27.03.2012

Genmodifiserte organismer – slik behandles søknadene

Rapsblomster

Norske myndigheter mottar årlig rundt 10 søknader om utsetting av genmodifiserte planter. Raps er en av artene. Foto: iStockphoto.

Norske myndigheter mottar rundt 10 søknader årlig om godkjenning av genmodifiserte planter. Her får du oversikten over hvordan søknadene behandles.

Av Bjarte Rambjør Heide i GENialt 1/2102

Myndighetsorganer og rådgivende organer som behandler søknader om utsetting av genmodifiserte organismer i Norge før beslutningen i EU. Pilene viser hvem som uttaler seg eller fatter vedtak på ulike saksfelt. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har i tillegg en direkte forbindelse med EFSA.

Bruken av levende, genmodifiserte organismer (GMO) i Norge reguleres av genteknologiloven, og Miljøverndepartementet er ansvarlig departement. Genteknologiloven fastslår at den som ønsker å sette ut genmodifiserte organismer, må søke om godkjenning før utsettingen finner sted. Utsetting kan i denne sammenhengen bety dyrking, men også import av levende genmodifiserte organismer, inkludert frø som kan spire, til bruk som næringsmidler og fôrvarer, eller for videre bearbeiding i industrien. Lovverket regner også dette som utsetting fordi det kan være risiko for at organismene utilsiktet spres i naturen. De genmodifiserte organismene blir vurdert etter kriteriene helserisiko, miljørisiko, bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Som Miljøverndepartementets underliggende etat har Direktoratet for naturforvaltning en sentral faglig og koordinerende rolle. Mattilsynet har ansvar for faglige vurderinger innen sine ansvarsområder.

Forholdet til EU

Norge er gjennom EØS-avtalen tilsluttet EUs godkjenningsprosedyrer for genmodifiserte organismer. Søknader om utsetting av genmodifiserte organismer i EU omfatter også Norge. Norge deltar derfor i saksbehandlingen forut for EUs beslutning på lik linje med EUs medlemsstater. Utsetting av genmodifiserte organismer reguleres i hovedsak av to regelverk i EU, direktiv 2001/18/EC (utsettingsdirektivet) og forordning 1829/2003 (mat- og fôrforordningen). Norge har tatt inn utsettingsdirektivet, men ennå ikke mat- og fôrforordningen, i vårt lovverk. Norge deltar imidlertid i saksbehandlingen av søknadene under mat og fôr-forordningen i påvente av at forordningen skal tas inn i norsk lov. Norske myndigheter og rådgivende organer får dermed tilgang til hele grunnlagsmaterialet for alle søknadene. EØS-landene har 90 dager på å gjennomgå søknadene og stille spørsmål og rette kommentarer til dem. Norge deltar også i komiteer hvor EUs medlemsstater diskuterer søknadene før beslutning tas. Norge har imidlertid ikke stemmerett.

Når en søknad om utsetting av en genmodfisert organisme leveres i en av EØSstatene, sendes den videre til det europeiske matsikkerhetsorganet European Food Safety Authority (EFSA), som blant annet er EUs organ for risikovurdering av genmodifiserte organismer og koordinerer søknadsbehandlingen i EU. Når EFSA anser søknaden som komplett, videresendes den til myndighetene i EØS-statene.

Norge har de siste årene mottatt om lag 10 søknader per år fra EFSA om utsetting av genmodifiserte organismer. Søknadene gjelder uten unntak genmodifiserte planter. Ingen søknader om utsetting av genmodifiserte dyr er levert i EØS-området. Søknadene omfatter i all hovedsak bruk av genmodifisert mais og soya til mat, fôr, import og bearbeiding, men det forekommer også søknader om andre arter, som raps og bomull, for samme bruk. I tillegg kommer det noen søknader som også omfatter dyrking av arter som mais, potet og sukkerbete. Egenskapene plantene er tilført, er hovedsakelig plantevernmiddeltoleranse og insektresistens. Det har imidlertid kommet enkelte søknader om godkjenning av genmodifiserte organismer med andre egenskaper, for eksempel potet med endret stivelsessammensetning og tørketolerant mais.

Norsk prosess før beslutning i EU

I Norge er det Direktoratet for naturforvaltning som har ansvaret for nasjonal koordinering av saksbehandling av GMOsøknadene. Direktoratet har, i tillegg til det koordinerende ansvaret, også ansvaret for vurderinger av miljørisiko samt å vurdere den genmodifiserte organismens innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Mattilsynet har ansvaret for vurdering av helserisiko, landbruksfaglige vurderinger og vurderinger etter lovverk som gjelder deres ansvarsområder.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet utfører vurderingene av miljø- og helserisiko på oppdrag fra henholdsvis Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet. Vitenskapskomiteen har en egen faggruppe for genmodifiserte organismer. Medlemmene av Vitenskapskomiteen oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet for tre år av gangen. Ekspertene oppnevnes i kraft av sin faglige ekspertise, ikke som representanter for sin arbeidsgiver eller andre interesser. Etter at de har vurdert søknaden, sender Vitenskaps- komiteen innspill og stiller spørsmål til søknadene til EFSA. Vitenskapskomiteen legger frem en rapport for hver søknad og publiserer sine risikovurderinger og innspill til EFSA på sine nettsider.

Den norske lovgivningen skiller seg fra EUs lovgivning ved at genteknologiloven fastslår at alle søknader om utsetting av genmodifiserte organismer skal vurderes etter fem kriterier: helserisiko, miljørisiko, bærekraft, samfunnsnytte og etikk. EU krever kun vurderinger av helse- og miljørisiko, men Norge har gjennom en tilpasning for utsettingsdirektivet i EØS-avtalen anledning til å legge vekt på andre kriterier i vurderingen. Men fordi EU ikke har de samme kriteriene, inneholder GMO-søknadene lite informasjon om bærekraft, samfunnsnytte og etikk, noe som kan være en utfordring for norske vurderinger.

Bioteknologinemnda er sentral i de norske vurderingene av de genmodifiserte organismenes innvirkning på kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Bioteknologinemnda er et frittstående, rådgivende organ, som er oppnevnt av Regjeringen og hjemlet i genteknologiloven og i bioteknologiloven. Nemnda er en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi. Bioteknologinemnda gir sine uttalelser til Direktoratet for naturforvaltning og publiserer dem på sine nettsider. Direktoratet gir på bakgrunn av nemndas uttalelser og egne vurderinger innspill til EFSA og til søkeren når det gjelder bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

Direktoratet for naturforvaltning avholder offentlig høring for alle søknader om utsetting av genmodifiserte organismer etter genteknologiloven. Alle høringer om utsetting av GMO etter genteknologiloven publiseres i Norsk lysingsblad og på nettsiden til Direktoratet for naturforvaltning. Gjennom den offentlige høringen kan alle gi innspill til søknaden, og høringsuttalelsene blir oversendt til Mattilsynet og de rådgivende organene Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Bioteknologinemnda. Vanligvis mottar Direktoratet fem til seks svar på hver høring, hovedsakelig fra frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner. Uttalelser fra privatpersoner forekommer bare unntaksvis.

Diagram som viser organenes rolle. Dette forklares også i artikkelteksten.

FØR BESLUTNING I EU: Myndighetsorganer og rådgivende organer som behandler søknader om utsetting av genmodifiserte organismer i Norge før beslutningen i EU. Pilene viser hvem som uttaler seg eller fatter vedtak på ulike saksfelt. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har i tillegg en direkte forbindelse med EFSA.

Etter eventuell godkjenning i EU

Dersom EU forbyr den genmodifiserte organismen, blir den også forbudt i Norge. Om en genmodifisert organisme blir godkjent i EU under utsettingsdirektivet, er den også i utgangspunktet godkjent i Norge. Godkjenninger av genmodifiserte organismer under mat- og fôrforordningen omfatter per i dag ikke Norge fordi forordningen ikke er tatt inn i norsk lov.

Norske myndigheter har mulighet til å forby en organisme som er godkjent i EU dersom man anser at den strider mot genteknologilovens bestemmelser. Etter at den genmodifiserte organismen er godkjent i EU, starter derfor Direktoratet for naturforvaltning den norske sluttbehandlingen av søknaden.

Under sluttbehandlingen sender Vitenskapskomiteen for mattrygghet en ny vurdering av miljørisiko til Direktoratet for naturforvaltning og ny vurdering av helserisiko, sameksistens og landbruksrelatert miljørisiko til Mattilsynet. Mattilsynet sender deretter sin sluttvurdering til Direktoratet for naturforvaltning. Bioteknologinemnda sender en ny helhetlig vurdering til Direktoratet.

Sluttvurderingene kan være basert både på den opprinnelige søknaden, innspill fra den offentlige høringen, svar på innspillene til søknaden fra norske og andre lands myndigheter, samt andre opplysninger som har kommet til i løpet av saksbehandlingen.

Direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for å utarbeide en helhetlig vurdering og anbefale til Miljøverndepartementet hvorvidt det skal nedlegges forbud mot utsetting av organismen eller ikke. Miljøverndepartementet behandler deretter saken. Den endelige beslutningen tas av Regjeringen.

Diagram som viser organenes rolle. Dette forklares også i artikkelteksten.

ETTER GODKJENNING I EU: Myndighetsorganer og rådgivende organer som behandler søknader om utsetting av genmodifiserte organismer i Norge etter at en søknad er godkjent i EU. Pilene viser hvem som uttaler seg eller fatter vedtak på ulike saksfelt. Den endelige beslutningen tas av regjeringen.

Bjarte Rambjør Heide er seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning, Seksjon for biosikkerhet, fremmede arter og kulturlandskap.
 
 

Genteknologilovens regler

Genteknologiloven regulerer bruken av levende genmodifiserte organismer, inkludert frø som kan spire. Såkalte avledete produkter, det vil si mat og fôr som ikke er levende, er regulert gjennom matloven. Denne artikkelen redegjør for forvaltningen av utsetting av genmodifiserte organismer som omfattes av genteknologiloven, og omtaler ikke forvaltningen av genmodifiserte produkter som omfattes av matloven. Godkjenning av innesluttet bruk av genmodifiserte organismer, eller bruk av genmodifiserte legemidler, omtales heller ikke.

Sider fra GENialt 1/2012Se artikkelen slik den sto på trykk i GENialt 1/2012

Siden ble opprettet: 27.03.2012. Siden ble oppdatert: 04.05.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

Genteknologiloven i endring

26.06.2020

Reglene for GMO-legemidler og en mulighet for å.. Les mer »

Bioteknologiloven – hva ble endret?

25.06.2020

Mange og store endringer ble vedtatt da Stortinget.. Les mer »

Kan granlaksen erstatte soyalaksen? Webinar i to deler

22.06.2020

Hvor viktig er bioteknologi for det grønne skiftet?.. Les mer »

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

Hastig behandling av fosterdiagnostikk i Bioteknologirådet

18.05.2020

Frp, AP og SV foreslår i sitt «Bioteknologiforlik.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter