Mor og barn.
Foto: Scanstockphoto

 

Bioteknologinemnda oppfordrer til åpenhet om bruk av donorsæd og ber myndighetene utrede opprettelse av et register hvor barn unnfanget med anonym donor kan finne donorslektninger.

I en ny uttalelse om barn unnfanget med donorsæd oppfordrer Bioteknologinemnda helsemyndighetene om å mer aktivt formidle kunnskapen om at åpenhet om disse barnas opphavshistorie tidlig i livet skaper tryggere og mer stabile familier enn hemmelighold gjør. Nemnda ber også myndighetene om å utrede muligheten for å opprette en tjeneste hvor barn unnfanget med anonym donor kan registrere seg og bli satt i kontakt med sine donorslektninger, dersom det er gjensidig ønske om slik kontakt.

Mer enn hundre barn blir unnfanget med donorsæd i Norge hvert år. I tillegg gjennomfører et betydelig, men ukjent antall norske par og enslige befruktning med donorsæd i utlandet. Forskning om barn unnfanget med donorsæd viser at det er bra for disse barna, og også for deres familie, at de får vite historien om sitt opphav så tidlig som mulig. Denne kunnskapen bør være en sentral del av helsevesenets informasjon til og kontakt med par som gjennomfører assistert befruktning med donorsæd, mener Bioteknologinemnda.

Frem til 1. januar 2005 var norske sæddonorer anonyme. Verken barna som ble unnfanget ved hjelp av sæden, eller barnas foreldre hadde rett eller mulighet til å få vite hvem sæddonoren var. Etter 2005 er det ikke lenger mulig å gi sæd anonymt i Norge. Barn som er unnfanget ved hjelp av donorsæd etter 1. januar 2005, har etter at de har fylt 18 år rett til å få opplyst identiteten til sin genetiske far.

Barn født med anonym donor har ingen slik rett. I enkelte tilfeller kan imidlertid et donornummer være bevart i morens pasientjournal. Det er mulig at dette nummeret i noen tilfeller kan brukes til å finne andre som er unnfanget med sæd fra samme donor. Bioteknologinemnda ber derfor myndighetene om å utrede muligheten for å opprette en offentlig tjeneste hvor barn unnfanget med anonym donorsæd kan settes i kontakt med sine donorsøsken. Det kan også utredes hvorvidt det er praktisk mulig og/eller ønskelig for tjenesten å tilby å formidle kontakt med sæddonoren, forutsatt at slik kontakt er gjensidig ønsket fra begge parter. Dersom en slik tjeneste tilbys, er det viktig at den er frivillig å ta del i og at anonyme sæddonorer ikke på noen måte av-anonymiseres mot sin vilje eller presses til å tilkjennegi sin identitet.

Les hele uttalelsen her: Barn unnfanget med donorsæd: Biologisk og sosial tilhørighet