28.02.2018

Veileder om kost-nytte ved GMO

Kristin Halvorsen og Ellen Hambro

Bioteknologirådets leder, Kristin Halvorsen, overrekker rapporten om samfunnsnytte til miljødirektør Ellen Hambro.

Hva er gevinsten og kostnaden ved å tillate en genmodifisert organisme (GMO) i Norge? En ny rapport fra Bioteknologirådet til Miljødirektoratet skal være et redskap for å avgjøre samfunnsnytten ved GMO.

Liv Røhnebæk Bjergene

–  Vi tror at veiledningen vil være et godt verktøy for å vurdere framtidige GMO-produkter, sier leder for Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen.

 I den norske saksbehandlingen for GMO-søknader er det Bioteknologirådet som har ansvar for å vurdere de tre kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

 – Fram til nå har det vært uklart hvordan vi skal forstå begrepet samfunnsnytte. Å si ja eller nei til en GMO kan gi både fordeler og ulemper. Derfor er det viktig å se på hvilke konsekvenser det å godkjenne en GMO vil ha, for eksempel for norsk matproduksjon, sammenlignet med et avslag, sier Halvorsen.

Se video fra møtet her.

 Steg-for steg vurdering

Samfunnsnyttevurdering av GMO skal gjøres etter prinsipper for samfunnsøkonomisk kost-nytte analyse ved å vurdere hvilke konsekvenser det får å godkjenne en GMO, sammenlignet med å gi avslag. Overstiger nyttevirkningene kostnadene? Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt? At et forbud eller avslag er samfunnsøkonomisk lønnsomt, vil her bety at samfunnet er villig til å betale det en godkjenning eller et forbud koster.

– Vi har lagt vekt på å utforme veiledningen slik at den er så konkret som mulig, ved at vi for eksempel gir en rettesnor for å tallfeste virkningene, sier Halvorsen. 

Genmodifisert soya og potet

I rapporten er det brukt to eksempler for å belyse hvordan vi kan vurdere samfunnsnytte i GMO-sammenheng. Disse gjelder import av genmodifisert soya, som er resistent mot sprøytemiddel med glyfosat, og genmodifisert potet, som har beskyttelse mot sykdommen tørråte. Soyaen er på markedet i dag, og er den GMO-en det dyrkes mest av i verden, mens poteten er på vei mot markedet i USA.

Nye teknikker gjør det mulig å foreta små og svært nøyaktige endringer i arvematerialet til en organisme, med stor effekt. Det blir som å bruke pinsett i stedet for kanon, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Hun peker på at samfunnsnytte er viktig i alle miljøsaker.

Vi arbeider for at vurderingene våre skal være åpne og mulig å etterprøve. Derfor er det viktig å få et forslag til en helhetlig metode for å gjøre vurderinger om samfunnsnytte i forbindelse med GMO, sier Hambro.

– For GMO-produsentene tror vi at veiledningen vil gi kunnskap om hva som ligger til grunn når vi skal vurdere om en GMO er nyttig eller ikke for samfunnet. Det kan gi søkerne mer forutsigbarhet, sier Halvorsen.

Rapporten «Samfunnsnytte og genmodifiserte organismar» kan du lese her.

Siden ble opprettet: 28.02.2018. Siden ble oppdatert: 07.11.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

Nå: Følg debatten om ny bioteknologi og sorteringssamfunn i Arendal direkte her

16.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

Arendal 16. august: Gir ny kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

15.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

Vi strømmer fra Arendal 15. august: Genredigert mat – hvordan skal det reguleres?

13.08.2019

  Hvilke muligheter og utfordringer skaper genredigering for.. Les mer »

Sjå video frå møtet om sekvensering av nyfødde 19. juni

11.08.2019

19. juni arrangerte Bioteknologirådet og Norsk Forening for.. Les mer »

Oslo August 9th: A Kodak moment? The effects of consumer genetics on medicine and society

06.08.2019

What are the ethical and regulatory challenges in.. Les mer »

GENialt – sommerlektyren er sikret!

28.06.2019

Nyt sommeren og siste utgave av GENialt. Les.. Les mer »

Åpent møte: Sekvensering av nyfødte

07.06.2019

Genomsekvensering på friske nyfødte er nå mulig. Hindrer.. Les mer »

Sjå direkte: Trenger vi dyr for å få kjøtt?

06.06.2019

Laboratoriekjøtt, reint kjøtt, dyrefritt kjøtt og kunstig kjøtt… Les mer »

Trenger vi dyr for å få kjøtt?

16.05.2019

Laboratoriekjøtt, rent kjøtt, dyrefritt kjøtt og kunstig kjøtt… Les mer »

Regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven på høring

15.05.2019

  – Vi foreslår to hovedendringer: Å gjøre.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter