09.11.2018

Innfører ny test for å avsløre kjønn på fosteret

De fleste kjønnsbestemte sykdommer er sjeldne, men rammer i større grad gutter enn jenter. Foto: iStock.

Beslutningsforum for nye metoder sa nylig ja til NIPT (Non-invasive prenatal testing) for å kjønnsbestemme foster. Målet er å identifisere alvorlig syke guttefoster på en enklere og tryggere måte. At testen nå kan tas i bruk, er i tråd med flertallet i Bioteknologirådet sin anbefaling.

Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud

I dag kan gravide kvinner ta en fostervanns- eller morkakeprøve hvis det er mistanke om alvorlig kjønnsbundet sykdom hos barnet. Å ta prøven innebærer en risiko for spontanabort på opp til 0,5 prosent. Ved NIPT blir det tatt en vanlig blodprøve av mor, og det gjøres en analyse av DNA fra fosteret som sirkulerer i mors blod. NIPT medfører derfor ingen risiko for spontanabort.

Kvinner over 38 år får tilbud om en såkalt KUB-test. Dette er en kombinert ultralyd og blodprøve for å se om fosteret har kromosomfeil, inkludert Down syndrom. Blodprøven undersøker ikke barnets DNA, slik som NIPT-testen, og er ikke like treffsikker. Viser KUB-testen økt risiko for trisomier, tas det i dag en morkake- eller fostervannsprøve som med sikkerhet fastslår om fosteret har trisomier.

I gang før årsskiftet

1. mars 2017 godkjente Helse- og omsorgsdepartementet NIPT som fosterdiagnostisk metode for trisomi 13, 18 og 21 (Down syndrom). Kjell Salvesen, klinikksjef på St. Olavs hospital og professor ved NTNU i Trondheim, forteller at NIPT for trisomier snart vil bli tilbudt på norske sykehus.

– Vi er i sluttfasen av en anbudsrunde og holder på med kontraktskriving og utprøving av logistikk. Vi trenger endelig godkjenning fra Helsedirektoratet, men kommer til å tilby NIPT for trisomi som sekundærtest etter KUB før jul. Det samme vil skje på de andre universitetssykehusene.

Salvesen sier videre at godkjennelsen for bruk av NIPT for å kjønnsbestemme foster kan komme samtidig:

– Ved NIPT for kjønnsbunden sykdom er det så få prøver at vi ikke trenger en egen anbudsrunde. Vi regner med å få godkjenning for NIPT til arvelige alvorlige sykdommer av Helsedirektoratet når vi innfører NIPT for trisomi.

Rammer flest gutter

De fleste kjønnsbundne sykdommene er sjeldne, men til sammen blir det årlig født rundt 30 barn i Norge med sykdommer som blødersykdom og Duchennes muskeldystrofi.

Kjønnsbundne sykdommer rammer gutter langt oftere enn jenter fordi gener som forårsaker disse sykdommene er lokalisert på X- eller Y-kromosomet. Siden guttefoster kun har ett X-kromosom, er de mer sårbare. For at et jentefoster skal bli sykt, må hun få sykdomsgenet fra begge foreldrene.

12 av 13 i Bioteknologirådet sier ja til NIPT

I fjor anbefalte et flertall (12 av 13 medlemmer) i Bioteknologirådet at NIPT kan tas i bruk når det er risiko for alvorlig, arvelig og kjønnsbundet sykdom hos fosteret. Medlemmene la vekt på at de som skal ta fosterdiagnostikk, bør få tilgang til de beste metodene. Med denne metoden vil færre foster bli utsatt for risiko for spontanabort. I tillegg la rådet vekt på at NIPT kan tas tidlig i svangerskapet, noe som kan redusere belastningen for kvinnen.

Mindretallet (ett medlem) mener at NIPT gir nye og banebrytende muligheter for fosterdiagnostikk, og at NIPT er en så viktig teknologi at den bør bli vurdert i forbindelse med revisjonen av bioteknologiloven.

I april i år sluttet Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet seg til flertallet i Bioteknologirådet og godkjente bruk av NIPT når det er risiko for alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom hos fosteret.

Siden ble opprettet: 09.11.2018. Siden ble oppdatert: 09.11.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

TV2 setter søkelys på CRISPR, klima og matsikkerhet

14.02.2020

  Hvordan kan bioteknologi bidra til å sikre.. Les mer »

Strømmes onsdag kl. 15.30-18: Bioteknologidagen 2020

11.02.2020

  Her er lenke til strømming fra Bioteknologidagen… Les mer »

Frokostmøte 19. mars: Vil fremtidens laks spise trær?

07.02.2020

Bioteknologi er sentral i det grønne skiftet og.. Les mer »

12. februar: Bioteknologidagen 2020

28.01.2020

Bioteknologien utvikler seg i rekordfart. De første genredigerte.. Les mer »

Les den oppdaterte temasiden vår om gentester

28.01.2020

Gentester var lenge primært forbeholdt helsevesenet for å.. Les mer »

Oppdatert tidslinje om utviklinga innan bio- og genteknologi

27.01.2020

Korleis har bruken av bio- og genteknologi utvikla.. Les mer »

Nytt GENialt!

16.12.2019

I årets siste utgave av GENialt spør vi blant.. Les mer »

Her er regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven

13.12.2019

Fredag 13. desember la regjeringen fram forslag til.. Les mer »

Sjå video: Gentestar av barn på nettet – fritt fram for nysgjerrige foreldre?

11.12.2019

  Tid: 10.12.2019, kl. 9.30-11.30 Stad: Litteraturhuset i.. Les mer »

Gentester av barn på nettet: Fritt fram for nysgjerrige foreldre?

14.11.2019

Det er enkelt å bestille gentester av barn.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter