10.10.2012

Betaler nær 100 millioner ekstra for GMO-fri soya

Thor Kristoffersen, kvalitetsdirektør i Denofa, mener det på sikt kan bli vanskelig å skaffe nok soya fri for genmodifiserte organismer (GMO).

 Av Andreas Tjernshaugen i tidsskriftet GENialt nr. 4/2012

Portrettbilde

Thor Kristoffersen, kvalitetsdirektør i Denofa. Foto: Andreas Tjernshaugen

På nettsidene presenterer Denofa seg som «Din pålitelige partner i ikke-genmodifiserte soyaprodukter». Fredrikstad-selskapet inngår hvert år avtaler med brasilianske bønder om å dyrke GMO-fri soya, for å etterleve norske regler. Nylig kom det brasilianske landbruksselskapet Amaggi, som blant annet driver med dyrking av soya, inn som Denofas majoritetseier.

– Vi i Denofa arbeider hardt for å videreføre GMO-fri soyaimport og vi gjør det med en horisont på flere år. Vi mener dessuten at vi med Amaggi har det beste eierskap for å få dette til, sier Kristoffersen.

– Parallelt med våre anstrengelser tror vi imidlertid det kan være klokt å få på plass de kriteriene som skal oppfylles for eventuelle godkjennelser av GMO i fremtiden, legger han til.

Se video fra åpent møte om genmodifiserte planter

Foreløpig er ingen genmodifiserte planter godkjent for import til mat eller fôr i Norge. Men genmodifiserte planter dyrkes nå på størstedelen av soya-åkrene i de største produsentlandene. Etter hvert tror Kristoffersen det kan bli vanskelig å finne leverandører som kan tilby tilstrekkelige mengder ikke-genmodifisert soya, og som kan levere til havner for utskiping til Norge.

– Alternativet kunne være å slutte å bruke soya. Men det er veldig dramatisk, og jeg tror ikke det finnes alternative proteinkilder som kan erstatte soya i norsk dyrefôr, sier Kristoffersen.

– Når det finnes kunder som vil betale for GMO-fri soya, skulle man tro det lønte seg å dyrke soya av denne kvaliteten. Hvorfor virker ikke markedet slik at denne etterspørselen dekkes?

– Fortsatt er det noenlunde balanse mellom tilbud og etterspørsel. Farmerne i Brasil får sin premie for å fortsette dyrkingen av GMO-fri soya. Imidlertid frykter vi at kostnadene på forsyningssiden, først og fremst i segregering (å holde genmodifisert og ikke-genmodifisert soya adskilt, red.anm.) og logistikk for øvrig, vil øke raskere enn betalingsviljen hos kundene.

Kvalitetsdirektøren anslår at Denofa nå betaler nær 100 millioner kroner ekstra per år for å få soyabønner som garantert ikke er genmodifiserte.

– Noen må betale den regningen, sier Kristoffersen.

Mange kunder er villige til å betale ekstra for GMO-fri soya, men ikke alle. I Norge er det for eksempel sterk støtte til en restriktiv GMO-politikk i landbruket. Men Denofa konkurrerer også internasjonalt, og rundt 60 prosent av omsetningen er eksport.

Prispåslaget for å sikre ikke-genmodifiserte bønner utgjør rundt 5 prosent av den totale innkjøpsprisen Denofa betaler for soyabønner, opplyser Kristoffersen. Soya-prisen er for tiden høy på grunn av stor etterspørsel på verdensmarkedet.

Kristoffersen deltok på et åpent møte om Bioteknologinemnda og Direktoratet for naturforvaltning arrangerte den 10. september. Tema var kriterier for å vurdere om genmodifiserte plantevarianter kan bidra til bærekraftig utvikling. Genteknologiloven fastslår at en vurdering av bærekraft skal inngå i norske myndigheters behandling av søknader om å få godkjent GMO-er.

Kristoffersen advarte på møtet mot å gjøre norske standarder for bærekraft så ambisiøse at de blir vanskelig å etterleve. Han pekte på at store deler av Denofas forsyning er sertifisert etter en internasjonal standard for bærekraftige landbruksprodukter som heter ProTerra. En annen internasjonal standard, RTRS er også på vei inn i markedet

– Blir Norges krav til bærekraft altfor ambisiøse utover dette, kan det bli vanskeligere med forsyningen av soya i fremtiden, sier Kristoffersen.

Fakta: Denofa

Denofa importerer årlig 420.000 tonn soyabønner til Norge. Ved produksjonsanlegget i Fredrikstad foredles bønnene til soyamel, soyaolje og lecithin. Produktene selges som dyrefôr og til næringsmiddelindustrien.

 

 

 

 

 

Siden ble opprettet: 10.10.2012. Siden ble oppdatert: 19.03.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

Hastig behandling av fosterdiagnostikk i Bioteknologirådet

18.05.2020

Frp, AP og SV foreslår i sitt «Bioteknologiforlik.. Les mer »

Sakskart til ekstraordinært møte i Bioteknologirådet 18. mai

15.05.2020

Tid:  Mandag 18. mai kl. 09.00-13.00 Sted: Digitalt møte,.. Les mer »

I GENialt: Ny milepel for CRISPR-teknologien

12.05.2020

For første gang i historien har genredigeringsteknologien CRISPR.. Les mer »

I GENialt: Doktor AI – muligheter og utfordringer

12.05.2020

I fremtidens helsevesen er datamaskiner legens nye kollega… Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter