25.02.2014

Antibiotika farvel?

Kyllinger i stort fjøs.

Store dyrebestander der dyrene lever tett, som på denne kyllinggården, er særlig utsatt for smitte. I en undersøkelse av norske kyllinger fant Veterinærinstituttet antibiotikaresistente bakterier i en tredel av kyllingfiletene. Foto: Scandinavian Stockphoto

Antibiotikaresistens utgjør en økende trussel mot helse, dyrehold og matproduksjon.

Av Rune Kjeken og Hallvard Kvale i tidsskriftet GENialt

Oppdagelsen av antibiotika for mer enn 70 år siden revolusjonerte muligheten for medisinsk behandling. Nå blir stadig flere sykdomsframkallende bakterier motstandsdyktige mot antibiotika. I Europa alene regner man med at 25 000 personer årlig dør av infeksjoner som skyldes antibiotikaresistente bakterier.

Naturlig fenomen

Antibiotikaresistens er ikke et nytt og menneskeskapt fenomen. Gjennom historien har det foregått et slags evigvarende våpenkappløp mellom ulike typer mikrober. Noen mikrober har begynt å produsere antibiotika for å ta livet av sine konkurrenter. Samtidig har de også måttet utvikle antibiotikaresistens som en forsvarsmekanisme. Naturlig forekommende antibiotika kan ha oppstått for så mye som to milliarder år siden. I 2011 oppdaget forskere bakterier med resistens mot flere typer antibiotika i 30 000 år gamle sedimenter i permafrosten i Alaska.

Grafikk: De resistente bakteriene tar over.

De resistente bakteriene tar over. Enkelte bakterier har resistensgener som gir toleranse mot antibiotika. Når en bruker antibiotika, vil de resistente bakteriene overleve og gi opphav til en ny bestand hvor alle bakteriene har resistensgener. I fravær av antibiotika vil resistensgener ha en tendens til å bli mindre vanlige fordi det koster energi å kopiere det ekstra DNA-et hver gang bakterien deler seg. Denne prosessen er gjerne veldig langsom.

Overføres mellom bakterier

Dersom man bruker mye antibiotika, vil resistensproblemet øke (se figur). Én mulig løsning er å bytte til nye typer antibiotika, men på sikt vil bakteriene uunngåelig utvikle resistens også mot disse medikamentene. Bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika, kalles multiresistente. Det er for tiden også svært få nye typer antibiotika under utvikling, noe som gjør situasjonen enda mer bekymringsfull. Hyppig bruk av bredspektret antibiotika, altså medikamenter som virker på mange forskjellige bakterietyper, bidrar til å forsterke resistensproblemet. Likevel er det nærmest normen i enkelte søreuropeiske land.

Økende resistens i Norge

– Antibiotikabruken er svært mye lavere i Norge enn i de fleste andre europeiske land, sier professor Gunnar Skov Simonsen, som leder Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM). Allikevel øker antibiotikabruken og resistensproblemene også i Norge. Både multiresistent tuberkulose, multiresistente tarmbakterier og multiresistent gonoré er påvist her i landet. Antallet meldte tilfeller av såkalte MRSA-bakterier (en type resistente bakterier, se ramme) økte ifølge NORM med fjorten prosent fra 2011 til 2012. Økende turisme og matimport gjør at det er vanskelig å holde resistente bakterier ute av landet. Det er allikevel viktig å beholde den restriktive nasjonale antibiotikapolitikken, er ekspertene enige om.

– Selv i en globalisert verden har lokale tiltak stor effekt, påpeker Skov Simonsen. Han viser til at antallet tilfeller av MRSA-bakterier i Norge fortsatt bare er en brøkdel av i Sør-Europa.

Grafikk: Bakterier kan utveksle resistensgener.

Bakterier kan utveksle resistensgener. Her ser vi at et resistensgen vist med rød farge overføres til andre bakterier slik at også de blir resistente. En av bakteriene har fra før et annet resistensgen vist med blå farge. Den blir multiresistent (motstandsdyktig mot flere typer antibiotika) etter genoverføringen.

Resistens blant dyr

Antibiotikaresistens blant dyr er en potensielt alvorlig trussel både mot verdens matforsyning og mot helsen hos dyr og mennesker. I 1995 ble det forbudt å bruke antibiotika som vekstfremmende middel på norske husdyr. I kyllingproduksjon er det imidlertid tillatt å bruke koksidiostatika som fôrtilsetning. Koksidiostatika er parasittmidler som kan ha en viss antimikrobiell effekt. Tross forbudet mot antibiotika til annet enn medisinsk bruk, finnes problemer med antibiotikaresistens også i norsk landbruk. I 2011 påviste Veterinærinstituttet antibiotikaresistente E. coli-bakterier i 43 prosent av slaktekyllingene de undersøkte. Bakteriene var ESBL-produserende, det vil si at de lager stoffer som hemmer effekten av de vanligste typene antibiotika (se ramme).

– Vi tror ESBL-bakteriene har kommet til Norge via avlsdyr. Den norske fjørfeindustrien er avhengig av avlsdyr fra utlandet, sier Anne Margrete Urdahl, som er forsker ved Veterinærinstituttet.

Kommer inn på kjøkkenet

Hun understreker at dyrehelse og menneskehelse må ses i sammenheng, blant annet fordi mennesker spiser kjøtt fra dyr. En tredel av kyllingfiletene Veterinærinstituttet undersøkte i 2012, inneholdt ESBL-bakterier.

– Det er ingen tvil om at slike bakterier kommer inn på kjøkkenet vårt. Og selv om disse bakteriene ikke nødvendigvis er farlige for mennesker, kan de overføre resistensen til andre bakterier når de har kommet inn i kroppen.

Det er også påvist MRSA-bakterier i flere grisebesetninger på Østlandet og i Rogaland. MRSA-bakteriene i norske griser er sannsynligvis importert via mennesker, sier Urdahl. Problemet er ikke begrenset til industriell dyreproduksjon. Også Fido og Gråpus kan være utsatt.

– De siste årene er det gjort flere funn av svært multiresistente bakterier hos kjæledyr i Norge. Dette er særlig bekymringsfullt når vi tenker på at kjæledyr og mennesker ofte har nær kontakt med hverandre, sier Urdahl.

Suksess i oppdrettsnæringen

Mens totalt 13 prosent av antibiotikaen som brukes i Norge, går til landdyr og fisk, anslås det at mellom 50 og 65 prosent av all antibiotika globalt brukes på dyr. Den norske fiskeoppdrettsnæringen blir ofte trukket fram som et eksempel til etterfølgelse. På midten av 1980-tallet var forbruket av antibiotika til norsk oppdrettsfisk svært høyt. Mindre enn tretti år senere er produksjonen i norske oppdrettsanlegg tjuedoblet, mens antibiotikaforbruket er redusert til rundt én prosent av nivået fra 1980-tallet. Dette skyldes i stor grad økt bruk av vaksiner.

Men selv om de fleste mottiltakene mot resistens blant dyr er velkjente, er mange av dem kostbare, forteller Urdahl:

– En restriktiv politikk med begrenset bruk av bredspektret antibiotika er viktig. I tillegg vil mindre dyrebestander og lavere dyretetthet redusere mulighetene for smittespredning. Men om slike tiltak skal iverksettes, må forbrukerne være forberedt på å betale mer for maten.

 

———————————

Fakta:

MRSA-bakterier (meticillinresistente Staphylococcus aureus) er gule stafylokokker som er resistente mot en rekke vanlige typer antibiotika. Gule stafylokokker er en vanlig type bakterier vi har på huden, men de kan gi alvorlige infeksjoner for eksempel i forbindelse med nedsatt immunforsvar, åpne sår og lignende.

ESBL-bakterier (ekstendert spektrum betalaktamase) er en samlebetegnelse for flere typer bakterier med bestemte resistensmekanismer mot antibiotika, blant annet kan tarmbakterier som Salmonella og E. coli ha denne formen for resistens. ESBL-bakterier lager stoffer som hemmer virkningen av de vanligste typene av antibiotika.

Kilde: Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet

 ———————————

Tiltak mot antibiotikaresistens:

Smittevern: Bedre rutiner for hygiene, inkludert alt fra håndvask til isolasjon av syke, bidrar til å hindre spredningen av bakterier.

Vaksiner: Trolig det mest effektive våpenet mot smittsomme mikrober. For mange sykdommer er det imidlertid ikke utviklet vaksiner.

Rent vann: Mage- og tarminfeksjoner på grunn av urent vann er hovedårsaken til antibiotikabruk i utviklingsland.

Probiotika: Uskadelige bakterier som beskytter oss ved å utkonkurrere sykdomsframkallende bakterier. Probiotika kan også benyttes til å gjenopprette bakterieflora i tarmen etter antibiotikabehandling eller sykdom.

Bakteriofager: Virus som angriper bakterier. Har vært lite brukt, bortsett fra i enkelte østeuropeiske land. Nå er det fornyet interesse for bakteriofager til bruk i behandling.

Siden ble opprettet: 25.02.2014. Siden ble oppdatert: 03.04.2014

Relevante temasider

Flere nyheter

Nytt GENialt!

16.12.2019

I årets siste utgave av GENialt spør vi blant.. Les mer »

Her er regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven

13.12.2019

Fredag 13. desember la regjeringen fram forslag til.. Les mer »

Sjå video: Gentestar av barn på nettet – fritt fram for nysgjerrige foreldre?

11.12.2019

  Tid: 10.12.2019, kl. 9.30-11.30 Stad: Litteraturhuset i.. Les mer »

Gentester av barn på nettet: Fritt fram for nysgjerrige foreldre?

14.11.2019

Det er enkelt å bestille gentester av barn.. Les mer »

Conference in Oslo 23. april: DNA in police work: New methods, new challenges?

13.11.2019

  Pictures taken from the artist Heather Dewey-Hagborg´s.. Les mer »

Se video: Genetikkforedrag med Knut Erik Berge

12.11.2019

Vi strømmer direkte fra foredrag om genetikkens historie.. Les mer »

Ole Johan Borge slutter som direktør i Bioteknologirådet

11.11.2019

Etter snart fire år i jobben som direktør.. Les mer »

Kraftig summing rundt genmodifisert mygg i Brasil

21.10.2019

Kan forsøk med genmodifisert mygg for å bekjempe.. Les mer »

Se video: Frokostforedrag om gener, psykisk sykdom og personlighetstrekk

15.10.2019

Her kan du se opptak av Ole Andreassen.. Les mer »

Hold av datoen: Bioteknologidagen 2020

14.10.2019

Hva skjedde på bioteknologifeltet i 2019? Hva vil.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter