07.06.2017

DNA-tester: Et nytt verktøy for slektsforskning

Slektsforskning

Fremskritt innen DNA-teknologi har gitt slektsforskere nye muligheter til å lære mer om slekten sin. Foto: iStock

DNA-analyser gir slektsforskere nye muligheter, men reiser også etiske spørsmål.

Av Carl Birger van der Hagen og Tone Moseid i tidsskriftet GENialt

Vi er alle i slekt, langt tilbake. Slektskap har påvirket fordeling av makt og innflytelse i historien, men er også viktig for enkeltpersoner. Populariteten til TV-programmer som «Hvem tror du at du er» i mange land er et tydelig tegn på denne interessen.

I all slektsforskning gjelder det å sannsynliggjøre slektskap med personer i fortiden. Det kan imidlertid være svært vanskelig å finne slektshistoriske opplysninger stort mer enn 400 år tilbake, selv om slektsforskning har blitt langt enklere i dataalderen. De siste ti-tolv årene har fremskritt innen DNA-teknologi gitt slektsforskere nye muligheter for å påvise slektskap med nålevende eller avdøde personer.

Ny teknologi, nye muligheter

Det har dermed oppstått et nytt og lukrativt marked for DNA-tester. Prøvetakingen er enkel, billig og tilgjengelig: Litt skraping av munnslimhinne eller en spyttprøve er alt som skal til. Testselskapet sammenligner resultatet fra din DNA-prøve med andres, og som kunde får man beskjed om at det er påvist en eller annen form for «match». Dersom du har match med en person som har oppgitt kontaktadresse, kan du som kunde ta kontakt med vedkommende. Det er mulig å sende inn anonym DNA-prøve, men langt fra alle gjør dette. For mange er det søking etter «match» og kontakt med mulige slektninger som er motivasjonen for DNA-testing. Navn kan fortelle mye.

En del tusen nordmenn og mer enn 20 000 svensker hadde ved siste årsskifte sendt inn DNA-prøver til kommersielle selskaper, de aller fleste til en håndfull firma i USA. Virksomheten er ikke lovregulert, siden testene analyseres i utlandet.

Les også: Helgenomsekvensering: Hvor mye vil du vite om barnet ditt?

Hva forteller testene?

Prøvesvarene kan gi opplysninger om sannsynlighet for slektskap, ved å analysere morslinje, farslinje og autosomale sekvenser (arv via de 22 kromosomparene som ikke er kjønnskromosomer).

Morslinje undersøkes ved å analysere DNA i mitokondriene (mtDNA) utenfor cellekjernen. Mitokondriene overføres bare gjennom kvinneledd, så en sønn vil ikke gi sin mors mtDNA til neste generasjon. Slektskap via mtDNA kan godt påvises flere tusen år tilbake i tid, siden nymutasjoner er sjeldne.

Y-kromosomet overføres bare fra far til sønn, men mutasjoner fra én generasjon til neste er relativt hyppige. Man kan følge hovedlinjer i farslinjer over tusener av år, men med mange forgreninger som skyldes nymutasjoner.

Autosomalt DNA omstokkes i hver generasjon, og viser derfor likheter bare over få slektledd. Slike tester er likevel svært nyttige i spesielle tilfeller.

Etiske utfordringer

De nye mulighetene bringer også med seg noen etiske utfordringer, ikke minst knyttet til personvern. Vi vet fra egen slektsforskning at opplysninger om barn utenfor ekteskap gjerne holdes skjult. DNA-resultater blir nå i økende grad brukt ved leting etter biologiske foreldre. «Solskinnshistorier» om dette hører vi stadig, men slik informasjon berører mange ulike personer, og det er ikke sikkert at alle ønsker at sannheten skal bli kjent.

DNA-opplysninger kan utfordre personvernet til enkeltpersoner, særlig dersom eiendomsretten til innsendt materiale ikke er klar og tydelig. Les det som står med liten skrift! Hos FamilyTreeDNA, som er mest brukt i Norge, er det helt klart at den som har avgitt prøve, har full eiendomsrett.

Spredning av vår genetiske informasjon kan også gjøre oss sårbare i fremtiden. For eksempel kan tester for etnisitet brukes som verktøy for å stenge personer ute av et land. Dette er problematisk av flere grunner. Tester for etnisitet er svært populære, men også upresise, og tolkningen av svarene kan være vanskelig.

Det er derfor god grunn for slektsforskere til å vurdere både mulige fordeler og ulemper før de tar en DNA-test. Særlig gjelder dette testing av barn. Vi støtter anbefalingene fra Bioteknologirådet og Datatilsynet om at gentesting av barn bare bør gjøres innenfor helsevesenet

Les også: Vil du vite om kreftgenene dine?

Siden ble opprettet: 07.06.2017. Siden ble oppdatert: 07.06.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

Genmodifisert hvete på ville veier

25.06.2018

Hveteplanter langs veikanten i Alberta i Canada overlevde.. Les mer »

Hvordan skal genredigert mat reguleres i fremtiden? Vi tar debatten i Arendal 15.8

19.06.2018

Under årets Arendalsuke kommer aktører fra hele verdikjeden,.. Les mer »

Foreslå nye medlemmer i Bioteknologirådet

19.06.2018

Fra 1. januar 2019 skal det oppnevnes nytt.. Les mer »

I GENialt: Sommerfuglbarna – nytt håp med genterapi

15.06.2018

En sju år gammel gutt med en dødelig.. Les mer »

CRISPR virker best i celler med økt kreftrisiko

14.06.2018

To artikler i denne ukens utgave av tidsskriftet.. Les mer »

CRISPR-planter skal dyrkes i Storbritannia

06.06.2018

En genredigert utgave av planten Camelina sativa prøves.. Les mer »

Frokost 13. juni: DNA-sekvensering av kreftceller  

04.06.2018

Ved hjelp av genanalyse fant norske forskere medisin.. Les mer »

Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen rangert blant helsetoppene

01.06.2018

  Bladet Kapital har rangert kvinnelige toppledere i.. Les mer »

CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap

31.05.2018

  «CRISPR-Cas9 har startet en revolusjon innen biologi,.. Les mer »

I GENialt: Hvordan vil dine barnebarn lage barn?

30.05.2018

Vi lever i bioteknologiens tidsalder. I fremtiden kan.. Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter