10.11.2017

Biobanken i Østfold er klar for innskudd

Waleed Ghanima

– Verdien av ressursene i biobanker og helseregistre er økende, sier forskningssjef Waleed Ghanima ved Sykehuset Østfold.

Sykehuset Østfold skal samle biologisk materiale fra pasienter til forskning. Ambisjonen er at alle pasienter ved sykehuset skal spørres om å donere prøver.

Av Truls Petersen i tidsskriftet Genialt.

 

Sykehuset Østfold både behandler pasienter og driver egen forskning. Nå har sykehuset etablert en tematisk forskningsbiobank, hvor de skal lagre biologisk materiale fra pasienter som har samtykket til at slikt materiale kan brukes til forskning.

De nødvendige godkjenningene fra en forskningsetisk komité og fra Datatilsynet er på plass, og de første prøvene er allerede lagret i biobanken. De har valgt å starte med pasienter med sykdommer som forskerne på sykehuset allerede har mye kunnskaper om, som ulike blodsykdommer. På sikt er målet at alle pasienter blir spurt om å donere prøver til forskning, forteller forskningssjef ved sykehuset, Waleed Ghanima.

– Det hadde vært fantastisk. Men det er langt fram dit, sier han.

Kan trekke seg

Ghanima forteller at pasientene blir spurt om prøvene og opplysninger om dem kan brukes til framtidig forskning. Dersom de takker ja til dette, gir de et såkalt bredt samtykke til at prøvene kan brukes til ulike typer forskning som forskerne mener er viktig, og som de har fått godkjenning av en etisk komite til å gjøre. Det betyr at forskerne ikke trenger å hente inn nye prøver eller nytt samtykke for hvert prosjekt.

De biologiske prøvene blir avidentifisert ved at navn, personnummer og annet som kan si hvem som har avgitt prøven, blir erstattet av et nummer. Og donorene kan når som helst trekke seg fra å delta i videre forskning:

– Da vil prøvene bli kastet og opplysningene slettet, forteller Ghanima.

Ønsker å hjelpe andre

Så langt er rundt 30 pasienter spurt om å delta, og alle har sagt ja. Ingen av dem har forventet å få noe nytte av forskningen selv:

– De sier at de ønsker å gjøre noe for å hjelpe andre.

Ghanima mener at alle involverte parter, inkludert forskere og godkjenningsinstanser, ønsker å både ivareta pasientenes personvern og samtidig legge til rette for god forskning. Han tror bruk av biobanker og helseregistre vil bli enda viktigere for helseforskning i fremtiden.

– Verdien av slike ressurser er økende. I dag er det særlig nyttig for å finne genetiske årsaker til sjeldne sykdommer. Men vi vet ikke hva som er mulig å undersøke om ti år. Da er det viktig å ha mange prøver å kunne forske på.

– Hvilke andre tematiske biobanker planlegger dere fremover?

– Vi har levert en søknad om å samle prøver innen kreft. I tillegg har vi planer innenfor hjertesykdommer, infeksjonsmedisiner, leddgikt og slag, sier Waleed Ghanima.

 

———-BIOBANK————

• En biobank er en samling biologisk materiale, som for eksempel blod, spytt, vev og organer eller deler av organer. En biobank kan også inneholde opplysninger som fremkommer ved analyse av dette materialet.

• Eksempler på store biobanker i Norge er Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) med DNA fra 250 000 personer, Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) med 294 500 deltakere og Folkehelseinstituttets biobank.

Siden ble opprettet: 10.11.2017. Siden ble oppdatert: 09.11.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

USA: Høster genredigerte hvete med høyt fiberinnhold

19.11.2018

  Verdens første genredigerte hvete er høstet i.. Les mer »

Spytt og klikk: Åpent møte om genetiske selvtester

12.11.2018

Kartlegging av alle genene kan nå bestilles på.. Les mer »

Innfører ny test for å avsløre kjønn på fosteret

09.11.2018

Beslutningsforum for nye metoder sa nylig ja til.. Les mer »

Genredigerte griser blir ikke syke av alvorlig virussykdom

06.11.2018

Forskere brukte CRISPR for å gjøre griser motstandsdyktige.. Les mer »

I GENialt: Vil kartlegge verdens biodiversitet for fremtiden

02.11.2018

Earth Biogenome Project er verdens største biologiprosjekt. I.. Les mer »

Uttalelse: Bioteknologirådet vil ha debatt om ny DNA-teknologi for politiet

01.11.2018

I utlandet har ny DNA-teknologi bidratt til å.. Les mer »

I GENialt: Gentester – politiets nye våpen?

25.10.2018

Med ny DNA-teknologi er det mulig å få.. Les mer »

Hvordan vurdere samfunnsnytte av GMO-er? Veileder på engelsk

18.10.2018

Samfunnsnytte er ett av fem vurderingskriterier for GMO-søknader.. Les mer »

Guidance to societal benefits and assessments of genetically modified organisms (GMOs)

18.10.2018

Societal benefit is one of five criterion for.. Les mer »

Debattmøte om GMO i Afrika – sjå video frå møtet

16.10.2018

På verdas matvaredag 16. oktober sette Bioteknologirådet GMO-plantar.. Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter