06.06.2013

Bevaring av genetiske ressurser på Svalbard

Inngangen til frøhvelvet. Snødekt landskap i skumringslys.

Svalbard Globale frøhvelv fylte fem år i februar 2013. Det rommer nå et antall som tilsvarer mer enn 1/3 av de unike frøprøvene som finnes i verdens genbanker. Foto: Mari Tefre.

Mer enn 780 000 frøprøver fra mer enn 4000 arter ligger nedfryst inne i Platåfjellet utenfor Longyearbyen.

Av Ola Westengen i tidsskriftet GENialt

Det foregår en global redningsaksjon for det genetiske mangfoldet i verdens landbruksplanter. Svalbard Globale frøhvelv spiller en viktig rolle i det internasjonale nettverket av genbanker som bevarer dette mangfoldet i nedfryst form. Frøhvelvet har nå rundet fem år.

Fra en forsiktig begynnelse for 30 år siden, med bevaring av noen kasser nordiske frø i en gruvegang, er frøsamlingen i det spesialbygde frøhvelvet i dag verdens mest genetisk mangfoldige. Mer enn 780 000 frøprøver fra mer enn 4000 arter ligger nå katalogisert og lagret 130 meter inne i Platåfjellet utenfor Longyearbyen. Disse frøprøvene er sikkerhetskopier av frøprøver som bevares i konvensjonelle genbanker verden rundt. Vi har beregnet at for de kulturvekstene som egner seg for bevaring i genbanker, ligger allerede mer enn 1/3 av verdens unike frøprøver lagret i frøhvelvet. Slektene som hvete og ris tilhører, er begge representert med over 145 000 ulike sorter.

Grunnlaget for planteforedling

Den internasjonale innsatsen for å bevare sortsmangfoldet i kulturvekstene startet for alvor på 1960-tallet. I kjølvannet av suksessen med de høytytende sortene i den såkalte grønne revolusjonen i Asia og Latin-Amerika, slo toneangivende forskere alarm om at det genetiske mangfoldet i de tradisjonelle sortene stod i fare for å bli fortrengt og gå tapt for alltid. Forskerne påpekte at de tradisjonelle sortene og deres ville slektninger er uvurderlige genetiske ressurser for planteforedling. Selve grunnlaget for videre utvikling av landbruksplanter som er resistente for plantesykdommer og passende for ulike vekstmiljø og bruksområder var truet. Som en botaniker uttrykte det: “man tok steiner fra grunnmuren for å reparere taket”.

Bevaring av genressurser foregår nå både in situ, i sitt normale vekstmiljø, og ex situ, i genbanker. Bevaring in situ er viktig for å ta vare på den evolusjonære prosessen i plantepopulasjonene og mange viktige prosjekt pågår både for bevaring gjennom bruk (se for eksempel det norske genressurssenterets nettside plantearven.no) og for bevaring av viktige biodiversitets-“hotspots” for ville slektninger. I genbanker fryses den evolusjonære prosessen, bokstavelig talt, og selv om også bønder og kjøkkenhageentusiaster kan hente fram igjen gamle favorittsorter fra mange av dem, er formålet med genbanker i større grad å gjøre genressursene tilgjengelig for forskning og utvikling.

Grafikk med symboler for genbanker spredt over alle verdensdeler unntatt Antarktis.

Kartet viser de 53 genbankene som på femårsdagen i februar 2013 hadde frø i Svalbard Globale frøhvelv . Gule sirkler representerer internasjonale genbanker. Grønne er genbanker for én nasjon eller en del av en nasjon. Den røde sirkelen representerer frøhvelvet. Størrelsen på de gule og grønne sirklene står i forhold til antall sikkerhetsfrøprøver i hvelvet. Figuren er fra artikkelen i tidsskriftet PLOS ONE.

 

Sårbare genbanker

I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, finnes det i dag 1750 samlinger av genressurser globalt. I mange tilfeller er unike frøprøver av plantesorter, som kanskje ikke lenger eksisterer i landbruket eller i vill tilstand, bare lagret ett sted. Flere av disse unike samlingene ligger i områder som er sårbare for både menneskeskapte trusler og naturkatastrofer. De siste årene har vi sett flere eksempler på denne sårbarheten. Den nasjonale genbanken i Filippinene har i løpet av de siste seks årene blitt rammet av både syklon og brann, den egyptiske genbanken ble plyndret i kaoset som fulgte etter revolusjonen og det samme skjedde etter invasjonene i Irak og Afghanistan. Et siste dramatisk eksempel på sårbarheten er den internasjonale genbanken ICARDA i Syria, hvor både de ansatte og frøsamlingen er evakuert fra borgerkrigen. Den uvurderlige ICARDA-samlingen av frø fra det som ofte kalles landbrukets vugge, den fruktbare halvmåne i det gamle Mesopotamia, er for en stor del sikkerhetslagret på Svalbard og illustrerer dermed hvilken viktig rolle frøhvelvet spiller.

Frøhvelvet har fått stor medieoppmerksomhet i løpet av sine fem første år og pågangen av journalister fra hele verden er fremdeles stor. Det ble sagt at oppmøte av journalister i Longyearbyen til åpningen i 2008 var det største siden Amundsen forsvant i isødet i 1928, og frøhvelvet har figurert i både romaner og filmer. Slik har frøhvelvet blitt et symbol for genressurssaken og mange som aldri ellers ville hørt om saken, har nå en formening om hvorfor genetisk mangfold er viktig. Det er også noen mindre positive sider ved den store oppmerksomheten, slik som misforståelser som nok delvis skyldes tabloidisering, og klengenavnet “dommedagshvelvet”. Det er viktig å framheve at frøhvelvet ikke er en tidskapsel, men en del av et globalt nettverk av genbanker som sammen forsyner landbruket med genetiske ressurser. Frøhvelvet er ikke ment som en “quick-fix” for trusselen mot det genetiske mangfoldet, men som én komponent i en løsning som innebærer både in situ og ex situ bevaring i tråd med internasjonale avtaler. Det er også viktig å understreke at frøhvelvet fungerer som en bankboks. Ingen andre enn den genbanken som har sendt inn frøene kan få dem utlevert igjen.

Ikke genmodifiserte

Av spesiell interesse for leserne av GENialt er kanskje spørsmålet om det lagres frø av genmodifiserte planter i frøhvelvet. Svaret er at per i dag finnes det ingen slike frø der, og i gjeldene policy foreligger det heller ingen slike planer. Begrunnelsen for at det ikke er åpnet for lagring av GMO i frøhvelvet er både praktisk og vitenskapelig. På den praktiske siden er ikke hvelvet konstruert og utrustet i henhold til de krav genteknologiloven stiller til anlegg som oppbevarer GMO. Fra et vitenskapelig synspunkt ser det internasjonale rådet for driften av frøhvelvet det i dag ikke som en prioritet å bevare GMO-er, men rådet vil følge utviklingen og vurdere spørsmålet om det blir aktuelt i framtiden. Foreløpig er det bare media – og ikke genbanker eller forskere – som har vært interessert i spørsmålet om lagring av GMO-frø i hvelvet.

Som leserne vet, er det mye politikk i gener. Likevel fungerer frøhvelvet som et samlende prosjekt hvor frø fra genbanker fra Sør og Nord ligger lagret side ved side. Det gjenstår viktige hull som må tettes før vi kan si at verdens kulturarv i frø er lagret i sikkerhet på Svalbard, men en tredjedel på fem år må sies å være en god start.

___

Gjør opp status

Ola Westengen er prosjektkoordinator ved Svalbard Globale frøhvelv. I anledning frøhvelvets femårsjubileum presenterte han og to kollegaer en oversikt over beholdningen i tidsskriftet PLOS ONE. Dette er et vitenskapelig tidsskrift hvor artiklene ligger gratis tilgjengelig for alle.

Westengen O.T., Jeppson, S. og Guarino, L. 2013. Global Ex-Situ Crop Diversity Conservation and the Svalbard Global Seed Vault: Assessing the Current Status. PLoS ONE 8(5). http://dx.plos.org/10.1371/journal.pone.0064146

 

 

 

Siden ble opprettet: 06.06.2013. Siden ble oppdatert: 03.06.2014

Relevante temasider

Flere nyheter

Ny rapport: Hva mener norske forbrukere om genredigert mat?

02.04.2020

Er nordmenn klare for genredigert laks, hvete eller.. Les mer »

I GENialt: Genetikkens historie: Fra Gregor Mendel til dypsekvensering

31.03.2020

Fortsatt har vi mye igjen før vi forstår.. Les mer »

Ja til assistert befruktning for enslige

31.03.2020

Bioteknologiloven er i endring. 10. februar i år.. Les mer »

Bioteknologirådet avlyser åpne møter 19. mars, 26. mars og 23. april grunnet corona

11.03.2020

På grunn av coronaviruset utsetter vi inntil videre.. Les mer »

I GENialt: Miljø-DNA: Tar pulsen på naturen

09.03.2020

DNA i vannprøver og i jordprøver kan gi.. Les mer »

I GENialt: Korleis påverkar genar den psykiske helsa vår?

08.03.2020

Forskarane leitar etter samanhengen mellom genar og psykiske.. Les mer »

AVLYST: 16. april: Hva mener folk om CRISPR-mat?

06.03.2020

Hva mener folk i Norge om CRISPR/genredigert mat?.. Les mer »

På jobbjakt? Bioteknologirådet søkjer rådgivar i genteknologi til sekretariatet i Bergen

03.03.2020

Har du kunnskap om og vil jobbe med.. Les mer »

Petter Frost – ny direktør i Bioteknologirådet

03.03.2020

– Bioteknologi vil påvirke fremtiden for enkeltpersoner og.. Les mer »

AVLYST: Frokostmøte 19. mars: Vil fremtidens laks spise trær?

28.02.2020

Bioteknologi er sentral i det grønne skiftet og.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter