10.04.2012

Bioteknologi skal gi mer verdiskapning

Figuren viser innsatsområder i bioteknologistrategien. Disse gjengis også i teksten.

Innsatsområder i regjeringens strategi for bioteknologistrategi.

Regjeringens strategi for bioteknologi har som mål å øke verdiskapingen fra forskning og utviklingsarbeid innenfor bioteknologi for å styrke norsk næringsliv og helse og ivareta miljøet.

Av Kyrre Lekve i GENialt 1/2012

Noen av de største utfordringene menneskeheten står foran, henger sammen med at verdens befolkning forventes å øke med to milliarder mennesker de neste 20–30 årene. Alle disse menneskene skal ha vann og mat, energi og helsetjenester, samtidig som det forventes en høyere levestandard enn hva verdens fattige har i dag. Disse behovene må kunne tilfredsstilles på en bærekraftig, miljøvennlig måte. Bioteknologien åpner mange nye muligheter for å møte disse utfordringene, og Norge må delta og bidra i den internasjonale kunnskapsutviklingen.

Statssekretær Kyrre Lekve

Kyrre Lekve er statssekretær i Kunnskaps-departementet. Foto: Scanpix.

For å møte denne utviklingen har Kunnskapsdepartementet sammen med Helseog omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet laget en nasjonal strategi for bioteknologi. Fredag 9. desember 2011 la statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland frem strategien. Strategien peker mot en styrket satsing på bioteknologisk forskning og utviklingsarbeid i Norge. Regjeringen har valgt ut fire innsatsområder der bioteknologien kan bidra til å møte samfunnsutfordringer, og hvor Norge har nasjonale fortrinn:

• havbruk, sjømat og forvaltning av det marine miljø

• landbruksbasert mat og biomasseproduksjon

• miljøvennlige industrielle prosesser og produkter

• helse, helsetjenester og helserelaterte næringer

Innenfor disse områdene har bioteknologien potensial til å gi mer treffsikre forebyggings- og behandlingsmetoder mot sykdom for mennesker og dyr, tryggere og mer effektiv plante- og matproduksjon samt mer miljø- og klimavennlige industriog energiprosesser.

Nasjonale fortrinn

Ett eksempel der bioteknologi har bidratt til en vekstnæring i Norge, er innen husdyravl. Selskapene Geno og Norsvin selger nå sine produkter til store deler av Europa og USA. Teknologien de benytter seg av, innebærer genomkartlegging og bruk av genmarkører til mer effektiv seleksjon i avlsarbeidet. Borregaard er i dag et av verdens mest avanserte bioraffinerier og et annet eksempel på en forsknings- og innovasjonstung bedrift som aktivt benytter bioteknologi. Med tømmer som råstoff fremstilles produkter som kan erstatte oljebaserte alternativer. Økt bruk av bioteknologi innenfor havbruk og sjømat er nok likevel det området med størst potensial. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat, og dagens oppdrettsnæring hadde ikke vært mulig uten bruk av moderne bioteknologi for blant annet å få kontroll over fiskesykdommer. Vi må satse for at potensialet i bioteknologien skal utnyttes fullt ut. Innovasjon blir således viktigere i denne strategien enn i tidligere prioriteringer.

Økt kunnskap om risiko nødvendig

Til tross for at bioteknologien har potensial til å løse mange av våre felles utfordringer, vet vi at det er knyttet stor usikkerhet til utilsiktede helse- og miljøskader, konflikter med etiske normer eller andre uønskede sosiale følger. Det må derfor legges til rette for en grunnleggende debatt om hvilken bruk av bioteknologi som er ønskelig for samfunnet samlet sett og for enkelte grupper spesielt. Et sentralt spørsmål er hvilken risiko og usikkerhet, eventuelt nytte, som er forbundet med det å anvende alternativ teknologi, eller det å ikke foreta seg noe. Samfunnsdialog, verdivalg og definering av nye kunnskapsbehov er derfor nødvendig for å forstå og forvalte bioteknologiens rolle i samfunnet.

Regjeringen sier videre at det må legges til rette for å få alle i Norge med i debatten om bioteknologiens konsekvenser for produksjon, samfunn, miljø og hverdagsliv. Forskning som undersøker og analyserer de etiske, juridiske, økonomiske og samfunnsmessige aspektene ved bruk av bioteknologi, er her helt nødvendig som utgangspunkt for debatt og diskusjon. Denne typen forskning kan i mange tilfeller best ivaretas gjennom samhandling med den teknologiske forskningen. Dette kan blant annet bety at forsknings- og innovasjonsprogrammer i Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge utformes i samarbeid med representanter også fra miljøene som undersøker og analyserer de etiske sidene av bioteknologi. Samtidig må det sikres at Norge har sterke fagmiljøer som, uavhengig av tidsavgrensede forskningsprogrammer, kan ivareta bredde og kritisk forskning på anvendelse av bioteknologi. Forskningsmiljøene må delta aktivt i å definere hva som er relevante forskningsproblemstillinger knyttet til forholdet mellom bioteknologi og samfunn. Resultatene fra slik forskning og relevant grunnforskning skal også inngå i beslutningsgrunnlaget når avgjørelser fattes av myndighetene.

Nye dilemmaer

Økt kunnskap om sammenhengen mellom arv, livsstil og sykdommer gir også nye etiske og samfunnsrelaterte problemstillinger. Et eksempel er persontilpasset medisin, som reiser spørsmål om blant annet personvern, rett til behandling, forventninger til helsesektoren og kostnader. Persontilpasset medisinsk behandling kan gi en mer effektiv behandling med færre alvorlige bivirkninger. Samtidig kan det være utfordrende å skulle kommunisere for eksempel at en behandling ikke kan brukes på grunn av pasientens genetiske profil. Slike problemstillinger krever kunnskapsutvikling, god formidling av informasjon og samfunnsdebatt. I tillegg er det viktig å ha et dynamisk regelverk som understøtter uttalte samfunnsmål.

Syntetisk biologi er et nytt fagfelt innenfor bioteknologien. Fagfeltet har gitt oss de første eksemplene på utvikling av skreddersydde livsformer i laboratoriet, hvor biologiske systemer programmeres til å utføre nye oppgaver. Dermed kan for eksempel nye mikroorganismer som har helt nye egenskaper, utvikles. Regjeringen ønsker at forskning på syntetisk biologi skal prioriteres, samtidig som myndighetene og forskningsmiljøene har et ansvar for å sikre en trygg og kunnskapsbasert anvendelse av kunnskapen etter grundige risikovurderinger.

Strategisk satsing

Utviklingen av bio- og genteknologien de siste 20 årene har vært stor. For å lykkes med satsingen på bioteknologi må hele regelverket som regulerer bruk av moderne bioteknologi i Norge være oppdatert og ivareta ulike interesser og rettigheter.

Retningen for den videre utviklingen av bioteknologi i Norge er lagt i den nye strategien. I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen å bevilge 85 mill. kroner årlig fra 2012 til å fortsette den strategiske satsingen på bioteknologi gjennom Norges forskningsråd. Satsingen skal følge opp prioriteringene i regjeringens strategi.

Videre foreslår regjeringen at den åpne konkurransearenaen for fremragende forskning bør styrkes kraftig i budsjettet for 2012, og understreker at dette også skal gå til å understøtte den videre satsingen på bioteknologi. Disse forslagene vil støtte opp under regjeringens strategi for bioteknologi. I tillegg foreslår regjeringen ytterligere satsing på humane biobanker og helsedata, noe som vil medføre en styrking på i alt 110 mill. kroner til dette formålet i perioden 2011–2016. Det vil understøtte bioteknologisk forskning og utviklingsarbeid for bedre helse og helsetjenester.

Sider fra GENialt 1/2012Se artikkelen slik den sto på trykk i GENialt 1/2012

Siden ble opprettet: 10.04.2012. Siden ble oppdatert: 19.03.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Nytt GENialt!

16.12.2019

I årets siste utgave av GENialt spør vi blant.. Les mer »

Her er regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven

13.12.2019

Fredag 13. desember la regjeringen fram forslag til.. Les mer »

Sjå video: Gentestar av barn på nettet – fritt fram for nysgjerrige foreldre?

11.12.2019

  Tid: 10.12.2019, kl. 9.30-11.30 Stad: Litteraturhuset i.. Les mer »

Gentester av barn på nettet: Fritt fram for nysgjerrige foreldre?

14.11.2019

Det er enkelt å bestille gentester av barn.. Les mer »

Conference in Oslo 23. april: DNA in police work: New methods, new challenges?

13.11.2019

  Pictures taken from the artist Heather Dewey-Hagborg´s.. Les mer »

Se video: Genetikkforedrag med Knut Erik Berge

12.11.2019

Vi strømmer direkte fra foredrag om genetikkens historie.. Les mer »

Ole Johan Borge slutter som direktør i Bioteknologirådet

11.11.2019

Etter snart fire år i jobben som direktør.. Les mer »

Kraftig summing rundt genmodifisert mygg i Brasil

21.10.2019

Kan forsøk med genmodifisert mygg for å bekjempe.. Les mer »

Se video: Frokostforedrag om gener, psykisk sykdom og personlighetstrekk

15.10.2019

Her kan du se opptak av Ole Andreassen.. Les mer »

Hold av datoen: Bioteknologidagen 2020

14.10.2019

Hva skjedde på bioteknologifeltet i 2019? Hva vil.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter