07.06.2017

DNA-tester: Et nytt verktøy for slektsforskning

Slektsforskning

Fremskritt innen DNA-teknologi har gitt slektsforskere nye muligheter til å lære mer om slekten sin. Foto: iStock

DNA-analyser gir slektsforskere nye muligheter, men reiser også etiske spørsmål.

Av Carl Birger van der Hagen og Tone Moseid i tidsskriftet GENialt

Vi er alle i slekt, langt tilbake. Slektskap har påvirket fordeling av makt og innflytelse i historien, men er også viktig for enkeltpersoner. Populariteten til TV-programmer som «Hvem tror du at du er» i mange land er et tydelig tegn på denne interessen.

I all slektsforskning gjelder det å sannsynliggjøre slektskap med personer i fortiden. Det kan imidlertid være svært vanskelig å finne slektshistoriske opplysninger stort mer enn 400 år tilbake, selv om slektsforskning har blitt langt enklere i dataalderen. De siste ti-tolv årene har fremskritt innen DNA-teknologi gitt slektsforskere nye muligheter for å påvise slektskap med nålevende eller avdøde personer.

Ny teknologi, nye muligheter

Det har dermed oppstått et nytt og lukrativt marked for DNA-tester. Prøvetakingen er enkel, billig og tilgjengelig: Litt skraping av munnslimhinne eller en spyttprøve er alt som skal til. Testselskapet sammenligner resultatet fra din DNA-prøve med andres, og som kunde får man beskjed om at det er påvist en eller annen form for «match». Dersom du har match med en person som har oppgitt kontaktadresse, kan du som kunde ta kontakt med vedkommende. Det er mulig å sende inn anonym DNA-prøve, men langt fra alle gjør dette. For mange er det søking etter «match» og kontakt med mulige slektninger som er motivasjonen for DNA-testing. Navn kan fortelle mye.

En del tusen nordmenn og mer enn 20 000 svensker hadde ved siste årsskifte sendt inn DNA-prøver til kommersielle selskaper, de aller fleste til en håndfull firma i USA. Virksomheten er ikke lovregulert, siden testene analyseres i utlandet.

Les også: Helgenomsekvensering: Hvor mye vil du vite om barnet ditt?

Hva forteller testene?

Prøvesvarene kan gi opplysninger om sannsynlighet for slektskap, ved å analysere morslinje, farslinje og autosomale sekvenser (arv via de 22 kromosomparene som ikke er kjønnskromosomer).

Morslinje undersøkes ved å analysere DNA i mitokondriene (mtDNA) utenfor cellekjernen. Mitokondriene overføres bare gjennom kvinneledd, så en sønn vil ikke gi sin mors mtDNA til neste generasjon. Slektskap via mtDNA kan godt påvises flere tusen år tilbake i tid, siden nymutasjoner er sjeldne.

Y-kromosomet overføres bare fra far til sønn, men mutasjoner fra én generasjon til neste er relativt hyppige. Man kan følge hovedlinjer i farslinjer over tusener av år, men med mange forgreninger som skyldes nymutasjoner.

Autosomalt DNA omstokkes i hver generasjon, og viser derfor likheter bare over få slektledd. Slike tester er likevel svært nyttige i spesielle tilfeller.

Etiske utfordringer

De nye mulighetene bringer også med seg noen etiske utfordringer, ikke minst knyttet til personvern. Vi vet fra egen slektsforskning at opplysninger om barn utenfor ekteskap gjerne holdes skjult. DNA-resultater blir nå i økende grad brukt ved leting etter biologiske foreldre. «Solskinnshistorier» om dette hører vi stadig, men slik informasjon berører mange ulike personer, og det er ikke sikkert at alle ønsker at sannheten skal bli kjent.

DNA-opplysninger kan utfordre personvernet til enkeltpersoner, særlig dersom eiendomsretten til innsendt materiale ikke er klar og tydelig. Les det som står med liten skrift! Hos FamilyTreeDNA, som er mest brukt i Norge, er det helt klart at den som har avgitt prøve, har full eiendomsrett.

Spredning av vår genetiske informasjon kan også gjøre oss sårbare i fremtiden. For eksempel kan tester for etnisitet brukes som verktøy for å stenge personer ute av et land. Dette er problematisk av flere grunner. Tester for etnisitet er svært populære, men også upresise, og tolkningen av svarene kan være vanskelig.

Det er derfor god grunn for slektsforskere til å vurdere både mulige fordeler og ulemper før de tar en DNA-test. Særlig gjelder dette testing av barn. Vi støtter anbefalingene fra Bioteknologirådet og Datatilsynet om at gentesting av barn bare bør gjøres innenfor helsevesenet

Les også: Vil du vite om kreftgenene dine?

Siden ble opprettet: 07.06.2017. Siden ble oppdatert: 07.06.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

Ny stortingsmelding om bioteknologiloven

16.06.2017

I dag la regjeringen frem en stortingsmelding om.. Les mer »

Se video: Åpent møte om eggdonasjon i Norge og Sverige

15.06.2017

I Sverige har eggdonasjon vært tillatt siden 2003,.. Les mer »

Video fra konferansen «Nordic model for personalized medicine»

12.06.2017

This year’s Nordic Health Research and Innovation Networks.. Les mer »

DNA-tester: Et nytt verktøy for slektsforskning

07.06.2017

DNA-analyser gir slektsforskere nye muligheter, men reiser også.. Les mer »

Regjeringa forbyr GMO-raps og -mais

02.06.2017

Regjeringa har i statsråd i dag lagt ned.. Les mer »

Åpent møte i Oslo 15. juni: Eggdonasjon er tillatt i Sverige og forbudt i Norge. Hva kan vi lære av svenskenes erfaringer?

29.05.2017

I Sverige har eggdonasjon vært tillatt siden 2003,.. Les mer »

Norsk firma med ny vaksineteknologi

08.05.2017

Vaccibody opplever stor interesse for vaksineteknologien som de.. Les mer »

Se video fra frokostforedrag: Alger!

29.04.2017

  Alger kan brukes i energiproduksjon, sjokolade, kosmetikk.. Les mer »

Debattmøte 11. mai: Homo perfectus – når klipp og lim i DNA blir dagligdags

21.04.2017

CRISPR åpner for å redigere genene våre. Hva.. Les mer »

Miljø for aldring

20.04.2017

Er det arv eller miljø som har størst.. Les mer »

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter