08.09.2017

Forskere sår tvil om embryostudie

Embryo med nål

Foto: iStock

Konklusjonene i omdiskutert studie hvor sykdomsanlegg ble fjernet fra embryoer kan være feil, mener forskergruppe.

Av Sigrid Bratlie

Tidligere i sommer sprakk nyheten om at amerikanske forskere hadde brukt genredigeringsmetoden CRISPR til å reparere en sykdomsgivende genfeil i menneskeembryoer. Resultatene var oppsiktsvekkende – de lyktes med å reparere genfeilen i omtrent halvparten av de syke embryoene, uten utilsiktede endringer andre steder i arvestoffet. Studien ble publisert i Nature, ett av de mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftene i verden. Den fikk mye medieoppmerksomhet, både fordi slik forskning gir håp om å kunne behandle flere sykdommer som det i dag ikke finnes noen kur mot, og fordi denne typen embryoforskning er etisk omstridt.

Nå, noen uker senere, har en gruppe andre forskere gått ut med en advarsel om at konklusjonene i studien kan ha vært feil. De mener det av tekniske og biologiske årsaker er usannsynlig at genfeilen faktisk ble reparert, i hvert fall på den måten som var skissert i Nature-artikkelen. Embryoene i studien fikk genfeilen fra en sæddonor som var bærer av sykdommen. Forskerne bak studien hevdet denne genfeilen ble reparert ved at den friske genkopien fra mor ble brukt som mal til å reparere genfeilen fra mannen. DNA fra egg og sperm holdes imidlertid adskilt i hver sin ende av embryoet, omsluttet av hver sin membran i det tidsrommet reparasjonen skal ha funnet sted, påpeker kritikerne.

De mener derfor det mangler en biologisk sannsynlig forklaring på hvordan dette kan foregå. I tillegg stiller de spørsmål ved anslaget over antallet reparerte embryoer, som ble gjort ved å anta at embryoer som ikke hadde genfeilen måtte ha blitt reparert. Med metoden som ble brukt kan det imidlertid ikke utelukkes at gensekvensen som inneholdt genfeilen ble klippet helt bort, fremfor å bli reparert. I så fall ville embryoene ha vært svært utsatt for sykdom eller skade dersom de hadde blitt brukt til å starte en graviditet.

Basert på dataene som foreligger kan hverken de opprinnelige konklusjonene eller innvendingene i etterkant utelukkes. Inntil studien gjentas, med enda mer detaljerte undersøkelser, vil vi derfor ikke få et endelig svar. Utviklingen på feltet, der forskning med genredigering på menneskeembryoer blir stadig mer utbredt, tilsier at vi kanskje ikke må vente så lenge.

Siden ble opprettet: 08.09.2017. Siden ble oppdatert: 14.09.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

I GENialt: Bidronningens hemmeligheter

21.10.2020

Hva vi putter i oss av mat, er.. Les mer »

I GENialt: Enkel blodprøve – kompliserte spørsmål

18.10.2020

Teknologien rundt analyse av fosterets DNA gir oss.. Les mer »

Sakskart til møte i Bioteknologirådet 16. oktober

15.10.2020

Tid: Fredag 16. oktober 2020 kl. 09.00-11.30 Sted: Sted: Digitalt,.. Les mer »

I GENialt: Genredigerte bananer – fremtiden for afrikanske bønder?

12.10.2020

Bananene på 1950-tallet smakte annerledes enn de vi.. Les mer »

Nobelpris til Charpentier og Doudna – CRISPR

07.10.2020

Årets Nobelpris i kjemi går til franske Emmanuelle.. Les mer »

I GENialt: Nye pingviner – nye gener

05.10.2020

I Akvariet i Bergen blir det stadig født.. Les mer »

I GENialt: DNA i politietterforskning

21.09.2020

De som har brukt sommeren til å se.. Les mer »

Ukens gjest: Synne Lerhol

16.09.2020

Har du fått med deg den siste utgaven.. Les mer »

Webinar 23.-25. September: DNA in police work: New methods, new challenges?

01.07.2020

  Pictures taken from the artist Heather Dewey-Hagborg´s.. Les mer »

Genteknologiloven i endring

26.06.2020

Reglene for GMO-legemidler og en mulighet for å.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter