19.10.2012

Debattskaper og rådgiver

Jeg håper politikerne ser det som nyttig å opprettholde og styrke Bioteknologinemnda som et uavhengig, debattskapende og rådgivende organ.

Av Lars Ødegård i tidsskriftet GENialt nr. 4/2012

Lars Ødegård, leder for Bioteknologinemnda

Bioteknologinemnda har blitt evaluert. Det var på tide, og jeg er glad for at evalueringsrapporten slår fast at Bioteknologinemnda trengs, og at uavhengigheten til nemnda bør bevares og ytterligere styrkes.

Evalueringen, som er gjennomført av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, munner ut i en rekke interessante forslag til hvordan nemnda også i framtiden kan fylle sin rolle som rådgiver, debattskaper og tilbyder av informasjon. For eksempel utfordres vi til å gi publikum enda større innsyn i prosessen fram mot våre uttalelser og anbefalinger.

Evalueringsrapporten anbefaler at Bioteknologinemnda prioriterer arbeidet med å skape debatt enda høyere, og nedprioriterer arbeidet med høringsuttalelser.

Det kan godt hende Bioteknologinemnda kan nøye seg med færre uttalelser. Men jeg tror det er viktig at nemnda fortsatt tar stilling i omstridte og dagsaktuelle saker, og tør å utfordre både myndigheter, industri og forskningsmiljøer. Også den rådgivende funksjonen vår bør derfor fortsatt være forankret både i bioteknologiloven om humanmedisinsk bruk av bioteknologi, og i genteknologiloven om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer.

For å klargjøre at det ikke er snakk om et organ med beslutningsmyndighet, foreslår evalueringsrapporten et navneskifte til Bioetisk råd. Videre foreslås endringer i nemndas størrelse og sammensetning. For å sikre uavhengighet fra forvaltningen anbefaler evalueringsrapporten blant annet at nemnda fortsatt bør ha et frittstående sekretariat.

Det er gledelig at rapporten gir entydig positive vurderinger av hvordan nemnda hittil har oppfylt to av sine hovedmål, nemlig å tilby informasjon og å skape debatt om moderne bioteknologi. Rapporten gjengir også en del kritikk mot Bioteknologinemnda, hovedsakelig rundt vår rådgivende rolle.

Den kritikken som framkommer, tar vi selvfølgelig alvorlig. Enhver virksomhet som skal gi råd og skape debatt, må tåle motstand og tåle at det stilles spørsmålstegn ved både argumentene og arbeidsformen man har valgt. En svakhet ved evalueringen er likevel at rapporten i for stor grad bare formidler kritiske synspunkter fra intervjuer med enkelte informanter, uten at evaluatorene analyserer og validerer denne kritikken. For eksempel er det noen som opplever det som at nemnda oppfører seg urimelig og opptrer som et slags tilsyn når vi kritiserer andre statlige organer. Evaluatorene har dessverre ikke gått inn i sakene det gjelder, for selv å vurdere om Bioteknologinemnda virkelig kan sies å ha inntatt en kritikkverdig rolle.

Vi er helt innforstått med at Bioteknologinemnda ikke har noen tilsynsrolle. Men det må ikke misforstås dithen at vi aldri skal ytre oss kritisk om forvaltningsorganers arbeid eller deres vurderinger av spørsmål som angår bio- eller genteknologi.

Rapporten refererer også kritikk fra enkelte som mener Bioteknologinemnda har en ensidig negativ holdning til moderne bioteknologi. Den påstanden kjenner jeg meg ikke igjen i. Bioteknologinemnda har tatt initiativ til å få noen av verdens ledende fagfolk til å komme til Norge for å snakke om mulighetene moderne bioteknologi åpner. Våre uttalelser drøfter både muligheter og utfordringer, og nemndas medlemmer representerer et bredt spekter av synspunkter og perspektiver på de etiske sidene ved moderne bioteknologi. Dette er et etisk og politisk kontroversielt saksfelt, og jeg tror nok forfatterne av evalueringsrapporten er inne på noe vesentlig når de skriver at «det er en tendens til å beskylde nemnda for å være politisk når den tar standpunkter man er uenig i».

Det er Stortinget og regjeringen som fastsetter rammene for Bioteknologinemndas virksomhet. Utviklingen av bioteknologifeltet skjer i en rasende fart, og da er det nødvendig med kompetanse, pågåenhet og et kritisk blikk for å møte en situasjon der mulighetene framover vil være enorme, både på godt og vondt. Dette er et felt hvor sterke interesser – blant annet kommersielle – gjør seg gjeldende, og det er også viktig at noen tar opp de etiske og prinsipielle motforestillingene. Jeg håper derfor at politikerne ser det som nyttig å opprettholde og styrke Bioteknologinemnda som et uavhengig, debattskapende og rådgivende organ.

Les mer:
Les evalueringen hos Difi

 

Siden ble opprettet: 19.10.2012. Siden ble oppdatert: 19.03.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

Hastig behandling av fosterdiagnostikk i Bioteknologirådet

18.05.2020

Frp, AP og SV foreslår i sitt «Bioteknologiforlik.. Les mer »

Sakskart til ekstraordinært møte i Bioteknologirådet 18. mai

15.05.2020

Tid:  Mandag 18. mai kl. 09.00-13.00 Sted: Digitalt møte,.. Les mer »

I GENialt: Ny milepel for CRISPR-teknologien

12.05.2020

For første gang i historien har genredigeringsteknologien CRISPR.. Les mer »

I GENialt: Doktor AI – muligheter og utfordringer

12.05.2020

I fremtidens helsevesen er datamaskiner legens nye kollega… Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter