14.02.2019

Temaside til ungdomskoleprosjekt: Genetiske selvtester

Alt fra sykdom, utseende og personlighet blir bestemt av en blanding av livsstil og medfødte gener. Ved å ta en gentest kan man se hvilke varianter av gener en person har. Antallet gentester som fins er økende.

Denne teksten er skrevet for et digitalt skoleprosjekt i bioteknologi og livsvitenskap for ungdomskolen. Prosjektet er et samarbeid mellom Bioteknologirådet, UiO:Livsvitenskap og edtech-selskapet Creaza. Prosjektet har mottatt støtte fra Norges forskningsråd via satsingen BIOTEK2021.

 

Det finnes cirka 21 000 gener i en menneskekropp. Genforskere jobber med å finne ut hvilke gener som gjør hva. Når forskere har forstått hva et gen gjør, kan de utvikle en test for å sjekke om en person har dette genet. Slike tester heter gentester.

Resultatet av en gentest kan si ganske mye om deg som enkeltperson. Derfor er det du som bestemmer om du vil bli testet og hvem som skal få vite resultatet.

 

DNA og gener er i cellene

Alle organer i en menneskekropp er bygd opp av celler. Inne i cellene fins DNA, som også kalles arvestoffet. Det heter arvestoff fordi vi får halve DNA fra mor, halve fra far. DNA overføres idet en egg- og sædcelle smelter sammen og et liv begynner å vokse i mors mage.

DNA består av to tråder som henger sammen som en dobbeltheliks (se bilde). Og spredt rundt på disse DNA-trådene finner vi de viktige genene.

 

Genenes oppgaver

Genene gir beskjeder til cellene om hva de skal gjøre. Slik får nyreceller og hudceller og muskelceller ulike oppgaver i en kropp. Genene er også med og påvirker hva som skjer med kroppen din i løpet av livet. Genene påvirker for eksempel hvor høy du blir, hvilke sykdommer du kan få og påvirker faktisk også litt om hvordan du tenker og føler. Dette kalles også medfødte egenskaper. Ingen mennesker har helt like varianter av gener (bortsett fra eneggede tvillinger). Genene er derfor med og gjør deg til akkurat deg.

Men: Gener bestemmer ikke alt. Hvordan du lever og hva du opplever gjennom livet er med og påvirker hvordan du utvikler deg og hvilke sykdommer du får.  Dette kalles miljøfaktorer.

 

Feil i ett gen kan gi sykdom

I dag vet man om over 4000 gener som er med og påvirker om en person blir syk eller ikke. På sykehus i Norge tester man for cirka 500 av disse. De sykdommene det testes mest for er kreft, hjertesykdom og laktoseintoleranse. Hver uke oppdager forskere varianter av gener som bidrar til sykdom.

Noen sykdommer oppstår på grunn av feil i bare ett gen. Andre sykdommer kan være bestemt av mange hundre gener. Da er det vanskelig å måle hvor mye hvert gen egentlig bidrar med. Det er også mulig å teste eller kartlegge alle genene.

Men ikke all sykdom er genetisk. Faller du og brekker beinet, så har det lite med genene å gjøre. Og influensa skyldes smitte fra virus, ikke et medfødt «influensa-gen». (selv om gener kan påvirke hvor lett man blir smittet…).

 

Gentester på sykehus

Det vanligste stedet man kan bli gentestet er hos legen. Da blir det tatt en blodprøve av deg som sendes til et laboratorium. Når resultatet er klart, vil du enten få brev i posten eller legen vil snakke med deg for å fortelle hva testen sier.

Gentester kan gi legen viktig kunnskap om sykdommen din. Det kan for eksempel brukes til å velge rett medisin eller behandling. Noen har gener som gjør at du er allergisk mot bestemte medisiner. Med en test kan legen unngå å gi medisin som ikke virker eller i verste fall er farlig!

Gentester kan motivere for å leve sunnere eller oppdage sykdom tidligere. I sjeldne tilfeller kan man forebygge med operasjon. Den amerikanske skuespilleren Angela Jolie vokste opp i en familie med arvelig brystkreft. Både bestemoren og moren døde ganske unge. For denne kreftformen finnes det en gentest. Jolie valgte å teste seg og fikk vite at hun hadde 80 prosent risiko for å bli syk. For å unngå å bli syk, valgte Jolie å operere bort begge brystene.

 

Gentester på internett

Det er også mulig å bestille en gentest over internett uten at man trenger time hos legen først. Da kjøper man en boks med testutstyr. Den inneholder en vattpinne (Q-tip) og et plastrør og en adresse til et laboratorium. Man stryker vattpinnen i munnen for å få med celler fra innsiden av munnen. Så putter man denne i en plastbeholder og sender til et laboratorie. Etter noen uker kan man logge seg inn på en passordbeskyttet nettside og lese resultatene.

På nettet fins tester for sykdommer, slik som kreft, diabetes og Alzheimers. I tillegg fins det mange tester som ikke brukes på sykehusene. De mest populære testene er slektskapstester. De viser hvem du er i slekt med, hvor mange prosent neandertaler-gener du har og hvor i verden genene dine kommer fra. I tillegg fins det tester som viser om du har raske eller utholdende muskeltype, hvor mye søvn du trenger eller hvordan kroppen din reagerer på medisiner. Noen nettsteder lover å finne en kjæreste til deg ved å matche dine genresultater med en som kan passe deg som type. Noen av disse gentestene gir gode svar, mens andre lover langt mer enn det de egentlig kan fortelle.

Mange utenlandske selskaper selger gentester på nettet. Illustrasjon: Bioteknologirådet.

Mange utenlandske selskaper selger gentester på nettet. Illustrasjon: Bioteknologirådet.

Genenes rolle når du spiser og drikker

Mennesker er ulike på utsiden, men også på innsiden. Hvilken mat og drikke vi tåler og hvor raskt vi fordøyer maten er forskjellig. Disse prosessene kalles metabolisme. Nå har forskere funnet at noen slike forskjeller kan skyldes ulike genvarianter.

En undersøkelse fra Forbrukerrådet i 2018 viser at halvparten av barn og unge i alderen 10–18 år drikker energidrikker hver uke. Unge sier de drikker energidrikker for å være opplagte når de gjør lekser, men også når de er sammen med vennene sine etter skoletid.

Energidrikk inneholder store mengder av stoffet koffein, som også fins i kaffe, te og cola. Koffein er et stoff som finnes naturlig i en rekke planter, og det kjemiske navnet er trimetyl-xantin. Koffein virker på sentralnervesystemet. Det kan gjøre at man føler seg mer opplagt. Men det kan også gi hjertebank, hodepine, skjelvinger og man kan bli nervøs av å drikke energidrikk. I tillegg kan det være vanskelig å sove på kvelden.

Men: Det er ikke det samme som skjer hos alle mennesker. Det er her genene kommer inn. Gener er med og styrer nedbrytning av stoffene som finnes i energidrikken. Når du drikker energidrikk, vil koffeinet brytes ned av enzymer i leveren. I gjennomsnitt tar det rundt fem timer å bryte ned koffeinet fra drikken ned til det halve. Men det er stor variasjon. Siden vi har ulike gener for nedbrytning av koffein, kan nemlig du og vennene dine bryte ned koffein i ulikt tempo. Derfor kan du ha en venn som kan drikke energidrikk etter middag og uten å ha problemer med å sovne, mens en annen venn kan bli liggende lys våken.

Uavhengig av hvilke gener du har for nedbrytning av koffein, kan høye doser med energidrikk gi koffeinforgiftning. Dersom du drikker energidrikk hver dag over lang tid, kan du utvikle toleranse for koffein. Det betyr at kroppen venner seg til koffein, og du må drikke mer energidrikk for å få samme oppkvikkende virkning som første gang du drakk energidrikk.

Les mer om genetiske selvtester her!

 

Takk til elever og lærer i klasse 10G ved Ris skole i Oslo for innspill på denne teksten.

Siden ble opprettet: 14.02.2019. Siden ble oppdatert: 18.02.2019

Relevante temasider

Flere nyheter

Sjå video frå Bioteknologidagen her

14.02.2019

Vi er glade for at meir enn 250.. Les mer »

Nyutviklet digitalt læringsverktøy for ungdom lanseres på Bioteknologidagen 14. februar

13.02.2019

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

Bioteknologidagen 2019: Vi oppsummerer utviklingen innen gen- og bioteknologi

13.02.2019

  Sekvensering av alle arter i verden, fosterdiagnostikk,.. Les mer »

Bioteknologidagen 14. februar

28.01.2019

  Torsdag 14. februar er det igjen tid.. Les mer »

Regjeringsplattformen og bioteknologi

28.01.2019

  Den nye, utvidede regjeringen, får betydning for.. Les mer »

Se direkte 21.1: Debatt om genredigerte babyer

18.01.2019

CRISPR-babyene er her – hva nå? Tid: Mandag.. Les mer »

Sjå video frå frukostmøte om genterapi

09.01.2019

Kva er genterapi? I denne videoen frå frukostmøtet.. Les mer »

Åpent møte i Oslo: Genredigerte babyer

09.01.2019

CRISPR-babyene er her – hva nå?   Tid:.. Les mer »

Genterapi: En ny sjanse i livets lotteri?

09.01.2019

Hva er genterapi? Kom og hør Sigrid Bratlie fortelle.. Les mer »

Endelig er det her – siste GENialt

20.12.2018

I siste utgave av GENialt kan du lese.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter