10.04.2013

Er det greit å farge katten grønn?

Grafikk fra bokomslag. Katt og mus med teknologiske elementer

Detalj fra bokomslaget.

Bioteknologi kan brukes på dyr, men formålet avgjør hva som er etisk forsvarlig. Slik konkluderer forskningsjournalist Emily Anthes i en ny bok.

Av Hallvard Kvale Svenbalrud i tidsskriftet GENialt

Klonede kjæledyr. En katt som får lysegrønn, selvlysende snute i ultrafiolett lys. Vinneren av fesjået Iowa State Fair i USA i 2010 – en okse som er klonet av vinneren fra 2008. Geiter som lager ekstra lysozym-rik melk som kan kanskje brukes til å forhindre eller behandle dødelig diaré hos barn i utviklingsland. Dette er noen av dyrene den amerikanske vitenskapsjournalisten Emily Anthes skriver om i sin nye bok Frankenstein´s Cat. Cuddling Up to Biotech´s Brave New Beasts. Med en blanding av nysgjerrighet, begeistring og skepsis undersøker hun forskningsfronten for bruk av bioteknologi på dyr.

Motstridende følelser

– Denne boka er  på mange måter et forsøk på å utforske mine egne motstridende følelser angående bioteknologi, forteller Anthes til GENialt. – Jeg har alltid elsket vitenskap, og er full av ærefrykt for det forskere gjør. Selvlysende katter? Fjernstyrte rotter? Jeg var forbløffet av denne utviklingen. Men samtidig er jeg en dyreelsker, og lurte på hva bioteknologien betyr for skapningene vi bruker i disse eksperimentene. Er det en trussel mot dyrevelferden? En metode vi kan bruke for å forbedre dyrs liv? Boken er mitt forsøk på å besvare disse spørsmålene.

Elektronikk festet til kakerlakk

Fjernstyrt insekt: RoboRoach produseres av det amerikanske selskapet Backyard Brains. RoboRoach-settet stimulerer kakerlakkens sansesystem ved at to tynne, strømførende sølvtråder føres inn i kakerlakkens følehorn. Trådene får strøm fra et sett som festes på insektets rygg og styres via en trådløs fjernkontroll. Stimulerer man kakerlakkens høyre følehorn vil den tro at den har en hindring på høyre side og gå mot mot venstre, og omvendt. RoboRoach-settet selges i USA for 100 dollar. Foto: Emily Anthes

– Hva ble du mest overrasket over å finne ut?

Jeg visste at forskere modifiserte dyr på mange ulike måter i laboratoriene sine, men var overrasket over hvor raskt noen av disse teknologiene beveger seg fra laboratoriet og ut i verden. Amerikanere kan nå kjøpe genmodifiserte, selvlysende fisker kalt GloFish for bare fem-seks dollar. For hundre dollar kan interesserte amatører kjøpe et  byggesett for en RoboRoach – en levende, fjernstyrt kakerlakk.

– I kapitlet om kloning av dyr skriver du at kloning er reproduksjon, ikke gjenoppliving. På hvilke måter kan en klone være forskjellig fra for eksempel familiens høyt elskede og dypt savnede Gråpus?

– På alle mulige måter. CC, den første klonede katten, så ikke engang ut som sin genetiske donor. I tillegg kan det naturligvis være forskjeller i personlighet. Kloner er ganske enkelt eneggede tvillinger, og akkurat som med menneskelige tvillinger deler de ikke nødvendigvis alle kjennetegn – selv om de deler DNA.

Etisk forskjell

– Synes du at det er en etisk forskjell mellom å klone et kjæledyr og å klone en utryddet eller utrydningstruet rase?

– Absolutt. La meg først understreke at kloning fortsatt er en eksperimentell teknologi. Det er ennå for ineffektivt – og har for høy feilprosent – til å bli en utbredt teknologi for reproduksjon. Men kost/nytte-analysen er forskjellig for kloning av kjæledyr og kloning for å bevare biologisk mangfold. Jeg er villig til å akseptere større risiko og flere feil når det gjelder kloning av utrydningstruede arter fordi de potensielle fordelene er så mye større.

– Du skriver også om eksperimenter med rotter og insekter som fjernstyres ved hjelp av elektriske impulser til hjernen – såkalte kyborg-dyr. Bør slike forsøk kun ta hensyn til om dyrene utsettes for unødig smerte eller ubehag eller synes du forsøksdyr også bør ha krav på en form for autonomi over sin egen hjerne eller kropp? Eller er spørsmålet snarere hva som er formålet med eksperimentene?

– Det korte svaret er at alle disse spørsmålene teller når vi skal vurdere etikken ved å lage kyborg-dyr. Smerte og lidelse teller, og slike inngrep blir mindre akseptable jo mer skapningen lider. Jeg mener at dyr har en grunnleggende autonomi, men det er omstendigheter hvor jeg vil være villig til å akseptere bruken av kyborg-dyr. For eksempel har noen foreslått at vi kan bruke kyborg-insekter utstyrt med temperatursensorer på ryggen til å lete etter overlevende etter jordskjelv. Hvis en av mine nærmeste var savnet etter et jordskjelv ville jeg uten tvil ønske at letemannskapene brukte alle hjelpemidler for å finne dem, inkludert kyborg-insekter.

Portrettfoto

- Jeg er en dyreelsker, og lurte på hva bioteknologien betyr for skapningene vi bruker i disse eksperimentene, sier forfatter og journalist Emilty Anthes. Foto: Nina Subin.

Hunder fikk synet tilbake

– I boka skriver du at det er tilfeller hvor bruk av genteknologi på dyr er en moralsk plikt. Hvilke tilfeller tenker du på?

– Det mest overbevisende eksemplet, etter mitt syn, handler om hunder. Flere hunderaser lider av sykdommer og misdannelser på grunn av tradisjonell avl og innavl. Noen av disse lidelsene er utilsiktede bieffekter av for lite genetisk mangfold blant avlsdyrene, mens andre er et resultat av bevisste forsøk på å fremheve enkelte fysiske kjennetegn hos ulike arter ved hjelp av avl.  Nå kan vi for eksempel teste hunder for sykdomsskapende mutasjoner før de blir satt i  avl, og avle dem på måter som reduserer antallet valper som fødes med ulike sykdommer. Et annet eksempel er genterapi. Et bemerkelsesverdig genterapi-eksperiment ble utført på hunder som var født blinde på grunn av en genmutasjon som hindret produksjonen av et protein som var viktig for hundenes synsevne. Forskerne injiserte et virus som var tilført en frisk versjon av genet inn i hundenes øyne. Hos noen av hundene begynte cellene i øyet deretter å produsere en fungerende versjon av proteinet. I løpet av to uker begynte synet deres å forbedre seg, og forbedringen var permanent.

– Du konkluderer med at du er klar til å forestille deg en framtid hvor bioteknologi bringer håp og muligheter, ikke bekymring og frykt. Hva er forutsetningene for en slik framtid?

– Jeg konkluderte slik etter å ha besøkt laboratorier, gårder og andre steder hvor bioteknologi blir brukt aktivt. Der fikk jeg se at bioteknologien i seg selv ikke er bra eller dårlig, og at vi har valgmuligheter når det gjelder hvordan vi vil bruke den. Selv om vi åpenbart kan misbruke vår nye makt over dyrene, jobber mange forskere  med å finne ut hvordan vi kan bruke bioteknologien til å utrydde sykdom blant dyr eller hjelpe truede arter med å overleve. Det betyr ikke at bioteknologi er en mirakelkur som på vil løse alle våre problemer. Men bioteknologien er et kraftfullt nytt verktøy, og å avvise den betingelsesløst vil være et stort feilgrep.

Les mer:

Katten med selvlysende snute og de selvlysende GloFish-ene er laget med bruk av gener fra maneter. Les mer om selvlysende fisker og teknologien bak i GENialt 1/2013.

 

Milepæler for kloning av dyr:

1996: Sauen Dolly blir verdensberømt som det første pattedyret klonet fra en voksen celle.

2001: Første klonede katt, navngitt CC for Carbon Copy.

2001: En gaur (indisk bison) blir verdens første klonede utrydningstruede dyr, men dør etter to dager.

2001: Første klonede storfe

2005: Første klonede hund

2009: En pyreneisk steinbukk,  fra en art opprinnelig utryddet i 2000, blir verdens første utryddede dyr som blir klonet. Klonen lever kun i sju minutter.

 

 

 

 

Siden ble opprettet: 10.04.2013. Siden ble oppdatert: 03.06.2014

Relevante temasider

Flere nyheter

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

Hastig behandling av fosterdiagnostikk i Bioteknologirådet

18.05.2020

Frp, AP og SV foreslår i sitt «Bioteknologiforlik.. Les mer »

Sakskart til ekstraordinært møte i Bioteknologirådet 18. mai

15.05.2020

Tid:  Mandag 18. mai kl. 09.00-13.00 Sted: Digitalt møte,.. Les mer »

I GENialt: Ny milepel for CRISPR-teknologien

12.05.2020

For første gang i historien har genredigeringsteknologien CRISPR.. Les mer »

I GENialt: Doktor AI – muligheter og utfordringer

12.05.2020

I fremtidens helsevesen er datamaskiner legens nye kollega… Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter