DNA-analyser

Studie av folkevandringer og slektskap: Analyse av Y-kromosomet og mitokondriene

Før kjønnsceller dannes hos menn og kvinner, utveksles arvemateriale mellom kromosomene i et kromosompar (les mer om dette på temaarket ”Arv og genetikk”). Unntaket er mannens kjønnskromosomer X og Y. Disse går i motsetning til de andre kromosomene så å si uendret videre til mannens kjønnsceller. Gutter arver derfor hele Y-kromosomet fra far. Når de igjen få barn, overfører de et helt likt Y-kromosom til sine sønner. Studier av utbredelse av ulike varianter av Y-kromosomet kan derfor brukes til å studere hvordan folkegrupper har vandret.

Analyser av Y-kromosomet kan også brukes for å finne slektninger. I Storbritannia har de for eksempel en database med informasjon som kan brukes til dette. Det har til og med skjedd at gutter som er født ved hjelp av sæddonasjon, har funnet sine biologiske fedre ved å få sammenlignet sitt eget Y-kromosom med Y-kromosom i databaser. Det er ikke nødvendig at faren selv er registrert i databasen. Det er nok at en slektning er registrert, siden alle mennene i en familie med felles stamfar har samme Y-kromosom.

I tillegg til kromosomene i cellekjernen, finnes det også litt arvemateriale i små avlukkede strukturer i cellene våre som kalles mitokondrier (se figur på temaarket ”Arv og genetikk”).. Mitokondriene er «kraftstasjonene» i cellene våre. De nedarves bare fra mor fordi mitokondriene i mannens sæd ikke slipper inn i eggcellen, eller så godt som alltid ødelegges om de kommer inn. Siden vi arver dem bare fra mor er det spesielt interessant å studere nedarving av mitokondriene, på samme måte som vi studerer Y-kromosomet som gutter i sin helhet arver fra far. Studie av mitokondrier har gitt oss mye informasjon om hvor vi stammer fra. Forskere mener at alle nålevende mennesker har mitokondrier som stammer fra en kvinne som levde for 140 000 år siden i Afrika. Dette betyr ikke at de andre kvinnene på hennes tid ikke har etterkommere i dag, men deres mitokondrier finner vi ikke igjen i dag fordi slektslinjene deres på ett eller annet tidspunkt har endt opp i sønner (og de viderefører altså ikke mitokondriene til sine etterkommere).

Analyse av mitokondriene har vært brukt i en test for å påvise indiansk herkomst. Man vet nemlig at man finner spesielle varianter av arvematerialet i mitokondriene for denne folkegruppen. En del indianere har ønsket denne testen fordi det å dokumentere indiansk herkomst har gitt rettigheter til naturressurser som skal være forbeholdt urbefolkningen i USA. Andre hevder at en slik kartlegging av folks herkomst kan ha konsekvenser i fremtiden som man i dag ikke kan forutsi.

Siden ble opprettet: 06.07.2010. Siden ble oppdatert: 02.09.2010

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter