Tidslinje

Bruk av bio- og genteknologi opp gjennom tidene

Bioteknologi i vid forstand er ingen ny oppfinnelse. De fleste av de tidlige eksemplene på bioteknologi må ha blitt oppdaget ved rene tilfeldigheter. Siden kan de ha blitt utviklet til et håndverk som ble overlevert fra generasjon til generasjon. Men våre forfedre kjente ikke til de mikrobiologiske mekanismene som lå bak metodene de brukte. Her skal vi se hvordan bruk av bio- og genteknologi har utviklet seg gjennom historien.

5000–4000 f.Kr. (yngre steinalder)

En ca. 7000 år gammel krukke fra det som nå er Iran, inneholder rester av noe som antakelig har vært vin laget av kvae og druer. Sumererne i det gamle Mesopotamia (nå Irak) brygger øl (for 6000 år siden). Ølet spiller en viktig rolle i samfunnet. De hadde til og med en egen gudinne for ølbrygging, Ninkasi. Arkeologer har funnet en leirinskripsjon med en hymne til Ninkasi som også gir oppskriften på sumerisk øl.

2600 f.Kr.

De gamle egyptere (og sikkert mange andre) ser at levende gjærceller kan omsette sukkeret i korn når det var vann tilstede, og at disse cellene kan produsere karbondioksid (CO2) som får brødet til å heve seg, eller alkohol som får øl til å bli en sterk drikk, alt etter hvilke betingelser gjærcellene får lov til å leve under. Ost er et annet næringsmiddel som har vært framstilt ved hjelp av bioteknologi i tusener av år.

1000 f.Kr.

Den første primitive vaksine tas i bruk mot kopper i Kina. Kopper er en veldig farlig sykdom som forårsakes av koppeviruset. Kineserne lager rift i huden til en frisk person, og gnir inn puss fra en person med kopper, eller de påfører koppepusset på en bomullsdott og puttet den i nesen på personen som skal vaksineres. De som overlevde denne behandlingen ble immune mot kopper. Etter nesten 3000 år kom vaksineprinsippet til Europa.

1590

Mikroskopet blir oppfunnet av den nederlandske optikeren Zacharias Janssen. Dette blir svært viktig for vitenskapens videre utvikling fordi man nå får mulighet til å studere prosesser på mikronivå.

1665

Ved hjelp av mikroskopet oppdager briten Robert Hooke plantecellen på et snitt av en flaskekork. Det sies at plantecellene minner han om munkenes celler (cellula), og at det var derfor han gir dem navnet «celler».

1674

Mikroorganismene oppdages av nederlandske Anton van Leeuwenhoek som bruker mikroskopet for å studere flere «smådyrs» livssyklus. Han er den første som ser og beskriver bakterier. Han oppdager dessuten sædcellene og beskriver dem som små ormer.

1796

Den britiske legen Edvard Jenner lager den første moderne vaksine, en koppevaksine basert på kukopper (en mild koppevariant). Ordet vaksine stammer fra det latinske vaccina – kukopper, vacca betyr ku. Utover på 1800-tallet og 1900-tallet blir vaksiner mot stadig nye sykdommer utviklet og tatt i bruk.

1859

Charles Darwin utgir «On the Origin of Species by Means of Natural Selection». Dette verket får stor betydning for forståelsen av evolusjon og biologi.

1865

Den østerrikske munken Gregor Johann Mendel «genetikkens far» formulerer arvelovene. Han studerer erteplanten og kommer frem til at egenskaper nedarves av atskilte faktorer (det vi i dag kjenner som gener) og at hvert trekk bestemmes av to faktorer der den ene er arvet fra mor og den andre er arvet fra far. Han ser også at noen trekk er dominante, mens andre er recessive. Han forutser at kjønnscellene har bare halvparten så mange gener som vanlige celler. Det tar lang tid før resten av verden forstår vik¬tigheten av det han har funnet.

1928

Penicillin oppdages – Alexander Fleming oppdager at muggsoppen Penicillium notatum skiller ut et stoff som hemmer veksten til bakterier. Han kaller stoffet penicillin. Senere isolerer andre forskere penicillinet. Det prøves for første gang ut på mennesker i 1941 og blir brukt under andre verdenskrig på sårede soldater. Utover 1940-årene startes storproduksjon av antibiotika, og det revolusjonerer folkehelsa.
1944 Studier av bakterier viser at arvematerialet består av DNA. Først i 1952 blir dette allment akseptert da det blir vist at virus infiserer bakterier med DNA (og ikke proteiner).

1953

Strukturen til DNA-molekylet oppdages av James Watson og Francis Crick. DNA er en dobbelheliks der to DNA-tråder er bundet sammen etter bestemte regler.

1956

Man oppdager at det normale for mennesker er å ha 46 kromosomer. Oppdagelsen åpner for å studere sammenhengen mellom kromosomavvik og ulike sykdommer og tilstander.

1966

Man forstår den genetiske koden. Det vil si at man vet hvordan koden i DNA-molekylet oversettes til proteiner.

1972

Genspleising er en realitet. Amerikaneren Paul Berg konstruerer et DNA-molekyl som er sammensatt av gener fra et virus og en bakterie. Dette markerer starten på genteknologien.

1974

Bekymringer for ny teknologi. Forskere er bekymret for at genspleisingen kan brukes til å lage sykdomsfremkallende organismer man ikke har kontroll over. Det ble opprettet komiteer der man diskuterer hvorvidt man skal kunne bruke denne teknologien.

1977

Metoder for å finne rekkefølgen på basene i DNA-molekylet (sekvensere DNA-et) blir utviklet.

1978

Verdens første prøverørsbarn fødes i Storbritannia.

1978

Bakterier som har fått satt inn insulin-gen fra mennesker, benyttes til å produsere insulin som kan brukes av diabetikere.

1980

Fremmed DNA settes inn i planteceller for første gang.

1981

DNA-analyser brukes for første gang for å stille diagnose hos et menneskefoster.

1982

I USA overføres for første gang fremmede gener til et dyr (en mus). I Kina ser den første klonede fisk, en gyllen karpe, dagens lys.

1983

Norges første prøverørsbarn blir født. Foreldrene har fått behandling i utlandet. Året etter fødes det første prøverørsbarnet der foreldrene har fått behandling i Norge.

1985

En DNA-«kopimaskin» – PCR-teknologien – blir oppfunnet. PCR gjør det mulig å kopiere opp store mengder DNA fra biologiske prøver/spor. Metoden er i dag svært viktig i mange typer analyser av arvestoffet. Den gjør det blant annet mulig å lage «genetiske fingeravtrykk».

1988

En person (en amerikansk voldteksmann) dømmes for første gang etter bruk av «genetisk fingeravtrykk».

1990

Første barn fødes etter bruk av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) – gentesting av befruktede egg. Man bruker PGD for å velge befruktede egg som vil bli til jenter for å unngå sykdom som kun rammer gutter (kjønnsbundet sykdom).

En fire år gammel amerikansk jente som lider av en alvorlig immunsviktsykdom (SCID) blir frisk ved hjelp av genterapi. Senere er det vist at de første som fikk denne formen for genterapi har utviklet blodkreft.

Kartleggingen av det humane genom starter. Det internasjonale samarbeidsprosjektet human genome project (HUGO) har som mål å finne rekkefølgen på de 3,2 milliarder byggesteinene i menneskets genom (se også 2000).

1994

Amerikanske forbrukeres misnøye med tomater som fort blir bløte og råtne, fører til at en for første gang kan få kjøpt genmodifisert mat som holder seg lenger. Det er liten kjennskap til hva slags effekt genmodifisert mat kan ha på mennesker.

1995

Genomet til mikroorganismen/bakterien Haemophilus influenzaes (1 830 137 basepar) er ferdig kartlagt.

1997

Kloningen av sauen Dolly offentliggjøres. Dolly, født 5. juli 1996, er det første klonede pattedyret.

2000

I juni dette året blir det offentleggjort at det humane genomet er ferdig sekvensert av Celera Genomics og Human Genome Project (sjå artikkel om dette).

Grisar blir klona. Ein håpar å kunne bruke dei til å lage organ for menneske (ved hjelp av xenotransplantasjon). I ettertid har det vist seg at dette ikkje var så enkelt som teorien tilsa.

Forskinga bak Golden Rice blir publisert i Science. Rissorten er genmodifisert slik at den produserer meir provitamin A som blir omdanna til vitamin A i kroppen, for å unngå at underernærde barn blir blinde (sjå artikkel i GENialt 1/2011).

Verdas første donorsysken, Adam Nash, blir født i USA. Han har ei syster som lid av Fanconi anemi. Foreldra fekk testa befrukta egg ved hjelp av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) slik at dei kunne få eit barn som kunne donere vev til dottera.

2001

Ei skisse av sekvensen til det humane genomet blir publisert i Science og Nature i februar (sjå òg 2000).

2002

Genomet til risen blir publisert. Ris er hovudmatkjelde for to tredjedelar av verdas befolkning, og er det første kornslaget som får genomet sitt sekvensert.

2003

Sauen Dolly, det første pattedyret som vart fødd etter kloning i 1996, døyr av alvorleg lungesjukdom.

Den genmodifiserte fisken GloFish kjem på marknaden i USA. Dette er ein patentert, genmodifisert sebrafisk som lyser i nærvær av forureining. Den første av desse fiskane vart utvikla i Singapore i 1999.

Det humane genomet ferdig sekvensert. Det siste kromosomet vart publisert i 2006, men enno er det område i genomet som ikkje er sekvensert.

2008

Genomet til soyaplanten ferdig sekvensert, men det blir ikkje publisert før i 2010.

2009

Det blir publisert bevis for at Golden Rice verkar (sjå år 2000 og eigen i GENialt 1/2011).

Maisgenomet blir publisert.

2010

Forskarar ved J. Craig Venter Institute lagar den første syntetiske bakterien, Synthia. Les om dette på temasida vår om syntetisk biologi.

Den genmodifiserte poteta Amflora blir godkjent i EU. Poteta inneheld meir stivelse enn ein viss type vanleg potet og skal brukast i industrien. Les meir om poteta i GENialt 3/2010.

Laksen AquAdvantage, som er genmodifisert til å vekse raskt og utnytte fôr betre, vart søkt godkjent i USA for fleire år sidan og ein ventar no på ei avgjerd i saka. Les meir om laksen i GENialt 3/2010.

Grisen Enviropig, som utnyttar fosfor betre og som skal vere meir miljøvennleg, vart søkt godkjent i Canada og USA for mange år sidan og ein ventar no på ei avgjerd i saka. Den vart godkjent for avgrensa produksjon (ikkje til mat) i Canada i 2010.

§ – Norske lover

1991

Bioteknologinemnda blir oppnevnt første gang. Den er et rådgivende og frittstående organ for forvaltningen som særlig skal vurdere og drøfte prinsipielle eller generelle spørsmål knyttet til bioteknologi og genteknologi, herunder samfunnsmessige og etiske spørsmål.

1993

Norge får egen genteknologilov – «Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer» (planter, dyr og mikroorganismer)

1994

Norge får egen bioteknologilov – «Lov om medisinsk bruk av bioteknologi» (på mennesker)

Noen sentrale endringer i bioteknologiloven og genteknologiloven:

1997 Kloningen av sauen Dolly (se 1997) fører til at mange land, også Norge, innfører totalforbud mot kloning av primater og mennesker.

2003

Det blir innført totalforbod mot forsking på befrukta egg og stamcellelinjer utvikla frå befrukta egg (såkalla embryonale stamcellelinjer). Tilgangen til bruk av gentesting av befrukta egg, såkalla preimplantasjonsdiagnostikk (PGD), blir innskrenka. PGD blir berre tillate ved alvorleg, arveleg, kjønnsbunden sjukdom.

2004

Det blir oppretta ei dispensasjonsnemnd som kan gi dispensasjon for bruk av PGD. Nemnda kan òg vurdere om ein skal få lage såkalla donorsysken eller redningssysken som kan donere stamceller til eit sjukt sysken. Dette skjer etter at ei enkelt sak, der eit par ønskjer å få eit barn som kan vere donor for eit sjukt søsken har fått stor mediemerksemd.

2008

Januar: Det ble opna for forsking på befrukta egg som er til overs etter assistert befruktning og bruk av preimplantasjonsdiagnostikk ved alvorleg, arveleg sjukdom, òg for å velje vevstype for eit komande donorsøsken.

April: Preimplantasjonsdiagnostikknemnda (PGD-nemnda), som skal behandle søknader om å få bruke PGD, blir oppnemnd.

Juni: Lesbiske par får tilgang til assistert befruktning. Endringa kom samtidig med endringa i ekteskapslova som likestilte heterofile og homofile par. Endringa tredde i kraft i januar 2009.

 

Trendar 2000–2010

Ikkje alle hendingar er lette å setje årstal på, derfor gir vi her nokre generelle kommentarar knytte til trendar. Det er heller ikkje slik at det er lett å seie kva av det ein har prøvd på dei siste åra, som vil gi resultat til slutt.

  • Genmodifiserte plantar
    Frå å lage genmodifiserte planter som er resistente mot sprøytemiddel for å gi bonden større avlingar, har ein no byrja å lage genmodifiserte plantar som har andre funksjonar, for eksempel plantar som tåler tørke eller har endra næringsinnhald, for eksempel meir omega-3 eller meir einumetta feittsyrer (les meir om dette i GENialt-nummera frå 2010).
  • Genmodifiserte dyr
    Miljøvennleg gris og rasktveksande laks er noko av det ein har prøvd å lage (les meir om laksen i GENialt 3/2010).
  • Gentestar
    Stadig fleire gentestar er utvikla (sjå artikkel om ti år sidan det humane genom). Det blir òg stadig billigare å analysere heile genomet. Vil slike analysar overta, og kva konsekvensar får dette for folk? Dette er noko av det Bioteknologinemnda jobbar mykje med for tida.
  • Epigenetikk
    Medan ein fram til tusenårsskiftet stort sett konsentrerte seg om å studere gensekvensar, er ein no like opptekne av epigenetikk. Det vil seie arvbare forandringar i aktiviteten til eit gen som ikkje skuldast sjølve gensamansetninga. Dette har mykje å seie for blant anna helse og utvikling (sjå faktaboks i artikkel i GENialt 2/2010).
  • Stamceller
    Både embryonale stamceller frå befrukta egg og stamceller frå vaksne blir brukte i mange studiar for å prøve å finne ny behandling for ei rekkje sjukdomar. Forskarane har òg funne ut at det er viktig å forstå stamceller for å forstå kreft.
  • Genterapi og DNA-vaksiner
    Det som var det store håpet på byrjinga av 1990-talet, har no stilna, men ein prøver enno å kurere nokre sjukdomar ved å tilføre DNA til cellene. Immunsjukdomar og blindskap er noko av det ein har prøvd å kurere. No i mars 2011 kom nyheita om vellykka forsøk for Parkinsons sjukdom.
  • Genomsekvensering
    I løpet av tiåret har ei heil rekkje artar fått genoma sine sekvensert. Her er årstala for publisering av eit lite uval:

    • Bananfluge Drosophila melanogaster 2000
    • Mennesket Homo sapiens 2001 (skisse, ikkje fullstendig, nesten fullstendig i 2003, det siste kromosomet vart publisert i 2006, men enno er ikkje sekvensen heilt komplett)
    • Malariamygg Anopheles gambiae 2002
    • Ris Oryza sativa ssp indica og Oryza sativa japonica 2002
    • Mus Mus musculus 2002
    • Høne Gallus gallus 2004
    • Rotte Rattus norvegicus 2004
    • Hund Canis lupus familiaris 2005
    • Sjimpanse Pan troglodytes 2005
    • Honningbie Apis mellifera 2006
    • Denguefebermygg Aedes aegypti 2007
    • Hest Equus ferus caballus 2007
    • Katt Felis silvestris catus 2007
    • Soya Glycine max 2010
    • Afrikansk elefant Loxodonta africana 2009
    • Ku Bos primigenius taurus 2009
    • Mais Zea mays 2009
    • Neandertalarane Homo neanderthalensis 2010
    • Genomet til torsken blir publisert av norske forskarar i 2011
    • Laks: norske forskarar tek sikte på å publisere genomet til laksen i 2012
      Sjå fleire på Wikipedia
      .

Er det noko du saknar på tidlinja?

Send e-post og fortell oss om det.

Siden ble opprettet: 24.08.2010. Siden ble oppdatert: 16.03.2016

© 2017 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter