08.09.2017

Forskere sår tvil om embryostudie

Embryo med nål

Foto: iStock

Konklusjonene i omdiskutert studie hvor sykdomsanlegg ble fjernet fra embryoer kan være feil, mener forskergruppe.

Av Sigrid Bratlie

Tidligere i sommer sprakk nyheten om at amerikanske forskere hadde brukt genredigeringsmetoden CRISPR til å reparere en sykdomsgivende genfeil i menneskeembryoer. Resultatene var oppsiktsvekkende – de lyktes med å reparere genfeilen i omtrent halvparten av de syke embryoene, uten utilsiktede endringer andre steder i arvestoffet. Studien ble publisert i Nature, ett av de mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftene i verden. Den fikk mye medieoppmerksomhet, både fordi slik forskning gir håp om å kunne behandle flere sykdommer som det i dag ikke finnes noen kur mot, og fordi denne typen embryoforskning er etisk omstridt.

Nå, noen uker senere, har en gruppe andre forskere gått ut med en advarsel om at konklusjonene i studien kan ha vært feil. De mener det av tekniske og biologiske årsaker er usannsynlig at genfeilen faktisk ble reparert, i hvert fall på den måten som var skissert i Nature-artikkelen. Embryoene i studien fikk genfeilen fra en sæddonor som var bærer av sykdommen. Forskerne bak studien hevdet denne genfeilen ble reparert ved at den friske genkopien fra mor ble brukt som mal til å reparere genfeilen fra mannen. DNA fra egg og sperm holdes imidlertid adskilt i hver sin ende av embryoet, omsluttet av hver sin membran i det tidsrommet reparasjonen skal ha funnet sted, påpeker kritikerne.

De mener derfor det mangler en biologisk sannsynlig forklaring på hvordan dette kan foregå. I tillegg stiller de spørsmål ved anslaget over antallet reparerte embryoer, som ble gjort ved å anta at embryoer som ikke hadde genfeilen måtte ha blitt reparert. Med metoden som ble brukt kan det imidlertid ikke utelukkes at gensekvensen som inneholdt genfeilen ble klippet helt bort, fremfor å bli reparert. I så fall ville embryoene ha vært svært utsatt for sykdom eller skade dersom de hadde blitt brukt til å starte en graviditet.

Basert på dataene som foreligger kan hverken de opprinnelige konklusjonene eller innvendingene i etterkant utelukkes. Inntil studien gjentas, med enda mer detaljerte undersøkelser, vil vi derfor ikke få et endelig svar. Utviklingen på feltet, der forskning med genredigering på menneskeembryoer blir stadig mer utbredt, tilsier at vi kanskje ikke må vente så lenge.

Siden ble opprettet: 08.09.2017. Siden ble oppdatert: 14.09.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

Debattmøte 28.2: Hvordan vurdere samfunnsnytte av GMO-er?

16.02.2018

Samfunnsnytte er ett av fem vurderingskriterier for GMO-søknader.. Les mer »

Sjå video frå Bioteknologidagen!

15.02.2018

  Bioteknologirådet arrangerte Bioteknologidagen 14. februar. Ved å.. Les mer »

Bioteknologirådet i åpen høring i Stortinget om bioteknologiloven

30.01.2018

– Det blir en spennende vår, konkluderte komitéleder.. Les mer »

Er verdens første klonede apekatter en god eller dårlig nyhet?

25.01.2018

Med Zhong Zhong og Hua Hua er verdens.. Les mer »

Åpent møte i Hamar 14. mars: Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO)

24.01.2018

Ønsker du å påvirke hvordan bruk av genteknologi.. Les mer »

Åpent møte i Tromsø 15. mars: Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO)

23.01.2018

Ønsker du å påvirke hvordan genteknologi i bl.a… Les mer »

Bioteknologidagen 14. februar

22.01.2018

Hva var de viktigste debattene om bioteknologi i.. Les mer »

Bioteknologidagen 14.2 – vi samler ungdomspolitikere til debatt

22.01.2018

For første gang samler vi morgendagens politikere for.. Les mer »

Åpent møte i Ås 7. februar: Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO)

22.01.2018

Ønsker du å påvirke hvordan bruk av genteknologi.. Les mer »

Enkelte former for genredigering er ikke GMO sier EUs generaladvokat

19.01.2018

EUs generaladvokat har indikert at enkelte former for.. Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter