04.02.2014

Surt, men sant: Ny superenkel metode for å lage stamceller

Museembryo med STAP-celler merket med et fluoriserende protein. En av testene på at en stamcelle kan gi opphav til alle mulige celletyper er å injisere den i et tidlig embryo som bare inneholder noen få celler. Dersom vi finner etterkommere etter stamcellen i alle typer vev senere i fosterutviklingen, viser dette at stamcellen er pluripotent.

Museembryo med STAP-celler merket med et fluoriserende protein. En av testene på at en stamcelle kan gi opphav til alle mulige celletyper er å injisere den i et tidlig embryo som bare inneholder noen få celler. Dersom vi finner etterkommere etter stamcellen i alle typer vev senere i fosterutviklingen, viser dette at stamcellen er pluripotent. Foto: Riken Institute.

En japansk forskergruppe har funnet en ny og forbausende enkel metode for å lage stamceller: 30 minutter pH-sjokk er det som skal til. Oppdagelsen kan åpne opp for enkel og raskere bruk av persontilpassede stamceller til medisinsk behandling, og utfordrer dessuten dagens forståelse av hvordan reparasjon foregår i kroppen.

 

Av Rune Kjeken i tidsskriftet GENialt

I 2012 fikk japaneren Shinya Yamanaka Nobelprisen i medisin for oppdagelsen av hvordan man kan omdanne spesialiserte hudceller til såkalte pluripotente stamceller.

Slike celler har den unike egenskapen at de kan gi opphav til alle kroppens ulike celletyper. Normalt finnes pluripotente stamceller bare veldig tidlig på fosterstadiet (i blastocysten).

Ved å introdusere fire gener kan man omdanne spesialiserte hudceller til pluripotente stamceller, oppdaget Yamanaka i 2006. Oppdagelsen av slike induserte pluripotente stamceller (iPSCs) åpnet muligheten for at man nå kan produsere stamceller for medisinsk behandling ved å hente celler fra pasienten selv. Dermed omgår en både problemer med avstøtning av fremmed vev og etiske dilemmaer knyttet til bruk av befruktede egg. Den første testen med bruk av iPSCs er planlagt i år. Cellene skal injiseres i øyet på pasienter i et forsøk på å kurere en type blindhet.

Ny superenkel metode: STAP

Nå har en annen japansk forskningsgruppe funnet en enda enklere metode for å lage stamceller. Et enkelt sjokk i form av lav pH (altså et surt miljø) eller mekanisk stress ved at cellen skvises gjennom et trangt rør kan «tilbakestille» ulike kroppsceller til pluripotente stamceller. Metoden som blir beskrevet i to artikler i tidsskriftet Nature kalles STAP (stimulus triggered acquisition of pluripotency), og er både enklere, raskere og mer effektiv en iPSCs. Mens iPSCs-metoden gjerne tar mer enn fire uker og har en suksessrate på rundt 1 % tar STAP-metoden noen få dager og omvandler rundt 8 % av cellene. Foreløpig er det bare publisert data der metoden er brukt på celler fra nyfødte mus, men ifølge upubliserte data omtalt i flere medier skal metoden også virke på celler fra voksne aper. Dermed er det sannsynlig at en også vil lykkes med å lage humane stamceller på samme måte.

Ctr+Alt+Del også i kroppen?

At ferdig utviklete celler enkelt kan tilbakestilles ved kjemisk eller mekanisk stress har fått forskere til å lure på om prosessen også kan skje i kroppen som en del av naturlige reparasjonsmekanismer ved skade. Hittil har en trodd at all fornyelse av kroppens celler skjer ved at et lite antall strategisk plasserte stamceller deler seg og danner nye celler, for eksempel hud eller muskelceller. Men kanskje kan alle celler «tilbakestilles» til stamceller for så å dele seg og danne ulike celletyper som behøves for å bygge opp skadet vev?

Perfekt kloning av mennesker?

En svært overaskende egenskap ved STAP-celler er at de ikke bare pluripotente, dvs. at de kan danne alle celletyper i kroppen; de er totipotente, noe som betyr at de også kan danne de cellene som gir opphav til fosterets del av morkaken. Dette kan bety at STAP-celler som implanteres i en livmor kan gi opphav til et nytt individ genetisk identisk med individet cellene ble tatt fra. Hittil har kloning blitt gjort ved å overføre en cellekjerne fra en kroppscelle til en tom eggcelle. Siden donoregget også inneholder mitokondrielt DNA er det her ikke snakk om en «perfekt» kopi. Ved STAP-teknikk behøves ikke noe egg i det hele tatt. Forskerne bak prosjektet understreker imidlertid at målet ikke er å klone mennesker, men å ta kontroll over disse tidlige stamcellene for å få dem til å danne ulike typer vev som kan brukes i forskning og behandling.

Referanser:

Haruko Obokata m.fl.: Stimulus-triggered fate conversion of somatic cells into pluripotency. Nature, 30. januar 2014.

Haruko Obokata m.fl.: Bidirectional developmental potential in reprogrammed cells with acquired pluripotency. Nature, 30. januar 2014.

 

Siden ble opprettet: 04.02.2014. Siden ble oppdatert: 13.02.2014

Relevante temasider

Flere nyheter

I GENialt: DNA i politietterforskning

21.09.2020

De som har brukt sommeren til å se.. Les mer »

Ukens gjest: Synne Lerhol

16.09.2020

Har du fått med deg den siste utgaven.. Les mer »

Webinar 23.-25. September: DNA in police work: New methods, new challenges?

01.07.2020

  Pictures taken from the artist Heather Dewey-Hagborg´s.. Les mer »

Genteknologiloven i endring

26.06.2020

Reglene for GMO-legemidler og en mulighet for å.. Les mer »

Bioteknologiloven – hva ble endret?

25.06.2020

Mange og store endringer ble vedtatt da Stortinget.. Les mer »

Kan granlaksen erstatte soyalaksen? Webinar i to deler

22.06.2020

Hvor viktig er bioteknologi for det grønne skiftet?.. Les mer »

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter