25.01.2018

Er verdens første klonede apekatter en god eller dårlig nyhet?

Med Zhong Zhong og Hua Hua er verdens første klonede primater en realitet.
Hva er mulighetene og utfordringene?

–  Dette er uomtvistelig en milepel. Nyvinningen er at forskerne i Kina har klart å lage genetisk identiske aper, sier direktør i Bioteknologirådet, Ole Johan Borge, om nyheten om studien som ble 24. januar.

Det mest spennende er at det nå er mulig å lage aper med endrede gener. Dette kan for eksempel gjøre at vi kan lage aper som har de samme genetiske sykdommene som mennesker har.

– I og med at aper er mye mer lik mennesker en for eksempel mus, vil dette kunne være et viktig forskningsverktøy som på sikt vil kunne gi bedre behandlingsmetoder, sier Borge til Aftenposten.

Videreutvikling av «Dolly-metoden»

I 1996 så verdens første klonede pattedyr, Dolly, dagens lys. Men mens sauen ble født med celler fra et voksent individ, er de kinesiske apene klonet ved hjelp av hudceller fra aborterte fostre, såkalte føtale celler.

Til tross for iherdige forsøk klarte ikke forskerne i Kina å lage kloner av voksne aper slik vi har klart for hele 23 andre pattedyr. Apene har altså ikke en levende «original». Det er likevel ikke feil å kalle det kloning, i og med at det er frembragt to genetisk identiske individer.

Etisk utfordrende

Dyreetisk er studien utfordrende. I forsøket på å bruke celler fra voksne apekatter, ble hele 42 hunapekatter forsøkt gjort gravide. 22 ble gravide, men bare to av graviditetene resulterte i fødsel. De to som ble født døde kort tid etter fødsel på grunn av utviklingsavvik.

I forsøket med å bruke føtale celler, ble det brukt 21 surrogatmødre. Det ble totalt seks graviditeter, hvorav to overlevde.

– Det sier seg selv at det er dyrevernhensyn involvert her, sier Borge.

I både Norge og EU er kloning av dyr strengt regulert, først og fremst av hensyn til dyrevelferd. Kloning av primater er helt forbudt.

Er kloning av mennesket det neste?

En av de fremste innvendingene mot dyrekloning er også frykten for at teknologien kan føre til at kloning også kan bli brukt på mennesker. Tross enkelte rykter om at forsøk på å lage klonede mennesker fant sted rundt årtusenskiftet, er det ikke noe som tyder på at det faktisk har lykkes.

– Det er klart at man med dette har kommet et skritt nærmere å klone mennesker, selv om apetypen som er klonet er lenger fra mennesker enn vår nærmeste slektning, sjimpansen. Jeg tror imidlertid ikke noen er så gale at de vil prøve seg på å klone mennesker på bakgrunn av disse resultatene. For det første vil det kreve flere titalls kvinner som blir implantert med klonede embryoer. De færreste vil bli gravide, og de aller fleste som blir det vil abortere underveis. Skulle det bli født et barn er risikoen stor for det blir født med misdannelser. Sjansen for å føde et friskt, klonet barn er forsvinnende liten, sier Borge.

Dernest bør en stille spørsmål ved hvorfor noen ønsker å klone et menneske. Ville du ønsket å bli klonet?

 

Siden ble opprettet: 25.01.2018. Siden ble oppdatert: 25.01.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

Holda av datoen: Bioteknologidagen 2020 blir 12. februar

14.10.2019

Hva skjedde på bioteknologifeltet i 2019? Hva vil.. Les mer »

Tirsdag 15. oktober: Gener, psykisk sykdom personlighetstrekk

07.10.2019

Norske sykehus tester i dag for omtrent 500.. Les mer »

Statsbudsjettet: Fem millioner kroner for å flytte Bioteknologirådet fra Oslo til Bergen

07.10.2019

Å flytte et sekretariat på sju personer fra.. Les mer »

Frokost 13.11: Fra Gregor Mendel til dypsekvensering – om genetikkens historie og jakten på norske genvarianter

07.10.2019

Et foredrag om genetikkens historie og metoder og.. Les mer »

Oslo 21. november: Film og panelsamtale: HUMAN NATURE

03.10.2019

Hvilket gen vil du endre? Vi inviterer til.. Les mer »

Bioteknologirådet søker tre nye medarbeidere

02.10.2019

Er du interessert i gen- og bioteknologi? Vil.. Les mer »

Bioteknologirådet søkjer ny direktør

13.09.2019

Vi søkjer direktør for Bioteknologirådet Som direktør i.. Les mer »

26. september: Film og panelsamtale under Bergen internasjonale filmfestival

12.09.2019

Vi inviterer til gratis visning av dokumentaren HUMAN.. Les mer »

Watch the video: A Kodak moment? The effects of consumer genetics on medicine and society

12.09.2019

Here are the four talks from the seminar.. Les mer »

Tok tyren ved hornene – fikk gener for antibiotikaresistens med på kjøpet

12.09.2019

To genredigerte kalver fikk satt inn et gen.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter