12.09.2018

1. nov.: DNA i politiarbeid. Nye metoder, nye problemstillinger

 

etterforskere på åsted

Foto: iStock.

Ny DNA-teknologi kan gi politiet flere muligheter i etterforskningen. Hva er ulempene? Hvordan bør teknologien brukes i Norge?

DNA-analyser er et viktig verktøy i politiarbeid. Metoden brukes til å identifisere personer, og har vist sin nytte ved å gi flere oppklaringer og færre henleggelser. DNA-beviset bidrar også til økt rettsikkerhet.

De siste årene har det kommet nye DNA-teknikker som kan være nyttig i politiets arbeid. Blant disse er gentester av biologiske spor som kan gi opplysninger om alder, hudfarge og andre trekk ved hvordan en ukjent person kan se ut. En annen ny mulighet er å gjøre utvidet søk etter slektninger av personer i politiets DNA-register. Begge metodene har ført til at saker i utlandet har blitt løst.

I tillegg til enkelte delstater i USA, er Nederland ett av få land som har lovregulert og tatt i bruk noen av disse nye metodene. Hva skal Norge velge?

På dette møtet vil sentrale fagfolk diskutere både mulig nytte og utfordringer ved de nye teknologiene.

Tid: Torsdag 1. november kl. 13-15.30
Sted: Oslo, Gamle festsal, Urbygningen Universitetet i Oslo, Karl Johans gate 47 (kart her)
Arrangør: Bioteknologirådet

Gratis og åpent for alle. Påmelding her

Ordstyrer: Kristin Halvorsen, leder av Bioteknologirådet

Innledere og panel:

Erik Natås Hanssen, spesialingeniør og sakkyndig, Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo Universitetssykehus (OUS)

Thomas Berg, førsteamanuensis, Rettsgenetisk senter, UiT, Norges arktiske universitet

Daniel Kling, forsker, Rettsgenetisk slektskap og identitet / Avdeling for Rettsmedisinske fag, OUS

Tor Kjetil Kallmyr, politioverbetjent, voldsseksjonen, Taktisk etterforskningsavdeling i Kripos

Guri Lenth, førstestatsadvokat, Riksadvokatens kontor

Bente Mevåg, fagdirektør, Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS

Heidi Mork Lomell, professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo

Andreas Tillmar, docent i forensisk genetik ved Linköpings universitet og rettsgenetiker ved Rättsmedicinalverket

Les mer: Bioteknologirådets uttalelse om nye metoder (1.11.2018)

Les mer: Gentester – politiets nye våpen? 

Siden ble opprettet: 12.09.2018. Siden ble oppdatert: 02.11.2018

Relevante temasider

Flere nyheter

Genteknologiloven i endring

26.06.2020

Reglene for GMO-legemidler og en mulighet for å.. Les mer »

Bioteknologiloven – hva ble endret?

25.06.2020

Mange og store endringer ble vedtatt da Stortinget.. Les mer »

Kan granlaksen erstatte soyalaksen? Webinar i to deler

22.06.2020

Hvor viktig er bioteknologi for det grønne skiftet?.. Les mer »

Biotekpodden – en podcast om bioteknologi

30.05.2020

Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye.. Les mer »

– Norge har fått en ny, modernisert bioteknologilov

26.05.2020

– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett.. Les mer »

I GENialt: Ønskjer du deg eit sjølvlysande juletre?

19.05.2020

Då må du nok smøre deg med tolmod… Les mer »

I GENialt: Cellefabrikker som lager rullebaner, medisiner og mat

19.05.2020

Bakterier og sopp er arbeidere som jobber døgnet.. Les mer »

I GENialt: Hva vet vi om helserisiko for barna etter assistert befruktning?

19.05.2020

Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En.. Les mer »

I GENialt: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige – hva står på spill?

19.05.2020

Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si.. Les mer »

Hastig behandling av fosterdiagnostikk i Bioteknologirådet

18.05.2020

Frp, AP og SV foreslår i sitt «Bioteknologiforlik.. Les mer »

© 2020 Bioteknologirådet. | Design: Tank - Utviklet av: Spekter