10.11.2017

Biobanken i Østfold er klar for innskudd

Waleed Ghanima

– Verdien av ressursene i biobanker og helseregistre er økende, sier forskningssjef Waleed Ghanima ved Sykehuset Østfold.

Sykehuset Østfold skal samle biologisk materiale fra pasienter til forskning. Ambisjonen er at alle pasienter ved sykehuset skal spørres om å donere prøver.

Av Truls Petersen i tidsskriftet Genialt.

 

Sykehuset Østfold både behandler pasienter og driver egen forskning. Nå har sykehuset etablert en tematisk forskningsbiobank, hvor de skal lagre biologisk materiale fra pasienter som har samtykket til at slikt materiale kan brukes til forskning.

De nødvendige godkjenningene fra en forskningsetisk komité og fra Datatilsynet er på plass, og de første prøvene er allerede lagret i biobanken. De har valgt å starte med pasienter med sykdommer som forskerne på sykehuset allerede har mye kunnskaper om, som ulike blodsykdommer. På sikt er målet at alle pasienter blir spurt om å donere prøver til forskning, forteller forskningssjef ved sykehuset, Waleed Ghanima.

– Det hadde vært fantastisk. Men det er langt fram dit, sier han.

Kan trekke seg

Ghanima forteller at pasientene blir spurt om prøvene og opplysninger om dem kan brukes til framtidig forskning. Dersom de takker ja til dette, gir de et såkalt bredt samtykke til at prøvene kan brukes til ulike typer forskning som forskerne mener er viktig, og som de har fått godkjenning av en etisk komite til å gjøre. Det betyr at forskerne ikke trenger å hente inn nye prøver eller nytt samtykke for hvert prosjekt.

De biologiske prøvene blir avidentifisert ved at navn, personnummer og annet som kan si hvem som har avgitt prøven, blir erstattet av et nummer. Og donorene kan når som helst trekke seg fra å delta i videre forskning:

– Da vil prøvene bli kastet og opplysningene slettet, forteller Ghanima.

Ønsker å hjelpe andre

Så langt er rundt 30 pasienter spurt om å delta, og alle har sagt ja. Ingen av dem har forventet å få noe nytte av forskningen selv:

– De sier at de ønsker å gjøre noe for å hjelpe andre.

Ghanima mener at alle involverte parter, inkludert forskere og godkjenningsinstanser, ønsker å både ivareta pasientenes personvern og samtidig legge til rette for god forskning. Han tror bruk av biobanker og helseregistre vil bli enda viktigere for helseforskning i fremtiden.

– Verdien av slike ressurser er økende. I dag er det særlig nyttig for å finne genetiske årsaker til sjeldne sykdommer. Men vi vet ikke hva som er mulig å undersøke om ti år. Da er det viktig å ha mange prøver å kunne forske på.

– Hvilke andre tematiske biobanker planlegger dere fremover?

– Vi har levert en søknad om å samle prøver innen kreft. I tillegg har vi planer innenfor hjertesykdommer, infeksjonsmedisiner, leddgikt og slag, sier Waleed Ghanima.

 

———-BIOBANK————

• En biobank er en samling biologisk materiale, som for eksempel blod, spytt, vev og organer eller deler av organer. En biobank kan også inneholde opplysninger som fremkommer ved analyse av dette materialet.

• Eksempler på store biobanker i Norge er Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) med DNA fra 250 000 personer, Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) med 294 500 deltakere og Folkehelseinstituttets biobank.

Siden ble opprettet: 10.11.2017. Siden ble oppdatert: 09.11.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

Debattmøte 28.2: Hvordan vurdere samfunnsnytte av GMO-er?

16.02.2018

Samfunnsnytte er ett av fem vurderingskriterier for GMO-søknader.. Les mer »

Sjå video frå Bioteknologidagen!

15.02.2018

  Bioteknologirådet arrangerte Bioteknologidagen 14. februar. Ved å.. Les mer »

Bioteknologirådet i åpen høring i Stortinget om bioteknologiloven

30.01.2018

– Det blir en spennende vår, konkluderte komitéleder.. Les mer »

Er verdens første klonede apekatter en god eller dårlig nyhet?

25.01.2018

Med Zhong Zhong og Hua Hua er verdens.. Les mer »

Åpent møte i Hamar 14. mars: Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO)

24.01.2018

Ønsker du å påvirke hvordan bruk av genteknologi.. Les mer »

Åpent møte i Tromsø 15. mars: Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO)

23.01.2018

Ønsker du å påvirke hvordan genteknologi i bl.a… Les mer »

Bioteknologidagen 14. februar

22.01.2018

Hva var de viktigste debattene om bioteknologi i.. Les mer »

Bioteknologidagen 14.2 – vi samler ungdomspolitikere til debatt

22.01.2018

For første gang samler vi morgendagens politikere for.. Les mer »

Åpent møte i Ås 7. februar: Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO)

22.01.2018

Ønsker du å påvirke hvordan bruk av genteknologi.. Les mer »

Enkelte former for genredigering er ikke GMO sier EUs generaladvokat

19.01.2018

EUs generaladvokat har indikert at enkelte former for.. Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter