28.02.2018

Veileder om kost-nytte ved GMO

Kristin Halvorsen og Ellen Hambro

Bioteknologirådets leder, Kristin Halvorsen, overrekker rapporten om samfunnsnytte til miljødirektør Ellen Hambro.

Hva er gevinsten og kostnaden ved å tillate en genmodifisert organisme (GMO) i Norge? En ny rapport fra Bioteknologirådet til Miljødirektoratet skal være et redskap for å avgjøre samfunnsnytten ved GMO.

Liv Røhnebæk Bjergene

–  Vi tror at veiledningen vil være et godt verktøy for å vurdere framtidige GMO-produkter, sier leder for Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen.

 I den norske saksbehandlingen for GMO-søknader er det Bioteknologirådet som har ansvar for å vurdere de tre kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

 – Fram til nå har det vært uklart hvordan vi skal forstå begrepet samfunnsnytte. Å si ja eller nei til en GMO kan gi både fordeler og ulemper. Derfor er det viktig å se på hvilke konsekvenser det å godkjenne en GMO vil ha, for eksempel for norsk matproduksjon, sammenlignet med et avslag, sier Halvorsen.

Se video fra møtet her.

 Steg-for steg vurdering

Samfunnsnyttevurdering av GMO skal gjøres etter prinsipper for samfunnsøkonomisk kost-nytte analyse ved å vurdere hvilke konsekvenser det får å godkjenne en GMO, sammenlignet med å gi avslag. Overstiger nyttevirkningene kostnadene? Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt? At et forbud eller avslag er samfunnsøkonomisk lønnsomt, vil her bety at samfunnet er villig til å betale det en godkjenning eller et forbud koster.

– Vi har lagt vekt på å utforme veiledningen slik at den er så konkret som mulig, ved at vi for eksempel gir en rettesnor for å tallfeste virkningene, sier Halvorsen. 

Genmodifisert soya og potet

I rapporten er det brukt to eksempler for å belyse hvordan vi kan vurdere samfunnsnytte i GMO-sammenheng. Disse gjelder import av genmodifisert soya, som er resistent mot sprøytemiddel med glyfosat, og genmodifisert potet, som har beskyttelse mot sykdommen tørråte. Soyaen er på markedet i dag, og er den GMO-en det dyrkes mest av i verden, mens poteten er på vei mot markedet i USA.

Nye teknikker gjør det mulig å foreta små og svært nøyaktige endringer i arvematerialet til en organisme, med stor effekt. Det blir som å bruke pinsett i stedet for kanon, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Hun peker på at samfunnsnytte er viktig i alle miljøsaker.

Vi arbeider for at vurderingene våre skal være åpne og mulig å etterprøve. Derfor er det viktig å få et forslag til en helhetlig metode for å gjøre vurderinger om samfunnsnytte i forbindelse med GMO, sier Hambro.

– For GMO-produsentene tror vi at veiledningen vil gi kunnskap om hva som ligger til grunn når vi skal vurdere om en GMO er nyttig eller ikke for samfunnet. Det kan gi søkerne mer forutsigbarhet, sier Halvorsen.

Rapporten «Samfunnsnytte og genmodifiserte organismar» kan du lese her.

Siden ble opprettet: 28.02.2018. Siden ble oppdatert: 23.03.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

Vil ha et klart forbud mot gentesting av barn utenfor helsevesenet

13.07.2018

Salg av genetiske selvtester på internett er i.. Les mer »

Genmodifisert hvete på ville veier

25.06.2018

Hveteplanter langs veikanten i Alberta i Canada overlevde.. Les mer »

Hvordan skal genredigert mat reguleres i fremtiden? Vi tar debatten i Arendal 15.8

19.06.2018

Under årets Arendalsuke kommer aktører fra hele verdikjeden,.. Les mer »

Foreslå nye medlemmer i Bioteknologirådet

19.06.2018

Fra 1. januar 2019 skal det oppnevnes nytt.. Les mer »

I GENialt: Sommerfuglbarna – nytt håp med genterapi

15.06.2018

En sju år gammel gutt med en dødelig.. Les mer »

CRISPR virker best i celler med økt kreftrisiko

14.06.2018

To artikler i denne ukens utgave av tidsskriftet.. Les mer »

CRISPR-planter skal dyrkes i Storbritannia

06.06.2018

En genredigert utgave av planten Camelina sativa prøves.. Les mer »

Frokost 13. juni: DNA-sekvensering av kreftceller  

04.06.2018

Ved hjelp av genanalyse fant norske forskere medisin.. Les mer »

Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen rangert blant helsetoppene

01.06.2018

  Bladet Kapital har rangert kvinnelige toppledere i.. Les mer »

CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap

31.05.2018

  «CRISPR-Cas9 har startet en revolusjon innen biologi,.. Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter