08.05.2017

Norsk firma med ny vaksineteknologi

Bilde av gel

Vaccibodys vaksineteknologi gjør bruk av genetiske analyser for å gjøre kroppens immunforsvar bedre til å bekjempe sykdommer. Foto: iStock.

Vaccibody opplever stor interesse for vaksineteknologien som de opprinnelig utviklet mot livmorhalskreft. Like før jul gikk investorer inn med over 200 millioner i selskapet.

Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud i tidsskriftet GENialt

Livmorhalskreft er den tredje vanligste kreftformen blant verdens kvinner. Både forskere og investorer har den siste tiden rettet stadig mer oppmerksomhet mot det norske firmaet Vaccibody, som har oppnådd oppsiktsvekkende resultater med sin vaksine mot livmorhalskreft. Vaksinen er basert på immunterapi, hvor immunforsvaret aktiveres til å oppdage forstadier til livmorhalskreft. Dette gjør at spesielle immunceller «læres opp» til å angripe kreftcellene.

– Vi håper at vaksinen kan komme på markedet i løpet av tre til fem år. Først skal den gjennom flere kliniske studier, og deretter må den godkjennes av regulatoriske myndigheter, forteller Vaccibodys forskningsdirektør Agnete Brunsvik Fredriksen. Det var hennes doktoravhandling som ga grunnlaget for teknologien bak Vaccibody, og sammen med veilederne Inger Sandlie og Bjarne Bogen startet hun arbeidet allerede i 2002.

Les også: Håp for barn med dødelig muskelsykdom

Lovende forsøk

I Norge får rundt 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og dette er den vanligste kreftformen blant kvinner under 35 år. Den vanligste årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med humant papilliomavirus (HPV). En vedvarende infeksjon som ikke behandles kan føre til alvorlige celleforandringer som utvikler seg til kreft. Alle tolv år gamle norske jenter tilbys nå HPV-vaksinen, som gir beskyttelse mot HPV, for å forebygge livmorhalskreft, og det anbefales at kvinner mellom 25 og 69 år tar celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år for å oppdage eventuell kreftutvikling tidlig.

Agnete Brunsvik Fredriksen

– Vår strategi er å finne mutasjoner som er unike i svulsten, og som kroppen derfor opplever som
fremmede og angriper mer effektivt, forklarer Agnete Brunsvik Fredriksen.

Sykdommen har fått mye medieoppmerksomhet det siste året på grunn av historien til den 26 år gamle journalisten Thea Steen, som fikk livmorhalskreft. Steen blogget om sykdommen og startet #sjekkdeg-kampanjen sammen med Kreftforeningen. Hun døde sommeren 2016.

I motsetning til HPV, som er en forebyggende kreftvaksine, har Vaccibody utviklet en behandlende kreftvaksine som dreper celler som har blitt infisert av HPV og omdannet til kreftceller. Dyreforsøk med Vaccibodys livmorhalskreftvaksine har vært lovende, og denne sommeren ble det første kliniske fase 1-studiet fullført i Tyskland. 16 kvinner var med i studien, og forskningsdirektør Fredriksen forteller at resultatene er gode:

– Så langt viser resultatene at vaksinen er effektiv. Kvinnene opplevde få bivirkninger, og mange hadde god immunrespons. Vår vaksine inneholder ikke tilsetningsstoffer slik som tradisjonelle vaksiner, og det gjør at bivirkningene er færre. Nå skal vi starte med fase to-studier i Tyskland hvor 15-20 kvinner skal delta, utdyper hun.

220 millioner kroner

Vaccibody har også videreutviklet teknologien, og lanserte i fjor en stor satsing innen utvikling av individuell kreftvaksine. Investormiljøet var positive, og før jul hentet Vaccibody 220 millioner i ny egenkapital. Dagens kreftvaksiner prøver ofte å få immunforsvaret til å angripe proteiner som det finnes mye av i kreftsvulsten, men som også finnes i andre celler i kroppen. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å lage effektive vaksiner på den måten, fordi kroppens immunceller har systemer for ikke å angripe proteiner som også finnes i kroppens normale celler.

– Vår strategi er å finne mutasjoner som er unike i svulsten, og som kroppen derfor opplever som fremmede og angriper mer effektivt, forklarer Brunsvik Fredriksen.

– Vi har bygget en plattform hvor kreftvaksiner kan produseres raskt og effektivt, det eneste vi trenger er DNA fra svulsten. Vår vaksine-cocktail vil bestå av flere DNA-biter som er unike i pasientens svulst, kanskje så mange som tjue ulike biter. Men vi holder detaljene hemmelig, smiler hun.

Les også: Gjennombrudd for zika-forskning: Skriver ut minihjerner i 3D

Kan brukes mot andre sykdommer

Vaccibody var det første firmaet som fikk støtte fra Kreftforeningens nye såkornsfond, et fond på 75 millioner kroner som skal brukes til investering i tidlig fase i utviklingen av kreftrelaterte produkter. En annen viktig hendelse i prosessen er at Vaccibodymolekylet har blitt patentert i Europa og USA.

– Denne godkjennelsen er viktig for å trekke til seg interesse fra større farmasøytiske selskap, for å utvikle medisinen videre, sier Brunsvik Fredriksen.

En sentral årsak til investorenes interesse for Vaccibody er at vaksineteknologien også kan brukes til å behandle andre sykdommer. Alle typer DNA-biter kan settes inn i vaksinen, også fra bakterier og virus, så lenge kroppen oppfatter dem som fremmede og immuncellene aktiveres. Selskapet antar derfor at teknologien i fremtiden kan brukes for eksempel mot pandemiske influensaepidemier, men for tiden fokuserer selskapet på kreftbehandling.

I tillegg mener Brunsvik Fredriksen at teknologien potensielt kan brukes mot alle kreftformer, så lenge man kan finne mutasjoner i kreftsvulsten som skaper immunrespons i pasienten.

Spennende dager

Det er derfor spennende dager på jobb for Agnete Brunsvik Fredriksen i selskapet hun var med å grunnlegge for femten år siden.

– Jeg har stor tro på utviklingen av individuelle kreftvaksiner, og med vår teknologi er det nå mulig å lage vaksiner i tide til å behandle pasienter til en pris som helsevesenet har råd til. Jeg tror vi har knekket koden for å lage gode og effektive vaksiner. Aller først må det gjennomføres studier i to til tre år, og det er dette mesteparten av investorenes 220 millioner kroner skal brukes til. Vi skal ansette flere medarbeidere, og har så vidt startet prosessen. Men fremtiden ser lys ut, avslutter hun.

——————

Fakta: Vaccibodys vaksineteknologi

Den aktive bestanddelen i vaksinen kalles Vaccibody-molekyler. Vaccibody-molekylene er satt sammen av tre deler, hvor hver av dem har en viktig funksjon i immunsystemet.

Den første delen er målstyrende og binder seg til dendrittiske celler, en type immunceller som aktiverer immunforsvaret.

Den andre delen av Vaccibodymolekylet sørger for at to like kjeder holdes sammen. Forsøk viser at denne spesielle arkitekturen betyr mye for at vaksinen skal fungere.

Den tredje delen av Vaccibodymolekylet er en liten del av et virus, en bakterie eller en kreftcelle. Denne lille delen kalles for et antigen. Vaccibodymolekylene hekter seg fast i de dendrittiske cellene og blir tatt med til lymfeknutene, som er immunsystemets hovedsentral. Der vil de dendrittiske cellene «vise frem» antigenet til de cellene som er helt sentrale i immunsystemet, det vil si både T-hjelpeceller og T-drepeceller. Begge disse delene av immunforsvaret er som regel viktige for å generere en sterk og bred immunrespons for å beskytte mot virus og bakterier, eller for å eliminere kreftceller.

Siden ble opprettet: 08.05.2017. Siden ble oppdatert: 08.05.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

Norsk firma med ny vaksineteknologi

08.05.2017

Vaccibody opplever stor interesse for vaksineteknologien som de.. Les mer »

Se video fra frokostforedrag: Alger!

29.04.2017

  Alger kan brukes i energiproduksjon, sjokolade, kosmetikk.. Les mer »

Debattmøte 11. mai: Homo perfectus – når klipp og lim i DNA blir dagligdags

21.04.2017

CRISPR åpner for å redigere genene våre. Hva.. Les mer »

Miljø for aldring

20.04.2017

Er det arv eller miljø som har størst.. Les mer »

Ledig stilling i Bioteknologirådets sekretariat

18.04.2017

    Bioteknologirådet søker ny rådgiver/seniorrådgiver i fast.. Les mer »

Prøv Bioteknologirådets påskequizer

13.04.2017

Hva vet du om bioteknolologi? Og hva mener.. Les mer »

Kan genmodifisering redde Afrikas bananer?

03.04.2017

Bananer er livsviktig føde for mange millioner afrikanere,.. Les mer »

Sjå video: Ope møte om NIPT i fosterdiagnostikk

31.03.2017

Ein nye metode for fosterdiagnostikk – NIPT –.. Les mer »

Ingen enkle svar om surrogati

20.03.2017

To fastlåste ytterpunkter har preget debatten om internasjonal.. Les mer »

Verdens frø samles på få hender

07.03.2017

Oppkjøp og sammenslåinger kan ende med at tre.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter