09.11.2018

Innfører ny test for å avsløre kjønn på fosteret

De fleste kjønnsbestemte sykdommer er sjeldne, men rammer i større grad gutter enn jenter. Foto: iStock.

Beslutningsforum for nye metoder sa nylig ja til NIPT (Non-invasive prenatal testing) for å kjønnsbestemme foster. Målet er å identifisere alvorlig syke guttefoster på en enklere og tryggere måte. At testen nå kan tas i bruk, er i tråd med flertallet i Bioteknologirådet sin anbefaling.

Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud

I dag kan gravide kvinner ta en fostervanns- eller morkakeprøve hvis det er mistanke om alvorlig kjønnsbundet sykdom hos barnet. Å ta prøven innebærer en risiko for spontanabort på opp til 0,5 prosent. Ved NIPT blir det tatt en vanlig blodprøve av mor, og det gjøres en analyse av DNA fra fosteret som sirkulerer i mors blod. NIPT medfører derfor ingen risiko for spontanabort.

Kvinner over 38 år får tilbud om en såkalt KUB-test. Dette er en kombinert ultralyd og blodprøve for å se om fosteret har kromosomfeil, inkludert Down syndrom. Blodprøven undersøker ikke barnets DNA, slik som NIPT-testen, og er ikke like treffsikker. Viser KUB-testen økt risiko for trisomier, tas det i dag en morkake- eller fostervannsprøve som med sikkerhet fastslår om fosteret har trisomier.

I gang før årsskiftet

1. mars 2017 godkjente Helse- og omsorgsdepartementet NIPT som fosterdiagnostisk metode for trisomi 13, 18 og 21 (Down syndrom). Kjell Salvesen, klinikksjef på St. Olavs hospital og professor ved NTNU i Trondheim, forteller at NIPT for trisomier snart vil bli tilbudt på norske sykehus.

– Vi er i sluttfasen av en anbudsrunde og holder på med kontraktskriving og utprøving av logistikk. Vi trenger endelig godkjenning fra Helsedirektoratet, men kommer til å tilby NIPT for trisomi som sekundærtest etter KUB før jul. Det samme vil skje på de andre universitetssykehusene.

Salvesen sier videre at godkjennelsen for bruk av NIPT for å kjønnsbestemme foster kan komme samtidig:

– Ved NIPT for kjønnsbunden sykdom er det så få prøver at vi ikke trenger en egen anbudsrunde. Vi regner med å få godkjenning for NIPT til arvelige alvorlige sykdommer av Helsedirektoratet når vi innfører NIPT for trisomi.

Rammer flest gutter

De fleste kjønnsbundne sykdommene er sjeldne, men til sammen blir det årlig født rundt 30 barn i Norge med sykdommer som blødersykdom og Duchennes muskeldystrofi.

Kjønnsbundne sykdommer rammer gutter langt oftere enn jenter fordi gener som forårsaker disse sykdommene er lokalisert på X- eller Y-kromosomet. Siden guttefoster kun har ett X-kromosom, er de mer sårbare. For at et jentefoster skal bli sykt, må hun få sykdomsgenet fra begge foreldrene.

12 av 13 i Bioteknologirådet sier ja til NIPT

I fjor anbefalte et flertall (12 av 13 medlemmer) i Bioteknologirådet at NIPT kan tas i bruk når det er risiko for alvorlig, arvelig og kjønnsbundet sykdom hos fosteret. Medlemmene la vekt på at de som skal ta fosterdiagnostikk, bør få tilgang til de beste metodene. Med denne metoden vil færre foster bli utsatt for risiko for spontanabort. I tillegg la rådet vekt på at NIPT kan tas tidlig i svangerskapet, noe som kan redusere belastningen for kvinnen.

Mindretallet (ett medlem) mener at NIPT gir nye og banebrytende muligheter for fosterdiagnostikk, og at NIPT er en så viktig teknologi at den bør bli vurdert i forbindelse med revisjonen av bioteknologiloven.

I april i år sluttet Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet seg til flertallet i Bioteknologirådet og godkjente bruk av NIPT når det er risiko for alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom hos fosteret.

Siden ble opprettet: 09.11.2018. Siden ble oppdatert: 09.11.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

Bioteknologirådet søkjer ny direktør

13.09.2019

Vi søkjer direktør for Bioteknologirådet Som direktør i.. Les mer »

26. september: Film og panelsamtale under Bergen internasjonale filmfestival

12.09.2019

Vi inviterer til gratis visning av dokumentaren HUMAN.. Les mer »

Watch the video: A Kodak moment? The effects of consumer genetics on medicine and society

12.09.2019

Here are the four talks from the seminar.. Les mer »

Tok tyren ved hornene – fikk gener for antibiotikaresistens med på kjøpet

12.09.2019

To genredigerte kalver fikk satt inn et gen.. Les mer »

Svensk etisk råd vil ha forbud mot gentesting av barn utenfor helsevesenet

06.09.2019

Svenske Statens medicinsk-etiska råd (Smer) er på linje.. Les mer »

Miljødirektoratet fant løsning på tolking av regelverk for genterapi

29.08.2019

Uhensiktsmessige regler og et komplisert byråkrati kunne ha.. Les mer »

Bioteknologirådet oppsummerer Arendalsuka

19.08.2019

Bioteknologirådet arrangerte og deltok på flere arrangementer på.. Les mer »

Video: Gir kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

16.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

Video: Genredigert mat – hvordan skal det reguleres?

15.08.2019

  Hvilke muligheter og utfordringer skaper genredigering for.. Les mer »

Arendal 16. august: Gir ny kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn?

15.08.2019

Bioteknologi reiser krevende etiske og politiske spørsmål, der.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter