårbar posisjon, mener Christian Anton Smedshaug.

Siden ble opprettet: 07.03.2017. Siden ble oppdatert: 07.03.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

Ingen enkle svar om surrogati

20.03.2017

To fastlåste ytterpunkter har preget debatten om internasjonal.. Les mer »

Verdens frø samles på få hender

07.03.2017

Oppkjøp og sammenslåinger kan ende med at tre.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 4. april: Aldring og livsforlengende bioteknologi

06.03.2017

Er det mulig å leve til vi blir.. Les mer »

Strømmes onsdag 8.30-9.30: Arne Klungland om embryoforskning

28.02.2017

Hva skjer egentlig i de aller første dagene.. Les mer »

27. mars: Åpent møte om NIPT i fosterdiagnostikk i Trondheim

21.02.2017

En nye metode for fosterdiagnostikk setter helt grunnleggende.. Les mer »

Vil tillate genmodifisering av embryoer

17.02.2017

Ledende amerikansk vitenskapsinstitusjon støtter genmodifisering av menneskeembryoer når.. Les mer »

Håp for barn med dødelig muskelsykdom

16.02.2017

En ny medisin mot en alvorlig nevrologisk sykdom.. Les mer »

Sjå video frå Bioteknologidagen 2017

16.02.2017

Fleire store overskrifter om bioteknologi prega 2016. Kva.. Les mer »

Frokostforedrag i Oslo 1. mars: Arne Klungland om embryoforskning

15.02.2017

Foto: iStock. Hva skjer egentlig i de aller.. Les mer »

Støtter kontrollert utvikling av gen-drivere

14.02.2017

Bioteknologirådet anbefaler moratorium på bruk av gen-drivere i.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter