15.06.2012

Forskning på befruktede egg: Etisk kløft i Europa

Monumental trappeoppgang innendørs, med skulpturer av filosofer eller statsmenn fra Antikken i klassisk stil på begge sider

Fra Justispalasset i Brussel, der EU-domstolen holder til. Foto: Marek Slusarczyk/ Scanstockphoto

Britiske forskere spår vedvarende strid om medisinsk bioteknologi og patenter.

Andreas Tjernshaugen i tidsskriftet GENialt nr. 3/2012

Det vakte oppsikt da EU-domstolen i fjor høst fastslo at det ikke er lov å ta patent på prosedyrer der det brukes stamceller fra befruktede egg, såkalte embryonale stamceller, fra mennesker.

Samtidig opphevet domstolen et patent på en metode for å lage nerveceller ved hjelp av stamceller. Det var miljøorganisasjonen Greenpeace som hadde klaget på patenttildelingen, og dommen ble ønsket velkommen blant annet av den katolske kirken. Derimot var det mange forskere og bioteknologer som uttrykte bekymring for konsekvensene. Bruk av stamceller står sentralt i arbeidet med å utvikle såkalt regenerativ medisin, altså metoder som tar sikte på å erstatte skadet vev eller organer i menneskekroppen.

Splittet opinion

Nå spår tre forskere ved London School of Economics (LSE) at det vil fortsette å storme rundt reglene for medisinsk bioteknologi og patentering i årene som kommer. Samfunnsforskerne George Gaskell og Sally Stares og juristen Alain Pottage mener kontroversene rundt dommen avspeiler en etisk skillelinje som stikker dypt i europeisk kultur, og som kommer til syne både i en splittet opinion og i et tvetydig lovverk i EU.

Skillet går mellom de som legger vekt på menneskets verdighet og integritet som en begrensning for hvilke inngrep man kan tillate, og de som snarere legger vekt på medisinsk nytte, altså at vi må ta i bruk nye bioteknologiske muligheter til å redde menneskers liv og helse.

Begge disse etiske prinsippene – hensynet til menneskets verdighet og til medisinsk nytte – er skrevet inn i EUs bioteknologidirektiv, påpeker forskerne, og det gir rom for ulike tolkninger og nye søksmål. Patentregelverkets forbud mot patenter som krenker offentlig orden og moral gir også grunnlag for kontroverser.

LSE-forskerne finner betydelige forskjeller fra land til land når de undersøker folks holdninger til forskning på befruktede egg og avveiningen mellom de to prinsippene. Ved hjelp av data fra Euro-barometer-undersøkelsen i 2010 har de laget en indeks for personers etiske orientering på området.

Resultatene viser at hensynet til medisinsk nytte står sterkest i vårt hjørne av Europa – i Norden og Storbritannia. Norge er blant landene som scorer aller høyest på medisinsk nytte-orientering. Interessant nok befinner de tyskspråklige landene, som ellers har mye til felles med Norden, seg i den andre enden av skalaen. Sammen med innbyggerne i land som Malta, Slovenia og Tyrkia legger tyske og østerrikske borgere stor vekt på hensynet til menneskets verdighet. Begge de etiske prinsippene har betydelig støtte i alle land, og Europas befolkning er omtrent delt på midten når etisk orientering måles på denne måten.

Religion

Religiøs tilhørighet har også betydning for folks svar på disse spørsmålene. Hensynet til menneskets verdighet står særlig sterkt blant muslimer og blant sterkt religiøse personer generelt. Hensynet til medisinsk utvikling står særlig sterkt blant ikke-religiøse. Men både blant muslimer, protestanter, katolikker, ortodokse og ikke-religiøse er det likevel stor spredning i synet på disse verdispørsmålene.

Sosiologi-professor Torben Hviid Nielsen ved Universitetet i Oslo synes analysen til de britiske forskerne er interessant.

– I bioetiske spørsmål settes to hver for seg gode, men ofte konfliktfylte etiske prinsipper ofte opp mot hverandre: Nytte og omsorg, som legger vekt på teknologiens positive muligheter, står mot verdighet og integritet, som legger vekt på at det må settes grenser for teknologien. Dette er et tydelig eksempel, sier Hviid Nielsen.

I en lengre kommentar i GENialt nr. 3/2012 ser Hviid Nielsen nærmere på nordmenns og andre europeeres syn på moderne bioteknologi. Alt stoffet fra bladet kommer på nett i uke 25. Den trykte utgaven sendes abonnentene uke 26.

Referanse:

Gaskell, George , Sally Stares & Alain Pottage, 2012, How Europe’s ethical divide looms over biotech law and patents, Nature Biotechnology, mai 2012, s. 392-394.

 

 

Siden ble opprettet: 15.06.2012. Siden ble oppdatert: 19.03.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Ny rapport: Hva mener norske forbrukere om genredigert mat?

02.04.2020

Er nordmenn klare for genredigert laks, hvete eller.. Les mer »

I GENialt: Genetikkens historie: Fra Gregor Mendel til dypsekvensering

31.03.2020

Fortsatt har vi mye igjen før vi forstår.. Les mer »

Ja til assistert befruktning for enslige

31.03.2020

Bioteknologiloven er i endring. 10. februar i år.. Les mer »

Bioteknologirådet avlyser åpne møter 19. mars, 26. mars og 23. april grunnet corona

11.03.2020

På grunn av coronaviruset utsetter vi inntil videre.. Les mer »

I GENialt: Miljø-DNA: Tar pulsen på naturen

09.03.2020

DNA i vannprøver og i jordprøver kan gi.. Les mer »

I GENialt: Korleis påverkar genar den psykiske helsa vår?

08.03.2020

Forskarane leitar etter samanhengen mellom genar og psykiske.. Les mer »

AVLYST: 16. april: Hva mener folk om CRISPR-mat?

06.03.2020

Hva mener folk i Norge om CRISPR/genredigert mat?.. Les mer »

På jobbjakt? Bioteknologirådet søkjer rådgivar i genteknologi til sekretariatet i Bergen

03.03.2020

Har du kunnskap om og vil jobbe med.. Les mer »

Petter Frost – ny direktør i Bioteknologirådet

03.03.2020

– Bioteknologi vil påvirke fremtiden for enkeltpersoner og.. Les mer »

AVLYST: Frokostmøte 19. mars: Vil fremtidens laks spise trær?

28.02.2020

Bioteknologi er sentral i det grønne skiftet og.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter