31.05.2018

CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap

 

CRISPR-forskning ga Kavlipris på 1 million dollar. Foto: iStock.

«CRISPR-Cas9 har startet en revolusjon innen biologi, jordbruk og medisin», lyder begrunnelsen fra komiteen i Vitenskapsakademiet.

Av Sigrid Bratlie

De fremhever blant annet hvordan CRISPR er et gjennombrudd for grunnforskning innen genetikk, for utviklingen av planter og dyr med ønskede egenskaper og for behandling av sykdommer med genterapi. Samtidig anerkjenner komiteen at teknologien fører med seg en rekke grunnleggende etiske problemstillinger som må håndteres.

Gensaks ga 1 million dollar i prispenger

Prisen på 1 million dollar (drøyt 8 millioner norske kroner) vil bli delt mellom Emmanuelle Charpentier ved Max Planck-selskapet, Jennifer A. Doudna ved Universitetet i California, Berkeley, og Virginijus Šikšnys ved Universitetet i Vilnius. Det var gjennom studier på bakterier CRISPR først ble oppdaget. For det er egentlig et slags immunforsvar bakterier bruker til å forsvare seg mot virus. Doudna, Charpentier og Šikšnys viste i 2012 at denne mekanismen, med noen små justeringer, kunne gjøres om til en universal «gensaks» som kunne kutte og endre en hvilken som helst DNA-sekvens.

Genetisk finkirurgi

CRISPR er overlegen andre genteknologier. Førstegenerasjons klipp og lim i DNA, som har eksistert siden 1970-tallet, har stort sett vært begrenset til å sette inn nye gener. Vi har heller ikke hatt helt kontroll på hvor i DNA-et genene setter seg, eller hvor mange kopier vi får. Litt som å drive urmakeri med polvotter. Med CRISPR kan vi gjøre finkirurgi; DNA kan fjernes, byttes ut eller legges til – målrettet og presist.

CRISPR-metoden er også enklere og billigere å bruke enn andre genteknologiske metoder. Det har ført til en eksplosjon i forsknings- og utviklingsaktivitet verden over. Så langt i 2018 er det publisert nesten 2000 vitenskapelige, fagfellevurderte artikler der CRISPR er brukt. I snitt er det mer enn ti om dagen. Til forskjell fra tidligere metoder – som var krevende nok å få til å fungere i selv etablerte forsøksmodeller som bananfluer, mus og cellekulturer – virker CRISPR i alle levende organismer. Metoden gjør det også mulig å på kort tid lage mange genetiske endringer parallelt, noe som tidligere var nesten uoverkommelig – i beste fall et prosjekt som tok årevis.

Fremtidens mat og medisin

CRISPR har fått usedvanlig mye oppmerksomhet til 6-åring å være. Men når man ser på hva som allerede har blitt muliggjort, er det ikke så rart.

I laboratorier over hele verden jobbes det blant annet med å lage dyr og planter som kan gi en mer bærekraftig matproduksjon. For eksempel har kinesiske forskere laget ris som produserer 30 prosent mer korn per plante i feltforsøk. I USA er det laget griser som ikke blir smittet av et virus som årlig koster amerikanske svinebønder over 650 millioner dollar. Og i Norge er det laget steril laks som ikke kan krysse seg med villaksen om den rømmer. Og mye, mye mer.

Det er også mye aktivitet innen utvikling av CRISPR som genterapi. Nå er det håp for eksempel for barn som Leyla, som for to år siden lå på dødsleiet med det legene mente var uhelbredelig blodkreft. Da fikk hun prøve genredigerte immunceller fra en donor. Disse tok knekken på kreften hennes når hennes egne immunceller hadde blitt utslettet av kjemoterapi.

Eller HIV-pasienter som Matt, som har sluttet med HIV-medisiner etter blodcellene hans har blitt gjort resistente mot HIV-viruset ved hjelp av genredigering. Eller Hassan, som fikk dyrket frem ny hud fra sine egne genredigerte stamceller for å reparere sårene som dekket hele kroppen hans på grunn av en alvorlig hudsykdom.

Etiske utfordringer

Men teknologien stiller oss også overfor betydelige etiske utfordringer. Med CRISPR kan vi nå forebygge alvorlige sykdommer før de i det hele tatt oppstår ved å reparere genfeil i kjønnsceller eller befruktede egg. Forskere har vist at dette er mulig i laboratoriet, blant annet ved å fjerne genfeil som gir alvorlig hjertesykdom. Dilemmaet er at slik behandling vil ikke bare påvirke enkeltindividet – det vil gå i arv til alle etterkommerne.

Vil det være etisk forsvarlig å overstyre vår egen evolusjon på den måten? På den annen side: for noen alvorlige arvelige lidelser kan det være for sent hvis sykdommen allerede har fått utvikle seg. Da kan den eneste muligheten til å forhindre den være å fjerne genfeilen før man blir født. Er det da etisk forsvarlig å la være? Mange, for eksempel National Academy of Sciences og European Society of Human Genetics, mener vi bør tillate slike arvelige endringer for å forebygge alvorlig sykdom dersom det er trygt. Det mener også 2/3 av vanlige amerikanere og briter. Andre frykter at det vil bringe oss betydelig nærmere et sorteringssamfunn der det ikke er plass til alle.

CRISPR kan også brukes til å spre genetiske endringer ut i store populasjoner av ville planter og dyr gjennom en mekanisme som kalles en gendriver. Dette, håper forskere, kan blant annet utrydde malariamyggen og dermed forhindre en sykdom som tar livet av omtrent en halv million mennesker i året. Samtidig er mange bekymret for konsekvensene av å forrykke den skjøre balansen i økosystemene våre.

CRISPR er kraftfull teknologi, og vi har bare sett starten av hva den har å by på. Vi er i ferd med å løsrive oss fra naturens begrensninger som har styrt utviklingen av alt liv på jorda i nesten fire milliarder år. Tiden vil vise om vi klarer å bruke denne nyervervede kontrollen til det beste for samfunnet. En ting er sikkert; både mulighetene og utfordringene vil stå i kø.

 

 

Siden ble opprettet: 31.05.2018. Siden ble oppdatert: 31.05.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

Hvordan vurdere samfunnsnytte av GMO-er? Veileder på engelsk

18.10.2018

Samfunnsnytte er ett av fem vurderingskriterier for GMO-søknader.. Les mer »

Guidance to societal benefits and assessments of genetically modified organisms (GMOs)

18.10.2018

Societal benefit is one of five criterion for.. Les mer »

Debattmøte om GMO i Afrika – sjå video frå møtet

16.10.2018

På verdas matvaredag 16. oktober sette Bioteknologirådet GMO-plantar.. Les mer »

Utviklingstrekk som utfordrer fremtidens medisin

11.10.2018

Hvilke prioriteringskriterier skal gjelde for fremtidens pasienter? Bioteknologirådet.. Les mer »

Åpent møte 16. oktober om GMO i Afrika

06.10.2018

Hvilken rolle kan genteknologi ha i utviklings- og.. Les mer »

The Earth BioGenome Project – Exploring the Dark Matter of Biology

04.10.2018

Harris Lewin from The Earth BioGenome Project is.. Les mer »

I GENialt: GMO i Afrika: før nå og i fremtiden

28.09.2018

Genmodifiserte organismer, GMO-er, har vært på verdensmarkedet i.. Les mer »

1. nov.: DNA i politiarbeid. Nye metoder, nye problemstillinger

12.09.2018

  Ny DNA-teknologi kan gi politiet flere muligheter.. Les mer »

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer (GMO) i Norge

06.09.2018

Lansering og debatt om fremtidens GMO-regelverk. Tid: Tirsdag.. Les mer »

Bioteknologi og livsvitenskap inn i ungdomsskolen

27.08.2018

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

© 2018 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter