25.05.2012

Vil spore rømt oppdrettslaks

Merking av laks

Oppdrettslaks merkes av Nofimas forskningsteknikere. Foto: Velmurugu Puvanendran, Nofima

Tenk om oppdrettslaks på rømmen kunne spores tilbake til eieren? Nå skal kombinasjonen av DNA-sporing og fysisk merking av oppdrettslaks prøves ut.

Av Reidun Lilleholt i GENialt 2/2012

De siste fem årene har mellom 110.000 og 370.000 laks rømt fra oppdrettsanlegg i Norge. Både havbruksnæringen og myndighetene har nullvisjon for rømming av laks.

Fysisk merke identifiserer rømt laks

Det er ikke alltid lett å se forskjellen på rømt oppdrettslaks og villaks. Men med fysisk merking som fettfinneklipping, frysetatovering eller fargemerking av all oppdrettslaks vil det gå an å se om en laks er rømt eller ikke, før forskerne bruker tid og penger på å DNAteste. Hvilke former for fysisk merking som fungerer best, skal nå testes ut.

For deretter å finne ut hvilket anlegg oppdrettslaksen kom fra, kan vi gå omveien via genene til laksens foreldre.

– Målet er at vi raskt og sikkert kan spore rømt laks tilbake til eier eller ansvarlig bedrift, sier Matt Baranski, forsker ved matforskningsinstituttet Nofima.

Slik følges gensporet

Ved hjelp av DNA-markører ønsker forskerne å finne DNA-profilene til foreldrene til all oppdrettslaks, så de kan identifisere avkommet deres.

Foreldrene til oppdrettslaksen finner vi hos avlsselskapenes rognprodusenter, der en hannlaks krysses med én eller flere hunnlaks. Avkommet til hvert foreldrepar har en unik DNA-profil, og ved å sende all befruktet rogn fra ett foreldrepar eller foreldregruppe til én enkelt smoltprodusent sammen med et sporingssertifikat, kan all fisk hos hver smoltprodusent få en unik DNA-profil. Denne vil så følge fisken når den senere flyttes over til et anlegg i sjø. DNA-profilen vil bli liggende i en nasjonal database slik at det ikke trengs å teste fisken i merda ved mistanke om rømming.

DNA-analyse av en rømt laks skal dermed kunne passe med genprofilen til kun én ansvarlig bedrift.

I to år skal forskerne utvikle og teste disse metodene i småskala, for å få greie på om det er gjennomførbart.

Næringens initiativ

Forskerne skal gjøre en grundig analyse av hvor mye det vil koste å innføre et slikt sporbarhetssystem for hele oppdrettsnæringen. Det er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) som betaler for forskningen. Er oppdrettsnæringen også villige til å betale for et system der de enkelte oppdretterne kan bli identifisert som opphav til rømming?

– Gjennom det såkalte Miljøløftet ønsker Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL) i 2012 å etablere et system for å spore enhver rømt fisk tilbake til bedriften den rømte fra, sier Kjell Maroni, fagsjef havbruk i FHF.

– Dette er et svært ambisiøst mål, og FHF ønsket gjennom utlysningen om forskning på merking og sporing å bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for å gjøre best mulig valg av metoder. Det settes nå i gang totalt seks prosjekter som vil bidra tungt med kunnskap, og bidra i en sannsynligvis trinnvis utvikling fremover.

Går det som Maroni ønsker, har vi i 2014 en kostnadseffektiv, pålitelig og rask metode for å finne opprinnelsen til rømt oppdrettslaks.

Bak ideen står forskere fra Nofima. Prosjektet foregår i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning og forskningsaktører i Australia og Nederland, og det koordineres med lignende arbeid ved Norges veterinærhøgskole.

Reidun Lilleholt er kommunikasjonsrådgiver i Nofima
 

Artikkelen i pdf-format

 

Siden ble opprettet: 25.05.2012. Siden ble oppdatert: 14.09.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

Hastig behandling av fosterdiagnostikk i Bioteknologirådet

18.05.2020

Frp, AP og SV foreslår i sitt «Bioteknologiforlik.. Les mer »

Sakskart til ekstraordinært møte i Bioteknologirådet 18. mai

15.05.2020

Tid:  Mandag 18. mai kl. 09.00-13.00 Sted: Digitalt møte,.. Les mer »

I GENialt: Ny milepel for CRISPR-teknologien

12.05.2020

For første gang i historien har genredigeringsteknologien CRISPR.. Les mer »

I GENialt: Doktor AI – muligheter og utfordringer

12.05.2020

I fremtidens helsevesen er datamaskiner legens nye kollega… Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter