Etisk argumentasjon

Bioteknologi skaper nye etiske problemstillinger. Hvordan kan man gå fram for å diskutere og svare på disse på en god og konstruktiv måte?

Foto: iStock

Foto: iStock

Hvilke gentester skal foreldre kunne bestille av egne barn? Fins det noen grense for hvor langt vi bør gå i å endre naturen ved hjelp av teknologi? Er det noen teknologiske muligheter vi ikke skal benytte oss av selv om det kunne gi fordeler for noen?

Dette er eksempler på etiske problemstillinger som bruk av moderne bioteknologi åpner for, og som det er mange eksempler av på våre temasider. På denne temasiden kan du lese om hva som kjennetegner en etisk problemstilling og hvordan man kan gå frem for å utrede og svare på dem. Vi skal trekke frem noen verdikonflikter som ofte går igjen, men også fremheve noen verdier det er bred enighet om i det norske samfunnet.

 

Hva er en etisk problemstilling?

En etisk problemstilling handler om hva som er riktig å gjøre i situasjoner der vi må prioritere mellom ulike verdier, personer eller grupper. Etikk handler om hvordan ting bør være. Dette skiller etiske påstander fra deskriptive påstander, som er beskrivelser av hvordan ting faktisk er. «Fosterdiagnostikk kan avdekke alvorlig arvelig sykdom hos et foster» er en deskriptiv påstand, som sier noe om hvordan verden er. «Vi bør tillate bruk av fosterdiagnostikk for å oppdage alvorlige sykdommer hos foster» er derimot en etisk påstand, som vi ikke kan undersøke om er korrekt bare ved å se på hvordan verden faktisk er.

Gravid mage får ultralyd

Spørsmål om fosterdiagnostikk skaper ofte etisk debatt. Foto: iStock.

Selv om fosterdiagnostikk hadde vært forbudt, ville det ikke bety at påstanden om at slik diagnostikk bør være tillatt, er feil. Tvert imot kan det følge av den etiske påstanden at vi bør endre lovverket. Dette illustrerer at etiske vurderinger også er noe annet enn juridiske vurderinger. Vurderinger av hva som er lønnsomt (økonomi), hva som er lov (jus) eller hva som er mest effektivt (teknikk) kan alle være relevante i en etisk vurdering. Men etikk kan ikke reduseres til noen av disse. Poenget er å gjøre en helhetsvurdering av hva som er godt.

Ikke alle valg vi gjør er etiske. Hvis Per liker vaniljeis best og Kari foretrekker sjokoladeis, har de forskjellig smak, men de har ikke nødvendigvis motstridende verdier, selv om de gjør ulike valg. Etiske problemstillinger handler om verdier. Grupper av mennesker, for eksempel det norske samfunnet, har noen verdier felles. Samtidig har hver og en av oss egne verdier og normer. Et kjennetegn ved etiske spørsmål er at det i de fleste tilfeller ikke finnes noe «riktig» svar som alle kan bli enige om. Hvis man skal gjennomføre en hjerteoperasjon, er alle enige om at det beste er å overlate jobben til en kirurg som er ekspert på feltet. Det er annerledes med etiske spørsmål. Siden de handler om verdivalg, så er alle på et vis eksperter. Samtidig er god etisk argumentasjon basert på prinsipiell tenkning, respekt for fakta og åpenhet for andres synspunkter og argumenter.

Moderne bioteknologi inneholder mange slike etiske problemstillinger. Vi kan bli stilt overfor dem som enkeltpersoner og familier, men også som samfunn. En etisk problemstilling innebærer at vi må velge og prioritere — mellom verdier og mellom interessene til ulike mennesker som er berørte i saken. Valgene som tas berører andre menneskers muligheter, og angår verdier hvor ikke alle kan bli enige. Likevel må man komme frem til en best mulig løsning. I noen situasjoner vil et valg som gir en fordel samtidig innebære at vi må akseptere en ulempe. Enkelte ganger vil et flertall eller mindretall mene at de moralske innvendingene mot en handling er så grunnleggende at ingen fordel kan forsvare å utføre handlingen.

Eksempler på etiske problemstillinger som debatteres i dagens Norge er spørsmålene om man skal tillate eggdonasjon, om hva slags tilbud vi skal ha for fosterdiagnostikk, og om forskere skal få lov til å genmodifisere menneskeembryoer.

 

Hvordan gå fram for å svare i etiske spørsmål?

Det finnes flere måter å finne svar i moralske spørsmål. Ofte bruker vi intuisjonen eller magefølelsen, en type «taus» kunnskap som har «satt seg i kroppen». Fordelen med intuisjonen er at den er rask og effektiv, den fungerer godt som et kompass i noen situasjoner.

Intuisjonen forutsetter imidlertid at vi kan føle hva som egentlig er rett og galt. Men det kan vi ikke alltid. En etisk problemstilling er kjennetegnet ved at følelser ikke er tilstrekkelig, hverken for å finne ut hva som er rett eller for å begrunne det. Da må vi argumentere. God etisk argumentasjon avhenger av at man har nødvendig kunnskap om temaet, har kartlagt de ulike valgmulighetene som finnes, og hvilke konsekvenser de ulike valgene kan få. Vi må samle inn faktaene som er nødvendige for å kunne ta stilling til saken, vi må diskutere ved å veie ulike argumenter opp mot hverandre før vi konkluderer med hva vi synes er den beste løsningen når man ser alt under ett.

Vi bruker her spørsmålet fosterdiagnostikk (altså en undersøkelse av hvilke sykdommer og egenskaper et foster i mors mage har) som eksempel på trinnene i en etisk argumentasjon.

1. Kartlegging: Problemstillingen må belyses så godt som mulig.

– Hvordan fungerer teknologien/metoden, og hva kan den brukes til? Det finnes flere ulike metoder for fosterdiagnostikk, inkludert ultralyd, fostervannsprøve og den nye blodprøven NIPT. Disse kan gi ulike typer informasjon om fosterets anlegg og sykdomsrisikoer, og medfører ulik risiko for bivirkninger som spontanabort.

– Hvem er de berørte partene? Teknologier kan tenkes å ha konsekvenser for mange, og noen ganger har ulike parter motstridende interesser, slik at ikke alle kan få det de vil. Debatten om fosterdiagnostikk berører for eksempel både familier som ønsker å få ta fosterdiagnostikk for å unngå å få barn med alvorlig sykdom, og interessegrupper som frykter at tilgang til å undersøke fostres genetiske anlegg kan føre til en utvikling i retning av det såkalte «sorteringssamfunnet». I noen spørsmål er en eller flere berørte parter spesielt svake eller sårbare, for eksempel i saker som berører barn. Da kan vi legge til grunn som et etisk prinsipp at vi bør ta særlig hensyn til den svake partens interesser. Noen ganger er det en mer grunnleggende uenighet om hvem som i det hele tatt kan ses på som en berørt part. Hvor gammelt skal for eksempel et foster være før hensynet til fosteret teller like mye eller mer enn hensynet til foreldrene?

– Hvilke verdier er relevante i saken? Ulike verdier og moralske prinsipper kan være relevante, og ofte stå i motsetning til hverandre. I debatten om fosterdiagnostikk fremheves ofte verdier som kvinners og familiers selvbestemmelsesrett på den ene siden, og respekt for mangfold og synet på livet som ukrenkelig fra unnfangelsen på den andre.

– Hva er det enighet om, og hvor er det konflikt? Ofte er meningsmotstandere enige om enkelte ting, og man kan klargjøre debatten ved å identifisere disse enighetene. I debatten om fosterdiagnostikk er for eksempel de fleste enige om at det er bra for familier som skal få et alvorlig sykt barn å få vite om dette i god tid før fødselen, slik at de kan forberede seg. Det kan bety at man er enige om at det kan være bra å gjøre fosterdiagnostikk, men uenige om hvorvidt det skal være lov å ta abort etter fosterdiagnostikken.

2. Diskusjon:

De ulike argumentene må fremmes og veies opp mot hverandre. Det vil være forskjeller når det gjelder hvor mye ulike personer vektlegger hvert enkelt argument, men det betyr ikke at man kan overse eller utelate relevante argumenter for andre synspunkter enn sitt eget. Man må fremlegge saken i all sin bredde, og argumentere for hvorfor man mener noen argumenter og verdier bør veie tyngre enn andre.

3. Konklusjon:

Ikke alle vil konkludere likt, siden ulike personer vektlegger ulike argumenter. En god konklusjon må imidlertid være basert på en korrekt og redelig diskusjon av problemstillingen og mulige konsekvenser.

I mange tilfeller er det vanskelig å følge denne oppskriften til punkt og prikke. Det er enighet om at vi skal ha mest mulig vitenskapelig kunnskap om alle premissene i saken, for eksempel hvordan en teknologi fungerer. Men i mange diskusjoner om bioteknologi er det uenighet om fakta. Da må man prøve å finne noen fakta som man er enige om, som man kan debattere ut fra. Diskusjoner blir ofte forvirrende dersom det er uklart om uenigheten gjelder fakta og premisser i saken eller om den gjelder syn på verdier og prioriteringer.

 

Argumentasjonsformer

Selv om etiske problemstillinger ofte er forskjellige fra hverandre, ser vi at enkelte typer argumenter brukes hyppigere enn andre. Her skal vi redegjøre for noen av de mest brukte, og diskutere argumenter for og imot å ta dem i bruk.

– Argumentere fra et kjent eksempel

Når vi møter et nytt og ukjent problem kan det være nyttig å sammenligne med et kjent tilfelle, der vi vet hva som er rett, for å se om konklusjonen også kan være gyldig for det nye tilfellet. For eksempel: Enkelte forsikringsselskaper ønsker å få tilgang på genetiske opplysninger om kundene sine, for å beregne hvor mye kundene skal betale for en helseforsikring. På den ene siden kan man si at forsikringsselskaper allerede har lov til å få informasjon om helsen vår, og at genetiske opplysninger ikke er vesentlig forskjellig fra annen helseinformasjon. På motsatt siden kan man hevde at de to tilfellene er forskjellige, fordi genetisk informasjon er spesiell – blant annet fordi den er medfødt og ikke kan endres, og ved at den også kan gi informasjon om våre familiemedlemmer.

 Skråplansargumentet

Skråplansargumenter sier at hvis vi tillater en handling A, vil det kunne føre oss ut på en glidende utvikling – et skråplan – slik at vi vil ende opp med også å tillate handling B, som vi ikke ønsker å tillate. For eksempel: Noen hevder at hvis man tillater å genteste befruktede egg for å unngå arvelig sykdom hos barn, kan det på sikt føre til at vi også godtar å genteste egg for andre egenskaper, som for eksempel øyefarge. Dersom dette er riktig, kan konklusjonen være å forby å genteste embryoer for sykdom, for å unngå å legge til rette for en utvikling hvor man velger bort embryoer med gener for en bestemt øyefarge.

Genredigering gjør det mulig å endre genene i menneske-embryoer. Men bør vi tillate det? (Foto: iStock)

Hvilke regler bør gjelde for gentesting av befruktede egg? (Foto: iStock)

Det kreves imidlertid to ting for at skråplansargumentet skal være gyldig: For det første må det virkelig være et skråplan fra A til B. Kanskje er det mulig å stoppe utviklingen fra A til B på en eller annen måte, for eksempel ved å lage en lov som kun tillater enkelte typer gentesting av befruktede egg? I så fall er skråplanet mindre sannsynlig. I praksis er det imidlertid svært ofte vanskelig å si sikkert på forhånd om det virkelig finnes et skråplan fra A til B. For det andre, dersom skråplanet virkelig finnes, kreves det at B er så ille at det ikke er verd fordelene vi får med A. Er det så viktig å unngå et samfunn hvor man kan velge bort embryoer på grunn av øyenfarge, at man vil forby en metode som gjør at man kan unngå alvorlig sykdom hos en del barn? Her vil ulike personer ha ulike svar.

Skråplanargumentet har en motsats i det såkalte «rulletrapp-argumentet», som er en optimistisk vurdering av at handling A (innføringen av en teknologi) automatisk vil lede til situasjon B, som er ønskelig. Mens skråplanargumentet ofte brukes for å advare mot bruk av teknologi, brukes ofte rulletrapp-argumentet til å argumentere for slik bruk. Begge risikerer imidlertid å overdrive teknologiens virkninger. Bruk av skråplanargumentet kan innebære at vi overser menneskets muligheter til å styre utviklingen. Rulletrapp-argumentasjon kan risikere å overse usikkerhet om teknologiens mulige potensial, og å ikke ta høyde for at samfunnets utvikling ofte er vanskelig å forutse.

– Føre-var-prinsippet

Føre-var-prinsippet tilsier at når en teknologi kan få svært alvorlige negative konsekvenser, og vi ikke vet nok om disse konsekvensene eller om sannsynligheten for at de vil finne sted, så bør vi for sikkerhets skyld forby eller begrense bruken av teknologien inntil vi vet mer om konsekvensene. For eksempel krever vi at nye medisiner blir testet og godkjent før de tillates, for å unngå at det selges legemidler med mer bivirkninger enn medisinsk effekt.

Føre var-prinsippet benyttes ofte om nye teknologier vi ikke har så mye erfaring med, og der det er snakk om negative konsekvenser som er omfattende og vanskelige å snu. Da det ble mulig å bruke genteknologi til å overføre gener fra én art til en annen på 1970-tallet, innførte forskermiljøet strenge begrensninger for bruk av teknologien inntil man visste mer om hvilke konsekvenser bruk av den kunne få.

Overdreven bruk av føre var-prinsippet kan imidlertid føre til negative konsekvenser ved at potensielt nyttig teknologi ikke tas i bruk. Hvis man skal anvende føre-var-prinsippet må man derfor vise at det er en reell risiko for negative konsekvenser som er verre enn dagens situasjon. For eksempel kan det være forsvarlig å ta i bruk en eksperimentell medisin med risiko for alvorlige bivirkninger dersom dette er eneste håp for en dødssyk pasient, men ikke hvis målet er å behandle en forkjølelse. Når man vurderer å ta i bruk føre var-prinsippet i reguleringen av en teknologi, er det derfor viktig å også vurdere eventuelle kostnader ved å ikke ta i bruk teknologien.

– Status quo bias

Mennesker er ofte skeptiske til endringer, selv når det er en mulighet for at endringene kanskje kan føre til at noe blir bedre. Denne holdningen har fått navnet «status quo bias», som betyr at man i overdreven grad foretrekker tryggheten i dagens situasjon (status quo) fremfor mulighetene som en endring kan bringe. Personer som mener at det finnes et status quo bias i vurderinger av ny teknologi, synes at dette er en type «fordom» som man bør forsøke å unngå når man vurderer ny teknologi som også kan gi goder.

En overdreven tro på at en teknologi kan løse en bestemt utfordring, kan imidlertid føre til at man gjør ubalanserte eller feilaktige vurderinger av fordelene ved å ta i bruk teknologien målt opp mot uønskede konsekvenser. Det finnes flere eksempler på teknologier som ser ut til å kunne føre til store gjennombrudd i en tidlig fase, men ikke lever opp til håpene om raske resultater. Akkurat som med føre-var-prinsippet, er det derfor viktig å undersøke fakta og sammenligne mulige fordeler og ulemper.

Den typen ubalanserte eller feilaktige vurderinger som nevnes ovenfor, kalles gjerne «hype», et engelsk ord som betyr å hausse opp eller drive overdreven reklame. Begrepet hype brukes typisk der noen overdriver de positive mulighetene ved teknologi eller ny forsking. Men hype kan også brukes der negative konsekvenser betones sterkere enn det er grunnlag for. Begge deler kan være problematisk

 

Tips for god etisk argumentasjon

  • Ta ballen, ikke personen. Hvis noen legger frem et argument, er det aldri et gyldig motargument å kritisere personen som legger det frem. Det er argumentet i seg selv som skal kritiseres.
  • Kartlegg hva uenigheten består i. Et første skritt i etisk debatt er ofte å komme frem til en beskrivelse av problemet som alle parter kan enes om, selv om de er uenige om hva som er det etisk riktige. Særlig er det viktig å få klarhet i om debatten handler om uenighet om fakta eller uenighet som skyldes ulike moralske og etiske vurderinger.
  • Vær forsiktig med argumenter om hva som er «naturlig». Det er mange ting som er naturlige, men som vi mener er uønskede, som for eksempel kreft. På motsatt side finnes det en rekke ting som er «unaturlige», i den forstand at de ikke finnes i naturen, men som vi likevel synes er et gode – som for eksempel kreftmedisiner. En konstruktiv debatt, hvor man ønsker å forstå hverandre og kanskje kunne bli enige om noe, bør handle om mer enn hva som «føles naturlig».
  • Respekter at andre har andre verdier eller etiske vurderinger enn deg, selv om det gjør at de ender opp med andre synspunkter. Prøv heller å forklare ditt eget syn på best mulig måte, så de forstår hvordan du har tenkt og vurdert, og hvilke verdier du har vektlagt. Uenigheter om fakta, derimot, må man diskutere for å finne ut hva saken faktisk handler om.

 

Innholdet på denne siden ble sist oppdatert i mai 2017. En tidligere versjon av siden ble laget i samarbeid med Jakob Elster og støttet av Norges forskningsråd. 

Send oss en epost hvis du har spørsmål eller kommentarer til innholdet.

Siden ble opprettet: 06.07.2010. Siden ble oppdatert: 24.05.2017

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter