14.02.2019

Temaside til ungdomskoleprosjekt: Genmodifiserte planter og dyr

Med genteknologi er det mulig å endre DNA til planter og dyr, ved for eksempel å ta bort gener som gjør at potetplanten ikke så lett blir syk. I mange land diskuterer man om det å endre naturen med genteknologi er bra eller ikke.

Denne teksten er skrevet for et digitalt skoleprosjekt i bioteknologi og livsvitenskap for ungdomskolen. Prosjektet er et samarbeid mellom Bioteknologirådet, UiO:Livsvitenskap og edtech-selskapet Creaza. Prosjektet har mottatt støtte fra Norges forskningsråd via satsingen BIOTEK2021.

 

Alt som lever på jorden, fra bittesmå bakterier til planter og dyr og mennesker har DNA som sitt arvestoff. DNA styrer hvordan alle organismer er bygget opp og hvordan cellene våre virker. DNA består av to tråder som henger sammen som en dobbelt heliks (se bilde). Spredt rundt på DNA-tråden finner vi genene. Vi kan sammenligne genene med oppskrifter som finnes i en kokebok. I kokeboken finnes det oppskrifter på ulike matretter, og på samme måte har vi gener for ulike egenskaper som for eksempel høyde og øyefarge. Med genteknologi er det mulig å klippe i DNA. Det gjøre det mulig å sette inn eller ta bort gener.

Når vi endrer DNA i planter eller dyr, kaller vi det genmodifisering.

Lage fisk som lyser i mørket

Vi kan lage genmodifiserte planter og dyr ved å sette inn gener fra andre organismer. Ett eksempel er en plante som har fått satt inn et gen fra en bakterie. Genet inneholder oppskriften på en insektsgift. Når planten får genet for insektsgiften, kan planten lage sin egen insektsgift. Giften gjør planten giftig for visse type insekter. Det gjør at bonden kan bruke mindre sprøytemidler, siden plantene ikke lengre blir skadet av insektene.

Lysende fisk.

Fisk som har fått et ekstra gen som gjør at fiskene blir selvlysende. Ill: glofish.com.

I verden i dag blir det dyrket mye genmodifiserte planter. Har du på deg en olabukse, kan det godt være at den er laget med genmodifisert bomull. I USA selges akvariefisk som kan lyse i mørket. Det er fordi fiskene har fått et gen fra en manet som gjør at de lyser i mørket (se mer her ). Kanskje har du opplevd at for eksempel sopp som ligger i kjøleskapet har gått i søppelbøtta fordi den er blitt brun? I USA har de godkjent en sjampinjong, hvor de enzymene som gjør at soppen blir brun er fjernet.

Enklere å forandre gener

CRISPR er navnet på en ny teknologi som gjør det enklere å klippe og lime i gener. CRISPR virker som en «gensaks» som klipper i DNA. Det er mulig å bruke CRISPR for å endre DNA i alle levende organismer. Hvis du er nysgjerrig på hvordan CRISPR virker, så kan du lese mer i Boks 1.

Kan genteknologi hindre at potet blir angrepet av sopp?

Potetplanten kan få ulike sykdommer i fuktig vær. Den vanligste sykdommen heter tørråte, som er et stort problem for norske potetbønder.

Tørråte er en sykdom som er forårsaket av sopp. Soppen har kommet til Europa fra Sør-Amerika, og har vært kjent siden rundt 1800. Tørråte var årsaken til en stor hungerkatastrofe i Irland (1845-46), hvor over en million mennesker døde. I dag fører tørråte til at norske bønder får mindre avling og taper penger.

Potet med tørråte

Kerrs Pink potet ødelagt av tørråte (Phytophtora infestans), en sopp som kan gjøre stor skade på potetavlingen. Soppmycelet ses i svart og hvitt. Oslo.
Foto: © Bjørn Rørslett / NN / Samfoto

For å bekjempe tørråte blir det i dag brukt store mengder sprøytemidler, som både er kostbare og skadelige for miljøet. Nå bruker flere forskningsmiljøer genteknologi for å lage potetplanter som ikke angripes av tørråte. Det gjør de ved å sette inn et gen fra villpoteter, slik at potetplanten ikke blir angrepet av soppen som fører til tørråte.

Er det riktig eller galt å endre gener i poteter?

Genteknologi i matproduksjon er omdiskutert. Selv om teknologien kan ha stort potensiale for verdens matproduksjon, er det flere som er kritiske til å ta den i bruk før vi har mer kunnskap om konsekvensene. I nesten fire milliarder år har alt liv på jorda utviklet seg på naturens betingelser. Med genteknologi kan vi ta kontroll over evolusjonen ved å lage de endringene vi vil i DNA.

Genteknologi gir muligheter for å utvikle klimatilpassede og næringsrike planter. Nå håper man å forbrede smak, holdbarhet, næringsinnhold og sykdomsresistens iplanter i løpet av kort tid. Dersom vi klarer å lage motstandsdyktige planter og dyr, kan det få stor betydning for landbruket i hele verden. Det gjelder særlig i land der bøndene har større problemer med sykdom enn vi har i Norge. Samtidig kan det skje feil også med genteknologi, for eksempel ved at vi aldri kan være helt sikker på at det ikke kan oppstå andre sykdommer eller negative egenskaper.

Et viktig spørsmål er om forbrukere ønsker å kjøpe mat som er blitt genmodifisert. Vil du spise potetgull fra genmodifiserte poteter?

BOKS1

Hvordan virker CRISPR?

Husker du vi omtalte CRISPR som en gensaks? Hvis du er nysgjerrig på hvordan CRISPR virker, kan du se på figuren under. Når vi genmodifiserer med CRISPR er det enzymet Cas9 som klipper begge DNA-trådene. Vi sier at DNA får et dobbelttrådbrudd. Brudd i DNA-tråden kan også skje naturlig. Naturlig skjer det oftest når en celle skal dele seg, blir skadet av sollys, stråling eller kjemikalier. Ved dobbelttrådbrudd starter cellen med en gang å reparere skaden. Med CRISPR går det an å klippe i DNA slik at cellene ikke klarer å reparere det helt riktig. Hvis dette skjer i et gen som gjør for eksempel laks kjønnsmoden vil genet slutte å virke og laksen ikke lenger kan bli kjønnsmoden.

Forskerne har også metoder for å sette til nytt DNA som fester seg der som CRIPS kuttet.

I tillegg til å klippe i begge trådene har CRISPR en egenskap til – den inneholder en type GPS for bruk i DNA. Forskerne kan lage CRISPR slik at den bare klipper der de vil og ikke andre steder. Til det bruker de noe de kaller en «guide RNA» (forkortes til gRNA). gDNA bruker som en «GPS» som finner frem til nøyaktig riktig sted i DNA og sørger for at CRISPR klipper akkurat det forskerne vil at det skal klippe.

Med CRISPR kan man klippe og lime i DNA. Illustrasjon: Bioteknologirådet.

Med CRISPR kan man klippe og lime i DNA. Illustrasjon: Bioteknologirådet.

BOKS 2

Større riskorn kan mette flere mennesker

Tenk deg at det gikk an å lage risplanter som har større riskorn enn vanlig? Det har forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) prøvd å finne ut av. Klarer de det, kan risbøndene få mer mat ut av hver plante de dyrker.

En måte å gjøre dette på er å endre på de genene i risen som styrer størrelsen på riskornene. Ris er verdens viktigste matplante og en viktig næringskilde for store deler av verdens befolkning. Når tilgangen på mat går ned som følge av klimaendringer, kan større utbytte per plante ha stor betydning. Ris er imidlertid ikke den enkleste planten å jobbe med. Derfor bruker forskerne ved UiO ugressplanten vårskrinneblom for å finne ut mer om hva som egentlig skjer i plantene. Så kan de sjekke om resultatene også gjelder for ris.

Les et tidligere intervju med forskeren Paul Grini.

Forsker Paul Grini.

Forsker Paul Grini tar ut frøene fra belgen til vårskrinneblom. Frøene kan ses på skjermen i bakgrunnen. Foto: Norunn K. Torheim.

 

Ved UiO er denne typen forskning en del av livsvitenskap – forskning der man studerer levende organismer for å løse store globale utfordringer innen helse og miljø.

 

Takk til elever og lærer i klasse 10G ved Ris skole i Oslo for innspill på denne teksten.

Siden ble opprettet: 14.02.2019. Siden ble oppdatert: 18.02.2019

Relevante temasider

Flere nyheter

Sjå video frå Bioteknologidagen her

14.02.2019

Vi er glade for at meir enn 250.. Les mer »

Nyutviklet digitalt læringsverktøy for ungdom lanseres på Bioteknologidagen 14. februar

13.02.2019

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

Bioteknologidagen 2019: Vi oppsummerer utviklingen innen gen- og bioteknologi

13.02.2019

  Sekvensering av alle arter i verden, fosterdiagnostikk,.. Les mer »

Bioteknologidagen 14. februar

28.01.2019

  Torsdag 14. februar er det igjen tid.. Les mer »

Regjeringsplattformen og bioteknologi

28.01.2019

  Den nye, utvidede regjeringen, får betydning for.. Les mer »

Se direkte 21.1: Debatt om genredigerte babyer

18.01.2019

CRISPR-babyene er her – hva nå? Tid: Mandag.. Les mer »

Sjå video frå frukostmøte om genterapi

09.01.2019

Kva er genterapi? I denne videoen frå frukostmøtet.. Les mer »

Åpent møte i Oslo: Genredigerte babyer

09.01.2019

CRISPR-babyene er her – hva nå?   Tid:.. Les mer »

Genterapi: En ny sjanse i livets lotteri?

09.01.2019

Hva er genterapi? Kom og hør Sigrid Bratlie fortelle.. Les mer »

Endelig er det her – siste GENialt

20.12.2018

I siste utgave av GENialt kan du lese.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter