19.06.2012

Holdninger til bioteknologi: Nye vinder?

Norges befolkning er blant de mest positive til moderne bioteknologi i Europa. Men det er medisinsk bruk, ikke genmodifisert mat, folk er positive til.

Torben Hviid Nielsen i tidsskriftet GENialt nr. 3/2012

Den norske befolkningens forventninger til bio- og genteknologi har i løpet av de to siste tiårene beveget seg fra å være blant de mest skeptiske eller pessimistiske i Europa til å være blant de mest optimistiske. I den siste Eurobarometer-undersøkelsen om holdninger til bioteknologi fra desember 2010 (EB 73.1) oppga hele 73 prosent av nordmennene at de forventet at bio- og genteknologi i løpet av de neste 20 år ville få en positiv effekt på deres liv, mens kun 12 prosent forventet en negativ effekt. De tilsvarende gjennomsnittstallene for alle EUs 27 medlemsland var 53 prosent for positiv effekt og 20 prosent for negativ effekt.

De nye tallene fra 2010 faller inn i et generelt mønster, hvor lave og fallende forventninger på 90-tallet i løpet av 00-tallet er vendt til stigende og til dels høye forventninger (Figur 1).

FIGUR 1. FORVENTNINGER TIL BIO- OG GENTEKNOLOGI. NORGE OG EU, 1993 – 2010• Gjennom 1990-tallet, hvor de første genmodifiserte matvarene og den klonede sauen Dolly preget dagsordenen, falt forventningene parallelt i EU og Norge – og Norge lå konstant rundt 20 prosentpoeng under EU.

• Fra årtusenskiftet, da kartet over det menneskelige genomet ble publisert, og gjennombrudd i stamcelle-forskningen ga store forventninger til en ny «regenerativ» medisin, steg forventningene vedvarende og markant – noe sterkere i Norge enn i EU.

• Etter 2005/06, da det har vært færre spektakulære gjennombrudd på forskningsfronten, er tallene mindre entydige.

Men de norske forventningene er fortsatt stigende, om enn i en noe lavere takt, mens forventningene i EU har falt.

Helse og mat

De generelt stigende forventningene til bio- og genteknologi dekker over en meget betinget og betraktelig lavere støtte til forskning innen forskjellige områder av bio- og genteknologien (se Figur 2).

FIGUR 2. HELSE OG MAT. STØTTE TIL BIOTEKNOLOGISK FORSKNING. 2010• Medisinsk forskning, spesielt genterapi, som ennå er på et prematurt stadium, men også regenerativ medisin, som ofte involverer bruk av embryonale stamceller, har massiv støtte.

• Forskning knyttet til matvareproduksjon, som forskning på genmodifisert mat og kloning av dyr, møtes med stor skepsis.

• Det nyeste skuddet på stammen, syntetisk biologi, inntar en nesten nøytral mellomposisjon.

De stigende positive forventningene til bio- og genteknologi i Norge er del av en generelt økt teknologioptimisme, som Svein Sjøberg i en rapport om en annen Eurobarometer- undersøkelse, også fra 2010, har sammenfattet under overskriften «Ja, vi elsker vitenskap og teknologi!».

Men den stadige stigningen i positive forventninger til bio- og genteknologi i Norge bryter med den generelle trenden i EU, som i en rapport til Kommisjonen sammenfattes slik: «Mens både bioteknologi og nanoteknologi (folks vurdering av dem, red.anm.) hadde blitt stadig mer optimistisk siden henholdsvis 1999 og 2002, viser begge en tilsvarende nedgang i 2010. Andelen som støtter dem er konstant, men andelen som sier de ”gjør ting verre” øker.»

Dette europeiske og norske mønsteret er kjent og dokumentert fra før. Men på verdensbasis vekker mønsteret ofte undring. Det gjelder spesielt i USA, hvor genmodifisert mat er meget utbredt. De høye forventningene til genterapi og regenerativ medisin, derimot, er ennå ikke innfridd. Mønsteret i europeisk opinion ses blant annet av mange amerikanere som uttrykk for en inkonsekvent og skremt opinion, som setter føre var-prinsippet foran vitenskapelige vurderinger.

I lys av den utbredte støtten til biomedisinsk forskning og den store skepsisen til forskning på genmodifisert mat (Figur 2) virker det sannsynlig at stigende generelle forventninger gjennom de siste to tiårene til dels skyldes at respondentenes første assosiasjon til bio- og genteknologi er forskjellig. På 1990-tallet var assosiasjonen ofte knyttet til matvareproduksjon, inkludert kloning, med Dolly som det store symbolet. På 00-tallet var den første assosiasjonen snarere de store løftene innen medisinsk forskning, med kartleggingen av det menneskelige genomet og stamceller som de store symbolene.

Ja eller nei. To bioetikker

George Gaskell og medarbeidere (se omtale i denne utgaven av GENialt) diskuterer to etiske prinsipper som står mot hverandre blant annet i spørsmål om bruk av embryonale stamceller. Det ene er hensynet til medisinsk nytte («the duty of care and healing»). Det andre er hensynet til menneskets verdighet («the sanctity or dignity of life»). De finner at fire spørsmål fra Eurobarometers undersøkelse om bioteknologi fra 2010 (EB 73.1) fanger opp holdninger til disse to prinsippene. Deres videre analyse viser blant annet at Norge, sammen med Island og Storbritannia, scorer høyest på medisinsk nytte-orientering. 70 prosent av nordmenn er orientert mot nytte-prinsippet og 30 prosent er orientert mot verdighets-prinsippet. EU-gjennomsnittet er derimot to omtrent like store grupper, henholdsvis 53 prosent og 47 prosent.

En sammenligning av svarene på fem spørsmål, hvorav de fire første inngår i indeksen til Gaskell og medarbeidere, antyder en mulig grunn til disse forskjellene (se tabell 1). På de to første og negativt formulerte spørsmålene, som primært viser holdninger til verdighets-prinsippet, er folk i Norge markant mindre negative enn EU-befolkningen. På de to neste spørsmålene, som primært skal vise holdninger til nytte-prinsippet, er nordmenn også mer positive enn EU-borgerne, men forskjellen er mindre.

TABELL 1. HOLDNINGER TIL BRUK AV EMBRYONALE STAMCELLER, FORSKNING OG FREMSKRITT SAMT EMBRYOETS STATUS. NORGE OG EU, 2010

Den største forskjellen mellom Norge og EU er likevel på et spørsmål om embryoets status som ikke benyttes i indeksen. 59 prosent av nordmenn og 33 prosent av EU-borgerne er uenige i at embryoet kan anses som et menneske umiddelbart etter befruktning, mens 35 prosent av nordmenn og 56 prosent av EU-borgerne sier seg enige. I en tilsvarende undersøkelse fra Helsedirektoratet, også fra 2010, oppgir 15 prosent av nordmennene at de anser «et befruktet egg» som et «individ», mens 11 prosent anser «fosteret» som et individ etter 1–2 uker og 30 prosent etter 12 uker.

Torben Hviid Nielsen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Referanser:

• Eurobarometer, rapporter om bioteknologi, nr. 39.1, 46.1, 52.1, 58.0, 64.3 og 73.1.

• European Commission, 2010, Europeans and biotechnology in 2010. Winds of change?

• Gaskell, George , Sally Stares & Alain Pottage, 2012, How Europe’s ethical divide looms over biotech law and patents, Nature Biotechnology, mai 2012, s. 392-394.

• Helsedirektoratet / Perduco, 2010, Bioteknologiloven. Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger.

• Nielsen, Torben Hviid, 1997, Behind the color code of “no”, Nature Biotechnology, Vol. 15, s. 1320-1321.

• Nielsen, Torben Hviid, 2007, Flere ser mere positivt på bioteknologi, Samfunnsspeilet, nr. 1-2007, s. 8-12.

• Sjøberg, Svein, 2010, Ja, vi elsker vitenskap og teknologi! En rapport til stiftelsen Fritt Ord.

• TNS Gallup / Norges Forskningsråd, 2006, Bio- og genteknologi.

 

Siden ble opprettet: 19.06.2012. Siden ble oppdatert: 19.03.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Nytt GENialt!

16.12.2019

I årets siste utgave av GENialt spør vi blant.. Les mer »

Her er regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven

13.12.2019

Fredag 13. desember la regjeringen fram forslag til.. Les mer »

Sjå video: Gentestar av barn på nettet – fritt fram for nysgjerrige foreldre?

11.12.2019

  Tid: 10.12.2019, kl. 9.30-11.30 Stad: Litteraturhuset i.. Les mer »

Gentester av barn på nettet: Fritt fram for nysgjerrige foreldre?

14.11.2019

Det er enkelt å bestille gentester av barn.. Les mer »

Conference in Oslo 23. april: DNA in police work: New methods, new challenges?

13.11.2019

  Pictures taken from the artist Heather Dewey-Hagborg´s.. Les mer »

Se video: Genetikkforedrag med Knut Erik Berge

12.11.2019

Vi strømmer direkte fra foredrag om genetikkens historie.. Les mer »

Ole Johan Borge slutter som direktør i Bioteknologirådet

11.11.2019

Etter snart fire år i jobben som direktør.. Les mer »

Kraftig summing rundt genmodifisert mygg i Brasil

21.10.2019

Kan forsøk med genmodifisert mygg for å bekjempe.. Les mer »

Se video: Frokostforedrag om gener, psykisk sykdom og personlighetstrekk

15.10.2019

Her kan du se opptak av Ole Andreassen.. Les mer »

Hold av datoen: Bioteknologidagen 2020

14.10.2019

Hva skjedde på bioteknologifeltet i 2019? Hva vil.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter