08.09.2017

Forskere sår tvil om embryostudie

Embryo med nål

Foto: iStock

Konklusjonene i omdiskutert studie hvor sykdomsanlegg ble fjernet fra embryoer kan være feil, mener forskergruppe.

Av Sigrid Bratlie

Tidligere i sommer sprakk nyheten om at amerikanske forskere hadde brukt genredigeringsmetoden CRISPR til å reparere en sykdomsgivende genfeil i menneskeembryoer. Resultatene var oppsiktsvekkende – de lyktes med å reparere genfeilen i omtrent halvparten av de syke embryoene, uten utilsiktede endringer andre steder i arvestoffet. Studien ble publisert i Nature, ett av de mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftene i verden. Den fikk mye medieoppmerksomhet, både fordi slik forskning gir håp om å kunne behandle flere sykdommer som det i dag ikke finnes noen kur mot, og fordi denne typen embryoforskning er etisk omstridt.

Nå, noen uker senere, har en gruppe andre forskere gått ut med en advarsel om at konklusjonene i studien kan ha vært feil. De mener det av tekniske og biologiske årsaker er usannsynlig at genfeilen faktisk ble reparert, i hvert fall på den måten som var skissert i Nature-artikkelen. Embryoene i studien fikk genfeilen fra en sæddonor som var bærer av sykdommen. Forskerne bak studien hevdet denne genfeilen ble reparert ved at den friske genkopien fra mor ble brukt som mal til å reparere genfeilen fra mannen. DNA fra egg og sperm holdes imidlertid adskilt i hver sin ende av embryoet, omsluttet av hver sin membran i det tidsrommet reparasjonen skal ha funnet sted, påpeker kritikerne.

De mener derfor det mangler en biologisk sannsynlig forklaring på hvordan dette kan foregå. I tillegg stiller de spørsmål ved anslaget over antallet reparerte embryoer, som ble gjort ved å anta at embryoer som ikke hadde genfeilen måtte ha blitt reparert. Med metoden som ble brukt kan det imidlertid ikke utelukkes at gensekvensen som inneholdt genfeilen ble klippet helt bort, fremfor å bli reparert. I så fall ville embryoene ha vært svært utsatt for sykdom eller skade dersom de hadde blitt brukt til å starte en graviditet.

Basert på dataene som foreligger kan hverken de opprinnelige konklusjonene eller innvendingene i etterkant utelukkes. Inntil studien gjentas, med enda mer detaljerte undersøkelser, vil vi derfor ikke få et endelig svar. Utviklingen på feltet, der forskning med genredigering på menneskeembryoer blir stadig mer utbredt, tilsier at vi kanskje ikke må vente så lenge.

Siden ble opprettet: 08.09.2017. Siden ble oppdatert: 14.09.2017

Relevante temasider

Flere nyheter

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

Hastig behandling av fosterdiagnostikk i Bioteknologirådet

18.05.2020

Frp, AP og SV foreslår i sitt «Bioteknologiforlik.. Les mer »

Sakskart til ekstraordinært møte i Bioteknologirådet 18. mai

15.05.2020

Tid:  Mandag 18. mai kl. 09.00-13.00 Sted: Digitalt møte,.. Les mer »

I GENialt: Ny milepel for CRISPR-teknologien

12.05.2020

For første gang i historien har genredigeringsteknologien CRISPR.. Les mer »

I GENialt: Doktor AI – muligheter og utfordringer

12.05.2020

I fremtidens helsevesen er datamaskiner legens nye kollega… Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter