07.06.2016

Regulering av mikroorganismar bør vurderast

KH_bredde_web

Styresmaktene bør vurdere om transplantasjon av tarmbakteriar og andre mikroorganismar bør regulerast som ei medisinsk behandling, meiner Bioteknologirådet.

Mikroorganismar som bakteriar og sopp dekkjer mesteparten av overflatene inni og utanpå kroppen vår. Den totale populasjonen av mikroorganismar hos ein person blir kalla mikrobiotaen.

Desse mikroorganismane utfører ei rekkje oppgåver som er viktige for god helse. Nyare forsking viser at mikrobiotaen påverkar helsa vår på komplekse og ikkje alltid kjende måtar, mellom anna når det gjeld overvekt, type 2-diabetes, tarm- og leverkreft, leddgikt, hjarte- og karsjukdommar, astma, irritabel-tarm-syndrom og Crohns sjukdom.

Med denne nye forståinga av kva mikrobiotaen har å seie for helsa vår, har det også komme stadig fleire behandlingsmetodar. Mellom anna har overføring av avføring frå ein frisk donor til ein sjuk mottakar for å etablere ny tarmflora (såkalla fekal mikrobiotatransplantasjon, forkorta FMT) vist seg å ha god effekt for enkelte sjukdommar. FMT fører likevel med seg ein mogleg risiko for å overføre infeksjonssjukdommar som hiv eller salmonella frå donor til mottakar. Verken i Noreg eller i Europa er det enno endeleg avklart korleis ein skal regulere fekal mikrobiotatransplantasjon i lovverket.

Fordi tilgangen til FMT i helsevesenet dei fleste stader er avgrensa, kombinert med det faktumet at prosedyren er relativt enkel, har privatpersonar i fleire land begynt å utføre behandlinga heime. Da må forbrukaren sjølv undersøkje bakgrunnen til donoren.

I ein ny fråsegn tilrår Bioteknologirådet at styresmaktene bør vurdere om ein bør lovregulere medisinsk behandling som er retta mot mikrobiotaen, slik som fekal mikrobiotatransplantasjon.

– Det er gledeleg at denne typen behandling ser ut til å kunne ha eit stort potensial mot fleire ulike sjukdommar. No er det viktig å få på plass eit tydeleg regelverk, av omsyn til pasientar, produsentar og helsevesenet. Vi må unngå ein situasjon som vi har sett i enkelte andre land, der nokre pasientar prøver å gjennomføre slik behandling på seg sjølv, utan fagleg kvalitetssikring, seier Bioteknologirådets leiar Kristin Halvorsen. Ho legg til at Bioteknologirådet gjerne bidreg til vidare konstruktiv diskusjon rundt denne problemstillinga.

Klikk her for å lese heile fråsegna om forsking på og medisinsk behandling av mikrobiotaen.

Les meir om mikrobiotaen i magasinet vårt GENialt: Din bedre, verre halvdel

 

Pressekontakt: Kommunikasjonssjef Hallvard Kvale, tlf. 976 900 76 eller epost hk[at]bioteknologiradet.no.

Siden ble opprettet: 07.06.2016. Siden ble oppdatert: 07.06.2016

Relevante temasider

Flere nyheter

Ny episode av Biotekpodden

03.08.2020

I den siste utgaven av Biotekpodden snakker Liv.. Les mer »

Genteknologiloven i endring

26.06.2020

Reglene for GMO-legemidler og en mulighet for å.. Les mer »

Bioteknologiloven – hva ble endret?

25.06.2020

Mange og store endringer ble vedtatt da Stortinget.. Les mer »

Kan granlaksen erstatte soyalaksen? Webinar i to deler

22.06.2020

Hvor viktig er bioteknologi for det grønne skiftet?.. Les mer »

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter