09.11.2011

Leder: Samfunnsvalg og samfunnsnytte

Lars Ødegård, leder for Bioteknologi-nemnda

Bioteknologinemnda har det siste halvåret prioritert arbeidet med evalueringen av bioteknologiloven. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt oss om å gjennomgå Helsedirektoratets rapport om status og utvikling på fagområdene som reguleres av loven, og drøfte de samfunnsmessige og etiske spørsmål som rapporten omhandler, og å se om det er andre spørsmål som må drøftes i den forbindelse.

Av Lars Ødegård i GENialt 3/2011

De valgene vi tar nå, har betydning for hvilket samfunn vi får. Av den grunn er det et mål at de fleste av oss skal kunne henge med i en diskusjon om de viktigste bruksområdene for bioteknologi. Derfor har vi i dette nummeret av GENialt en del artikler basert på tema-arkene vi lager, som en innføring i mange av de viktige områdene som bioteknologiloven regulerer, blant annet assistert befruktning, gentesting og fosterdiagnostikk. I neste nummer vil vi presentere Bioteknologinemndas synspunkter på hvordan bioteknologiloven fungerer og hva som eventuelt bør endres eller fortsatt bør være slik det er.

Men selv om vi har hovedtyngden i vårt arbeid på evaluering av bioteknologiloven denne høsten, glemmer vi ikke den delen av arbeidet vårt som gjelder genteknologiloven. Som kjent stiller den norske genteknologiloven, som den eneste i verden, krav om at bidrag til bærekraftig utvikling, etikk og samfunnsnytte skal vurderes i tillegg til helse- og miljørisiko når man behandler søknader om godkjenning av genmodifiserte organismer (GMO). Bioteknologinemnda har det siste året arbeidet med forslag til mer konkrete kriterier for bærekraft, og ga nylig ut en rapport om dette.

De siste årene har vi sett at Norge ikke lenger er alene om å ta hensyn til disse spørsmålene. I EU ønsker mange å legge vekt på sosioøkonomiske følger av GMOdyrking. Nederland foreslo i 2009 at EUlandene selv skulle få bestemme om de vil dyrke genmodifiserte planter som er godkjent i EU, og at de skulle kunne begrunne avgjørelsen utfra sosioøkonomiske hensyn. EU-kommisjonen fremmet senere et forslag, saken har vært drøftet frem og tilbake i EU, og det har vært stilt spørsmål ved om en slik ordning er holdbar juridisk. Da kommisjonens forslag var oppe i EU-parlamentet i juni, stemte et flertall for at enkeltland skulle kunne forby dyrking av en GMO av sosioøkonomiske grunner, for eksempel hvis det ville bli for vanskelig å hindre at den genmodifiserte planten forurenset åkrer med ikke-genmodifiserte avlinger. Dermed er det også akseptabelt å stille krav til samfunnsnytte. EU-parlamentet ønsket i tillegg at et forbud skulle kunne begrunnes med miljøhensyn.

Noen ser på forslaget om at de enkelte EUlandene selv skal få bestemme, som GMOselskapenes mulighet til å få mer innpass i enkeltland i Europa, mens andre mener det er en mulighet til å forby GMO-er de ikke ønsker å dyrke i sitt land. Hvis forslaget blir vedtatt, kan det for oss i Norge bety at det blir lettere å få aksept i EØS for fortsatt å legge vekt på kriteriene bærekraft, etikk og samfunnsnytte i GMO-vurderingene. Derfor venter vi spent på fortsettelsen.

Et viktig arbeid internasjonalt på området GMO og sosioøkonomi er det som gjøres i forbindelse med Cartagenaprotokollen under FN. Cartagenaprotokollen er et internasjonalt regelverk for handel og bruk av levende genmodifiserte organismer. For et år siden tok Norge initiativ til en internasjonal workshop om sosioøkonomiske vurderinger av GMO under Cartagenaprotokollen. Målet er at dette arbeidet skal føre til mer konkrete retningslinjer for GMO-vurderinger.

I tillegg venter vi fortsatt på en avgjørelse fra regjeringen om hvorvidt de genmodifiserte maisene T25 og NK603 skal godkjennes for import, mat og fôr i Norge. Det er nå mer enn tre år siden Direktoratet for naturforvaltning sendte sin anbefaling til Miljøverndepartementet om å godkjenne disse maisene, til tross for at dokumentasjon som gjaldt bærekraft, etikk og samfunnsnytte, manglet. Maisen T25 er dessuten genmodifisert til å tåle sprøytemidler som er så helseskadelige at de er forbudt i Norge. Bioteknologinemnda protesterte og henviste til genteknologiloven. Intern uenighet mellom regjeringspartiene og frykt for reaksjoner fra WTO (Verdens handelsorganisasjon) er årsaker til at det har drøyd så lenge. Men nå har Miljøverndepartementet gitt oss forhåpninger om at saken skal avgjøres i høst. Vi forventer da at den norske regjeringen følger bestemmelsene i genteknologiloven.

Siden ble opprettet: 09.11.2011. Siden ble oppdatert: 09.11.2011

Relevante temasider

Flere nyheter

Genteknologiloven i endring

26.06.2020

Reglene for GMO-legemidler og en mulighet for å.. Les mer »

Bioteknologiloven – hva ble endret?

25.06.2020

Mange og store endringer ble vedtatt da Stortinget.. Les mer »

Kan granlaksen erstatte soyalaksen? Webinar i to deler

22.06.2020

Hvor viktig er bioteknologi for det grønne skiftet?.. Les mer »

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

Hastig behandling av fosterdiagnostikk i Bioteknologirådet

18.05.2020

Frp, AP og SV foreslår i sitt «Bioteknologiforlik.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter