Kloning

Å lage en genetisk kopi av en organisme gjennom kloning kan brukes både til å produsere mat og til medisinsk forskning og behandling. Likevel er kloning et av de mest etisk kontroversielle områdene innen moderne bioteknologi.

 

Begrepet «kloning» er for mange negativt ladet og forbindes ofte med idéen om kunstig fremstilling av genetiske menneskekopier i laboratoriet. Men kloning er mye mer enn som så. Faktisk er det en prosess som forekommer naturlig, blant annet når det dannes eneggede tvillinger.

Eneggede tvillinger er et resultat av naturlig kloning. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Eneggede tvillinger er et resultat av naturlig kloning. (Illustrasjonsfoto: iStock)

For forskere kan kloning av celler være svært nyttig i arbeidet med å utvikle nye behandlingsformer mot enkelte sykdommer. I tillegg tilbyr firmaer i enkelte land kloning av både husdyr og kjæledyr, selv om det i flere tilfeller kan stilles spørsmål ved etikken og dyrevelferden ved dette. For hver vellykkede klon av et dyr er det nemlig flere mislykkede forsøk hvor kloner fødes med misdannelser eller dør før fødselen. Den største frykten for mange er imidlertid at noen skal forsøke å klone mennesker, men det er ikke kjent at dette er gjennomført noe sted i verden.

 

Kloning er et naturlig fenomen

Vanligvis sørger naturen for at avkom alltid er forskjellige fra sitt opphav, ved at DNA-et arves fra både mor og far (se temaside om arv og genetikk). Dette er med på å sikre genetisk variasjon, som er hele grunnlaget for artenes evolusjon. Ved kloning dannes derimot genetisk like individer, det vil si individer eller organismer som har identisk arvestoff (gener).

Naturlige kloner forekommer i to tilfeller. Det ene er ved noen former for ukjønnet formering. Dette omfatter for eksempel encellede organismer som bakterier og gjær hvor én blir til to gjennom celledeling. Naturlig kloning er heller ikke uvanlig i enkelte planter, slik som poteter som spirer fra rotknoller. Hos noen typer amfibier, reptiler og andre dyr kan kloning forekomme når avkom utvikler seg fra ubefruktede eggceller som har blitt dannet ved vanlig celledeling (såkalt partenogenese).

Det andre tilfellet er eneggede tvillinger, som blir til ved at et embryo deler seg i to tidlig i utviklingen. Tvillingene blir genetisk like og derfor vanskelige å skille med en DNA-test. Dette byr på spesielle utfordringer i for eksempel slektskapsforskning og rettsgenetikk.

 

Kloning i laben

kloning figur

Reproduktiv og terapeutisk kloning. (Illustrasjon: Sigrid Thoresen/Bioteknologirådet. CC BY-NC-ND 4.0)

Når noe klones i et laboratorium i stedet for gjennom en naturlig prosess, kalles det kunstig kloning. I midten av forrige århundre begynte forskere å leke med tanken om å kopiere et individ eller en organisme med spesielt attraktive egenskaper, og at dette kunne ha bioteknologiske bruksområder. Det førte til at man begynte å utvikle metoder for kunstig kloning i laboratoriet, både til fremstilling av genetisk like organismer (reproduktiv kloning) og til medisinsk behandling (terapeutisk kloning).

– Reproduktiv kloning betyr å lage avkom som får samme arvestoff som et annet levende eller dødt individ. Denne typen kloning ble for alvor et diskusjonstema da sauen Dolly kom til verden i 1996. Dolly var klonet fra en melkekjertelcelle fra en annen sau og var dermed en genetisk kopi av denne sauen. Dette var første gang man lyktes med å klone et pattedyr fra en kroppscelle. Kloningen av Dolly skapte stor internasjonal debatt, og enkelte fryktet at dette var første steg på vei mot kloning av mennesker. Metoden som ble brukt for å lage Dolly, kalles kjerneoverføring. Cellekjernen er der cellens arvestoff befinner seg, godt beskyttet av kjernemembranen. Under kjerneoverføring settes cellekjernen med arvestoffet fra et individ inn i et nytt egg der cellekjernen er fjernet (se figur). Når egget og cellekjernen gis et lite elektrisk støt, smelter de sammen til en hel celle. Alternativt kan man i enkelte situasjoner smelte hele donorcellen sammen med egget uten cellekjerne. Egget med den nye cellekjernen settes så inn i en surrogatmor, hvor det utvikler seg som et embryo. Etter kloningen av sauen Dolly har mange flere dyr blitt klonet med samme metode, for eksempel mus, ku, gris og katt.

– Terapeutisk kloning ligner på reproduktiv kloning, men målet er å lage celler, ikke et nytt individ. Det klonede embryoet blir derfor ikke satt inn i en livmor, men blir brukt som kilde for stamceller i laboratoriet. Man tenker seg at man kan lage celler og vev, muligens også hele organer, fra pasientens egne stamceller. Disse vil være genetisk like mottakerens celler, slik at det ikke vil være noe problem med avstøting av de transplanterte cellene (se temaside om stamceller). I 2013 lyktes forskere for første gang med å fremskaffe embryonale menneskestamceller ved hjelp av kjerneoverføring.

 

Klonede dyr

Kloning av dyr kan være nyttig innen helse og medisin. Målet med å lage sauen Dolly var å utvikle teknologi for å genmodifisere dyr slik at de for eksempel produserer medisiner i melka si. Ved å klone dyrene forsikrer man seg om at genet som gir medisin, arves sammen med andre ønskede genetiske egenskaper, som for eksempel gener for høy melkeproduksjon. Det kan også være nyttig å bruke klonede dyr i forskning, siden det er lettere å studere effekten av ulike eksperimenter i dyr som er genetisk like.

Kloning, sauen Dolly med lam.

Sauen Dolly, verdens første klonede pattedyr, sammen med sitt første lam, Bonnie. Dolly ble født i 1996 og døde av lungesykdom i 2003. (Foto: Roslin Institute/Scanpix)

Dyr klones også til andre formål. Blant annet tilbyr firma kloning av husdyr i noen deler av verden, som USA, Argentina, Kina og Australia. Også veddeløpshester og kjæledyr har blitt klonet.

Felles for alle dyrekloningsforsøkene er at for hvert tilsynelatende velskapte dyr, har mange dødd under fosterutviklingen eller kort tid etter fødselen, på grunn av alvorlige misdannelser. I forsøkene som resulterte i sauen Dolly, måtte det hele 277 forsøk til før Dolly ble født som eneste klon. Forstørret tunge, deformert hode, dårlige nyrer, ødelagt immunforsvar, diabetes og unaturlig kroppsholdning er bare noe av det som kan ramme mislykkede kloner. Et annet problem ved kloning er at det reduserer biologisk mangfold, fordi det hindrer utviklingen av genetisk variasjon.

I både EU og Norge er det forbudt å selge mat fra klonede dyr, først og fremst av hensyn til dyrevelferd.

 

Klonede mennesker – et etisk tabu

Tross enkelte rykter om at forsøk på å lage klonede mennesker fant sted rundt årtusenskiftet, er det ikke noe som tyder på at det faktisk har lykkes. Det skyldes for det første at det teknisk sett er svært vanskelig å klone mennesker. Men en enda viktigere årsak er at det generelt blir ansett som etisk uakseptabelt. Mange land, deriblant Norge, har lover som forbyr reproduktiv kloning av mennesker. I tillegg har både vitenskapsmiljøene og samfunnet som helhet signalisert tydelig at kloning av mennesker er etisk uakseptabelt. Det har gjort reproduktiv menneskekloning lite attraktivt.

Det er større interesse for terapeutisk kloning, siden det innebærer å lage celler, ikke mennesker. Likevel er heller ikke det etisk ukontroversielt. Terapeutisk kloning for å fremskaffe stamceller krever at man skaper og ødelegger embryoer som har potensial til å bli til levende mennesker. Av den grunn er også dette forbudt mange steder, blant annet i Norge.

De senere årene har forskere utviklet andre metoder for å fremskaffe stamceller. Ved å «omprogrammere» hudceller kan man lage såkalte induserte pluripotente stamceller (iPS-celler) med de samme egenskapene som embryonale stamceller. Dersom disse cellene viser seg trygge for medisinsk bruk, kan metoden erstatte terapeutisk kloning (se temaside om stamceller).

 

Blir kloner helt like?

Det er ikke bare genene som styrer hvordan vi utvikler oss. Miljøpåvirkninger har også mye å si, allerede fra fosterstadiet av. To kloner vil derfor aldri bli helt like. De vil sannsynligvis bli mer ulike enn eneggede tvillinger (som har blitt til ved naturlig embryosplitting). Eneggede tvillinger vil i de fleste tilfeller både ha samme arvestoff og utsettes for relativt like miljøpåvirkninger.

Kloner, derimot, vil ofte være født på forskjellig tidspunkt, og bli utsatt for ulike miljøpåvirkninger allerede fra de første celledelingene og under hele fosterlivet. Ingen individer vil heller ha helt like liv. Når kloningen skjer ved at man overfører cellekjernen til et annet egg, vil også mitokondriene (cellens «kraftstasjoner», hvor mesteparten av cellenes energiproduksjonen foregår) være forskjellige. Dette gjør at klonen ikke blir genetisk helt identisk med opphavet, siden mitokondriene har sitt eget DNA med 37 gener.

Enkeltpersoners ønske om å klone mennesker skyldes trolig misforståelser om at genene alene avgjør hvilke egenskaper vi får. Dersom for eksempel foreldre som har mistet et barn, ser for seg at de kan få barnet tilbake igjen ved å klone det, så vil dette ikke kunne lykkes. Og dersom noen ønsker å klone en person (eventuelt seg selv) på grunn av spesielle ferdigheter eller personlighet, er det langt fra sikkert at klonen ville ha fått de samme egenskapene, selv om det ville være stor fysisk likhet.

 

Spørsmål til diskusjon:

 

  • Kan det finnes grunner til å akseptere kloning av mennesker?
  • Terapeutisk kloning for å fremskaffe stamceller krever at man skaper og ødelegger embryoer. Er det etisk akseptabelt å gjøre dette for å behandle syke mennesker dersom det ikke finnes noen gode behandlingsalternativer?
  • Er det riktig å utvikle metoder for kloning av celler og dyr dersom metodene også teoretisk kan brukes til å lage klonede mennesker?
  • Kloning av dyr innebærer at man lager mange mislykkede kloner som fødes med misdannelser eller dør under svangerskapet. Er det akseptabelt å klone dyr?

 

Innholdet på denne siden ble sist oppdatert i juni 2016. 

Send oss en epost om du har kommentarer eller spørsmål til innholdet.

 

Siden ble opprettet: 07.07.2010. Siden ble oppdatert: 17.03.2017

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter