07.06.2016

Regulering av mikroorganismar bør vurderast

KH_bredde_web

Styresmaktene bør vurdere om transplantasjon av tarmbakteriar og andre mikroorganismar bør regulerast som ei medisinsk behandling, meiner Bioteknologirådet.

Mikroorganismar som bakteriar og sopp dekkjer mesteparten av overflatene inni og utanpå kroppen vår. Den totale populasjonen av mikroorganismar hos ein person blir kalla mikrobiotaen.

Desse mikroorganismane utfører ei rekkje oppgåver som er viktige for god helse. Nyare forsking viser at mikrobiotaen påverkar helsa vår på komplekse og ikkje alltid kjende måtar, mellom anna når det gjeld overvekt, type 2-diabetes, tarm- og leverkreft, leddgikt, hjarte- og karsjukdommar, astma, irritabel-tarm-syndrom og Crohns sjukdom.

Med denne nye forståinga av kva mikrobiotaen har å seie for helsa vår, har det også komme stadig fleire behandlingsmetodar. Mellom anna har overføring av avføring frå ein frisk donor til ein sjuk mottakar for å etablere ny tarmflora (såkalla fekal mikrobiotatransplantasjon, forkorta FMT) vist seg å ha god effekt for enkelte sjukdommar. FMT fører likevel med seg ein mogleg risiko for å overføre infeksjonssjukdommar som hiv eller salmonella frå donor til mottakar. Verken i Noreg eller i Europa er det enno endeleg avklart korleis ein skal regulere fekal mikrobiotatransplantasjon i lovverket.

Fordi tilgangen til FMT i helsevesenet dei fleste stader er avgrensa, kombinert med det faktumet at prosedyren er relativt enkel, har privatpersonar i fleire land begynt å utføre behandlinga heime. Da må forbrukaren sjølv undersøkje bakgrunnen til donoren.

I ein ny fråsegn tilrår Bioteknologirådet at styresmaktene bør vurdere om ein bør lovregulere medisinsk behandling som er retta mot mikrobiotaen, slik som fekal mikrobiotatransplantasjon.

– Det er gledeleg at denne typen behandling ser ut til å kunne ha eit stort potensial mot fleire ulike sjukdommar. No er det viktig å få på plass eit tydeleg regelverk, av omsyn til pasientar, produsentar og helsevesenet. Vi må unngå ein situasjon som vi har sett i enkelte andre land, der nokre pasientar prøver å gjennomføre slik behandling på seg sjølv, utan fagleg kvalitetssikring, seier Bioteknologirådets leiar Kristin Halvorsen. Ho legg til at Bioteknologirådet gjerne bidreg til vidare konstruktiv diskusjon rundt denne problemstillinga.

Klikk her for å lese heile fråsegna om forsking på og medisinsk behandling av mikrobiotaen.

Les meir om mikrobiotaen i magasinet vårt GENialt: Din bedre, verre halvdel

 

Pressekontakt: Kommunikasjonssjef Hallvard Kvale, tlf. 976 900 76 eller epost hk[at]bioteknologiradet.no.

Siden ble opprettet: 07.06.2016. Siden ble oppdatert: 07.06.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Offentleg utval om genteknologi

18.11.2020

Regjeringa har oppnemnd eit utval som skal greie.. Les mer »

Kronikk – Svangerskapsomsorg, tidlig ultralyd og den nye fosterdiagnostikken: Fem råd fra Bioteknologirådet

18.11.2020

Bioteknologiloven er en av Norges mest kontroversielle lover… Les mer »

BIOTEK 2020 – Hva nå?

17.11.2020

Rådet for legeetikk arrangerer i samarbeid med Bioteknologirådet.. Les mer »

I GENialt: Bidronningens hemmeligheter

21.10.2020

Hva vi putter i oss av mat, er.. Les mer »

I GENialt: Enkel blodprøve – kompliserte spørsmål

18.10.2020

Teknologien rundt analyse av fosterets DNA gir oss.. Les mer »

Sakskart til møte i Bioteknologirådet 16. oktober

15.10.2020

Tid: Fredag 16. oktober 2020 kl. 09.00-11.30 Sted: Sted: Digitalt,.. Les mer »

I GENialt: Genredigerte bananer – fremtiden for afrikanske bønder?

12.10.2020

Bananene på 1950-tallet smakte annerledes enn de vi.. Les mer »

Nobelpris til Charpentier og Doudna – CRISPR

07.10.2020

Årets Nobelpris i kjemi går til franske Emmanuelle.. Les mer »

I GENialt: Nye pingviner – nye gener

05.10.2020

I Akvariet i Bergen blir det stadig født.. Les mer »

I GENialt: DNA i politietterforskning

21.09.2020

De som har brukt sommeren til å se.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter