02.12.2013

Kreftvaksine godkjent

For første gang er en vaksine som bruker levende menneskeceller godkjent for bruk i Europa.

Av Rune Kjeken i tidsskriftet GENialt

Figur 1

1. Hvite blodceller, inkludert spesialiserte immunceller, tas ut fra pasienten.

Vaksinen, som markedsføres under navnet Provenge, fikk godkjenningen tidligere i høst. Den brukes til behandling av pasienter som allerede har prostatakreft, og det må produseres en tilpasset versjon av vaksinen for hver enkelt pasient. I motsetning til klassiske vaksiner som beskytter mot å bli syk, er dette en såkalt terapeutisk vaksine som bekjemper eksisterende sykdom.

Lærer opp immunsystemet

Ideen bak Provenge er å få pasientens egne immunceller å gjenkjenne og bekjempe kreft. Behandlingen starter med at en del av pasientens hvite blodceller blir hentet ut. Cellene blir så dyrket i to døgn i nærvær av et antigen, det vil si et stoff som immunsystemet kan bruke til å kjenne igjen sykdom. I dette tilfellet er antigenet et protein som det finnes mye av i prostatakreftceller, nemlig den sure fosfatasen PAP (engelsk: prostatic acid phosphatase). Når de aktiverte hvite blodcellene føres tilbake til pasienten er tanken at de skal stimulere immunsystemets T-celler, som er spesialiserte drepeceller, til å lete opp og drepe kreftceller som har antigenet.

Dyrt og komplisert

Figur 2

2. Immunceller blir dyrket sammen med PAP-antigen (et protein som finnes i prostatakreftceller). Immuncellene tar opp i seg PAP-antigenet og presenterer det på celleoverflaten.

Behandlingen med Provenge gjentas tre ganger med to ukers mellomrom. Dette innebærer mye logistikk ettersom cellene som tas ut av pasienten må sendes til et sentralt laboratorium for stimulering og så sendes tilbake til sykehuset for å gis til pasienten. Billig blir det heller ikke. I USA koster behandling med Provenge 93.000 dollar, men dekkes av de fleste helseforsikringselskapene. Hvordan norske myndigheter vil prioritere, gjenstår å se.

Framskritt, men ingen kur
En fordel ved nye typer målrettede immunterapier som Provenge er at de gjerne har færre bivirkninger enn tradisjonelle alternativer som stråling og cellegift. Men dessverre har behandling med Provenge ikke vist seg å kurere kreften, kun å gi forlenget overlevelse. I kliniske studier lever pasienter som får Provenge i gjennomsnitt vel fire måneder lengre enn kontrollgruppen. Imidlertid er det mye usikkerhet rundt disse tallene siden mange pasienter også fikk cellegift og det er vanskelig å skille effekten av de ulike typene behandling. Det pågår nå forsøk der en kombinerer Provenge med andre typer immunterapi. Blant annet forsøker man å bruke Ipilipumab som ”skrur av bremsene” på immunsystemet og dermed kan tenkes å forsterke effekten av Provenge.

Figur 3

3. Cellene gis tilbake til pasienten.

Figur 4

4. I kroppen finnes det fra før T-celler med ulike typer reseptorer som gjør at de gjenkjenner forskjellige antigener. De T-cellene som gjenkjenner PAP-antigen blir aktivert og formerer seg.

Figur 5

5. De aktiverte T-cellene søker opp og dreper kreftceller som har PAP-antigen.

 

 

Siden ble opprettet: 02.12.2013. Siden ble oppdatert: 02.12.2013

Relevante temasider

Flere nyheter

Ny episode av Biotekpodden

03.08.2020

I den siste utgaven av Biotekpodden snakker Liv.. Les mer »

Genteknologiloven i endring

26.06.2020

Reglene for GMO-legemidler og en mulighet for å.. Les mer »

Bioteknologiloven – hva ble endret?

25.06.2020

Mange og store endringer ble vedtatt da Stortinget.. Les mer »

Kan granlaksen erstatte soyalaksen? Webinar i to deler

22.06.2020

Hvor viktig er bioteknologi for det grønne skiftet?.. Les mer »

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter