14.02.2019

Temaside til ungdomskoleprosjekt: Kloning

Har du drømt om å klone deg selv for å få en klon som kan gjøre lekser og rydde rommet ditt? Er det egentlig mulig å klone mennesker og dyr?

Denne teksten er skrevet for et digitalt skoleprosjekt i bioteknologi og livsvitenskap for ungdomskolen. Prosjektet er et samarbeid mellom Bioteknologirådet, UiO:Livsvitenskap og edtech-selskapet Creaza. Prosjektet har mottatt støtte fra Norges forskningsråd via satsingen BIOTEK2021.

 

 

Eneggede tvillinger er et resultat av naturlig kloning og har identisk DNA. Foto: iStock.

Kloner er planter, dyr eller mennesker som har akkurat det samme DNA. Det betyr at eneggede tvillinger er kloner. Poteter som kommer fra samme plante, er også kloner. Kloning i laboratoriet betyr å lage identiske kopier. Å klone mennesker er ulovlig, men i noen land er det lov til å klone dyr.

For forskere kan kloning av celler være svært nyttig i arbeidet med å utvikle medisiner mot enkelte sykdommer. I tillegg tilbyr firmaer i enkelte land kloning av både husdyr og kjæledyr, selv om det i flere tilfeller kan stilles spørsmål ved etikken og dyrevelferden ved dette.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Superkjendisen Dolly

Du har kanskje hørt om sauen Dolly som ble født i 1996. Dolly var det første dyret i verden som ble klonet, og forskerne laget henne ved å ta en celle fra juret til en hunnsau og overføre DNA til et et nytt egg der cellekjernen er fjernet. Dolly var derfor en klon av hunnsauen det ble hentet celler fra.

Dolly

Kloning, sauen Dolly med lam. Foto: Roslin Institute/Scanpix.

Hvis du vil lære mer om hvordan kloning foregår, kan du ta en titt i Boks 1. Da forskerne skulle lage Dolly prøvde de å klone 277 dyr, men bare Dolly ble født. Det viser hvor vanskelig det er å klone dyr. Dolly ble superkjendis, og siden den gang har forskere klonet mange andre dyr som mus, katter, hunder, kyr, kamel, geiter, hest, hjort, ulv og griser.

I USA og Asia er det lov å klone dyr, og amerikanske butikkene selger kjøtt fra klonede okser. I Europa er det forbudt, fordi mange klonede dyr blir født med alvorlige sykdommer. Derfor mener europeiske myndigheter at det ikke er riktig å klone dyr fordi man skal ta hensyn til dyrene. Europeiske myndigheter mener også at forskere må vise at kjøtt fra klonede dyr er trygge å spise, før kjøttet skal selges i butikken.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Blir kloner helt like?

På film skjer ofte kloning ved at en person går inn i en maskin, og så kommer to helt like personer ut igjen. I virkeligheten er det ikke helt sånn det skjer.

Kanskje kjenner du noen eneggede tvillinger som veldig like, men ikke helt? Grunnen er at det ikke bare er DNA som bestemmer hvordan vi utvikler oss. Miljøet rundt oss og alt som vi opplever etter fødsel er også med og bestemmer hvilke gener som er aktive i cellene. Hvis du klonet deg selv nå, ville det bli født en baby med dine gener om ni måneder. Klonen din ville ha vokst opp og kanskje fått helt andre interesser enn deg fordi vennene har andre hobbyer. To kloner vil derfor ikke være helt like.

 

Har du lyst til å bli klonet?

Det er å forbudt å klone aper i Norge, men i Japan ble verdens første klonede aper født i 2018.  Hvis du vil se film av apekattene kan du trykke her.  Det er mange som mener det ikke er riktig å klone aper, fordi aper ligner så mye på oss mennesker. Det er også mange som mener at dyrene lider fordi forskerne måtte prøve mange ganger før de fikk det til.

Forskerne prøvde å gjøre 63 hunnaper gravide, men bare to graviditeter var vellykket. Hvis du vil lese mer om hvordan forskere i Norge bruker dyr i forskning, kan du ta en titt i Boks 2.

En av de fremste innvendingene mot dyrekloning er også frykten for at teknologien kan føre til at kloning også kan bli brukt på mennesker. Tross enkelte rykter om at forsøk på å lage klonede mennesker fant sted rundt år 2000, er det ikke noe som tyder på at det faktisk har lykkes.? Man kan spørre hvorfor noen ønsker å klone et menneske. Ville du ønsket å bli klonet?

 

apekattene Zhongzhong og Huahua

Figur 2. Verdens første klonende apekatter, Zhong Zhong og Hua Hua.

 

 

illustrasjon kloning

Illustrasjon: Bioteknologirådet.

Boks 1

Lurer du på hvordan kloning i laboratoriet skjer?

Kloning av dyr kan være nyttig innen helse og medisin. Målet med å lage sauen Dolly var å utvikle teknologi for å genmodifisere dyr slik at de for eksempel produserer medisiner i melka si. Ved å klone dyrene forsikrer man seg om at genet som gir medisin, arves sammen med andre ønskede genetiske egenskaper, som for eksempel gener for høy melkeproduksjon. Det kan også være nyttig å bruke klonede dyr i forskning, siden det er lettere å studere effekten av ulike eksperimenter i dyr som er genetisk like

DNA styrer hvordan alle organismer er bygget opp og hvordan cellene våre virker. DNA består av to tråder som henger sammen som en dobbeltheliks. DNA inneholder genene. Vi kan sammenligne genene med oppskrifter som finnes i en kokebok. I kokeboken finnes det oppskrifter på ulike matretter, og på samme måte har vi gener for ulike egenskaper som for eksempel høyde og øyefarge.

Cellekjernen, der cellenes arvestoff befinner seg, er godt beskyttet inni cellen. Ved kloning tar forskerne en nål inn i cellen og overfører kjernen med DNA til et nytt egg der cellekjernen er fjernet. Når egget og cellekjernen gis et lite elektrisk støt, smelter de sammen til en hel celle. Denne nye cellen kan dyrkes noen dager i laboratoriet før den settes inn i livmoren til en annen hunnsau (surrogatmor).

 

 

 

 

 

Boks 2

Forskning på dyr

Dyreforsøk er viktig i medisinsk forskning. Selv om mennesker og dyr kan virke veldig forskjellige, er det mange likheter i hvordan kroppene våre fungerer. Derfor kan vi bruke dyreforsøk for å finne ut hva som går galt ved sykdom, slik at vi kan finne nye og bedre medisiner. Studier av hjerneceller hos rotter gir for eksempel ny kunnskap om menneskehjernen, som forskerne håper skal sette dem på sporet av hvordan vi kan forebygge og behandle demens og andre sykdommer i hjernen.

UiO Livsvitenskap: Fv Biolog Marianne Fyhn, stipendiatene Kristian Kinden Lensjø og Elise Holter Thompson i dyreaboratoriet. Foto: UiO.

UiO Livsvitenskap: Fv Biolog Marianne Fyhn, stipendiatene Kristian Kinden Lensjø og Elise Holter Thompson i dyreaboratoriet. Foto: UiO.

 

Marianne Fyhn som er forsker ved Universitetet i Oslo (UiO) tok sin doktorgrad hos Edvard Moser og May Britt Moser ved NTNU i Trondheim. De fikk nobelprisen for banebrytende funn på stedsansen i hjernen ved å studere hjernen til rotter. Nå har Marianne Fyhn sin egen forskningsgruppe ved UiO der hun har gjort nye spennende oppdagelser. De har funnet ut at det ligger en slags nettingstrømpe rundt hjernecellene som vi trenger for å lagre langtidsminner.

Du kan les mer om denne hjerneforskningen her.

Forsker Camilla Esguerra jobber med sebrafisk ved UiO Livsvitenskap. Foto: UiO.

Forsker Camilla Esguerra jobber med sebrafisk ved UiO Livsvitenskap. Foto: UiO.

En annen forsker ved Universitetet i Oslo som bruker dyr i forskning, er Camila Esguerra. Hun bruker sebrafisk, som bare er noen centimeter lang, til å finne ut mer om hvordan hjernen til mennesker fungerer. Esguerra forsker blant annet på sykdommen epilepsi og ser på hvordan cellene til fisken reagerer på ulike kjemikalier som man kan tenke seg å bruke som medisin til mennesker med epilepsi.

 

 

 

 

 

 

 

Takk til elever og lærer i klasse 10G ved Ris skole i Oslo for innspill på denne teksten.

Siden ble opprettet: 14.02.2019. Siden ble oppdatert: 18.02.2019

Relevante temasider

Flere nyheter

Sjå video frå Bioteknologidagen her

14.02.2019

Vi er glade for at meir enn 250.. Les mer »

Nyutviklet digitalt læringsverktøy for ungdom lanseres på Bioteknologidagen 14. februar

13.02.2019

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen… Les mer »

Bioteknologidagen 2019: Vi oppsummerer utviklingen innen gen- og bioteknologi

13.02.2019

  Sekvensering av alle arter i verden, fosterdiagnostikk,.. Les mer »

Bioteknologidagen 14. februar

28.01.2019

  Torsdag 14. februar er det igjen tid.. Les mer »

Regjeringsplattformen og bioteknologi

28.01.2019

  Den nye, utvidede regjeringen, får betydning for.. Les mer »

Se direkte 21.1: Debatt om genredigerte babyer

18.01.2019

CRISPR-babyene er her – hva nå? Tid: Mandag.. Les mer »

Sjå video frå frukostmøte om genterapi

09.01.2019

Kva er genterapi? I denne videoen frå frukostmøtet.. Les mer »

Åpent møte i Oslo: Genredigerte babyer

09.01.2019

CRISPR-babyene er her – hva nå?   Tid:.. Les mer »

Genterapi: En ny sjanse i livets lotteri?

09.01.2019

Hva er genterapi? Kom og hør Sigrid Bratlie fortelle.. Les mer »

Endelig er det her – siste GENialt

20.12.2018

I siste utgave av GENialt kan du lese.. Les mer »

© 2019 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter